Studie: Eldre får det bedre når de trapper ned medisinbruken

Fra hjemmesykepleien åpen omsorg i Onsøy kommune. Sykepleier Grethe Henriksen og en pasient.
FOR MANGE PILLER: Hjemmeboende eldre kan stå på over15 reseptbelagte medisiner i løpet av et år, viser en analyse fra Folkehelseinstituttet.

En norsk studie av eldre som ved oppstart brukte nesten ti ulike legemidler hver, viser at livskvaliteten økte når de kuttet ned bruken av medisiner.

Studien startet i 2015, med 174 eldre over 70 år fordelt på en kontrollgruppe, og en gruppe som fikk medisinbruken sin vurdert og justert i samarbeid med geriater, skriver Aftenposten. Studien er publisert i JAMA Internal Medicine.

– Nesten halvparten av de eldre som fikk medisinene sine vurdert, opplevde det samme: betydningsfull økning i livskvalitet, sier Rita Romskaug, førsteforfatter og lege ved geriatrisk avdeling, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Studien er veiledet av professor Torgeir Bruun Wyller.

10 minus 2,5 medisiner

I snitt fikk deltakerne skrevet ut nesten ti ulike legemidler hver da de ble med i studien. Det ble fjernet 224 legemidler fra reseptlista til de 87 som fikk gikk til geriater, altså rundt 2,5 medisiner i snitt.

Romskaug mener en nøyaktig gjennomgang av hver enkelt medisin er nødvendig for hver pasient.

Norske fastleger er pålagt å ta en årlig gjennomgang av legemidlene for pasienter de har som bruker mer enn fire legemidler per dag.

Les også: Peker ut seks typer uro hos demente, en av dem skyldes medisiner

Analyser fra Folkehelseinstituttet viser at om lag 76 000 hjemmeboende eldre i 2017 fikk utlevert minst 15 legemidler hver på resept. 570 000 hjemmeboende eldre fikk fem eller flere legemidler på resept hver i løpet av året. I tillegg tar mange ikke reseptbelagte tilskudd og midler.

Les også: Overmedisinering: Sykepleierne har en voldsom makt

Vet ikke nok om virkning

Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard i Oslo sier til avisen at eldre mennesker udiskutabelt får for mye medisiner, og at det rammer mange eldre, fordi man ikke vet nok om hvordan medisinene virker sammen.

Les også Sykepleiens temautgave Pillenes pris

Les også:

En god samtale kan være medisinen som virker

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Beboer Ernst Eriksen.
PILLER ELLER TID: Terskelen senkes stadig for hva som defineres som sykdom. Jeg tror det er viktig at også vi sykepleiere, uansett hvor vi jobber, reflekterer over dette, skriver Cecilie Ann Molvik Markvoll i dette innlegget. Bilder er fra en tidligere reportasje i Sykepleien.

Ved noen tilstander er det åpenbart hvilken hjelp vi som sykepleiere skal gi. Å møte pasienters vonde erfaringer og følelser kan være atskillig vanskeligere, skriver hjemmesykepleier Cecilie Ann Molvik Markvoll.

Vi er travle individualister i Norge. Jeg kan huske at vi allerede på barneskolen ble introdusert for begrepet «selvrealisering». For de fleste innebærer det utdanning og yrkesvalg, banklån, hjem, barn og karriere. Vi bryr oss først og fremst om oss selv og våre nærmeste. Om det er virkelig nødvendig, kan vi bry oss om andre også.

Slike samfunn kan bli ensomme. Vi blir gjerne alene om æren for våre suksesser, og like alene om vår ulykksalighet. De aller fleste av oss erfarer perioder der vi søker en eller annen form for hjelp, det er en del av livet. Måten vi møter vanskeligheter i livet på, kan ha mange uttrykk, og i dag finnes det diagnoser for alle uttrykk som avviker fra den såkalte normalen. Noen følelsesmessige uttrykk sees på som lidelser vi trenger hjelp og medisiner for.

Noen som lytter

Som sykepleiere møter vi mange av menneskene som trenger hjelp, og det er ikke enkelt å vite hvilken hjelp som til enhver tid er riktig å gi. Noen ganger er det opplagt: 88 år gammel dame med falltendens trenger hjelp og tilrettelegging til morgenstell. Eller: 79 år gammel mann har for lite B12-vitamin og trenger å få satt injeksjoner.

I slike tilfeller er det...