Overmedisinering: – Sykepleierne har en voldsom makt

Christine Gulla, sykehjemslege og fastlege, Askøy, Kleppestø sykehjem, doktorgrad om overmedisinering
KAN REDUSERES: Smertestillende, antidepressiva, blodtrykksmedisin, medisin mot beinskjørhet … – Sykehjemspasienter kan med hell få færre av dem, sier lege Christine Gulla. Her får kollegene på Kleppestø sykehjem hilse på sønnen Arvid da Gulla fortsatt hadde mammapermisjon.

– Sykehjemspasienter bruker for mye medisiner. Det er kjempeviktig at sykepleierne sier fra om bivirkningene, sier lege Christine Gulla. Se hennes seks tips.

Sykehjemspasienter bruker gjennomsnittlig åtte medisiner hver dag. Det fant Gulla ut i sitt doktorgradsarbeid.

Hun fant også ut at medisinbruken kan reduseres uten at det går utover pasientene.

Se Gullas seks medisineringstips til sykepleierne nederst i saken.

Makt til å endre medisineringen

– Sykehjemspasienter kan med hell få færre medisiner. Det gjelder både psykofarmaka og blodtrykksmedisiner, sier Christine Gulla.

– Her har sykepleierne en voldsom makt. Det er de som observerer bivirkninger og hvordan pasientene tar medisinene.

Christine Gulla er nå sykehjemslege og fastlege på Askøy utenfor Bergen. Doktorgradsarbeidet er gjort ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin på Universitetet i Bergen.

– Sykepleiere må gjerne ta initiativ til å ta vekk medisiner fra pasientene. Det er kjempeviktig at de sier fra om bivirkningene, sier sykehjemslegen.

Kvinner er storforbrukere av medisin

Gulla har undersøkt bruken av psykofarmaka og blodtrykksmedisiner.

Dette fant hun:

  • Sju av ti sykehjemspasienter bruker psykofarmaka.
  • Fire av ti bruker to eller flere typer psykofarmaka samtidig.
  • Vanligst er antidepressiva og sovemedisiner.
  • Det brukes for mye blodtrykksmedisiner.

Særlig pasienter med symptomer på depresjon, angst og uro fikk flere medisiner samtidig. Kvinner, de mest mobile og de yngre pasientene pekte seg ut som storbrukere av medisin.

– Bivirkninger kan føre til fall

– Pasientene på sykehjem er skrøpelige, og nesten alle har demens. Det er vanskelig for dem å uttrykke om de har smerter eller andre plager. Alle medisinene utsetter dem for bivirkninger. Det kan føre til fall, som igjen kan føre til lårhalsbrudd og død, sier Gulla.

Hun konkluderer:

– Slik kan medisinene, som i utgangspunktet blir gitt for å behandle sykdom, bli farlige å bruke. Overmedisineringen kan medvirke til å skape sykdom, sier Gulla.

To store syndere

Å medisinere sykehjemspasienter er balansekunst, mener Gulla.

Avhandlingen hennes har tittelen A Fine Balance: Drug Use in Norwegian Nursing Homes.

– Hva er verst med medisineringen på sykehjem?

– Bruken av antidepressiva og sovemedisin. Det er de to store synderne.

– Sovemedisin funker maks én måned

Hver fjerde pasient bruker sovemedisin, ifølge studien hennes.

– Sovemedisin funker maks én måned, men pasienten står på det år etter år. Det kan føre til fall, uro, forvirring, lårhalsbrudd og dødsfall. Dødeligheten etter lårhalsbrudd er høy. Så det er farlige medisiner vi snakker om.

Gulla forklarer at sovemedisin skaper nye behov:

– En bivirkning er at man ikke får sove, så gir man pasientene ny sovemedisin. Et genialt salgstriks.

40 prosent av sykehjemspasientene bruker antidepressiva.

– Her er effekten like god som placebo. Det viser en tidligere studie.

Studien hun refererer til kan leses her.

– Etter å ha fjernet medisiner kan man ofte se at pasienten ikke blir bedre, men heller ikke verre. Da er det greit å fjerne medisinene. Mange pasienter står for eksempel på smertestillende jevnt, uten at det er nødvendig, påpeker Gulla.

Sykehjem i øst og vest har deltatt

Sykepleiere på de 67 sykehjemsavdelingene i studien har kartlagt pasientenes symptomer og gjort legemiddelgjennomganger.

723 pasienter er blitt kartlagt. Cirka halvparten har fått endring i medisineringen, resten (kontrollgruppen) har ingen endring.

Det har blitt mye reising for Gulla, for sykehjemmene er både i øst og vest: I Bergen, Askøy, Sund, Øygarden, Kvam, Bærum og Sarpsborg.

Hun har veiledet sykepleierne i å kartlegge pasientenes symptomer, som depresjon, uro, smerte og livskvalitet. Hun har også veiledet leger og sykepleiere i legemiddelgjennomgang.

Strevde med skjemaene – likte å jobbe med legene

Opplæringen er en del av KOSMOS-studien ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin. KOSMOS står for Kommunikasjon, Smertebehandling, Medikamentgjennomgang, Organisering av aktiviteter og Sikkerhet.

– Mange sykepleiere syntes det var vanskelig å bruke skjemaene, men de kom inn i det etter hvert, forteller Gulla.

De syntes også at kartleggingen var tidkrevende, og det var vanskelig å dele det de hadde lært til sine kolleger.

– Samtidig likte de å jobbe mer faglig. Medisinbruk var engasjerende. Særlig godt likte de å samarbeide med legene. Noen syns det var etisk betenkelig å fjerne medisiner, noe de likte å diskutere med legene, forteller Gulla.

Tok vekk blodtrykksmedisinene

Legemiddelgjennomgangene førte til at flere fikk redusert blodtrykksmedisinene. Gjennomsnittlig blodtrykk for dem på slik medisin var 130/70 før endringen. Betablokker og vanndrivende medisiner ble fjernet på 32 pasienter.

– Når medisinene ble fjernet, økte blodtrykket litt, til 143 i systolisk trykk i snitt. Men etter ni måneder var blodtrykket tilbake til samme nivå som ved studiestart, sier Gulla.

Det var ikke flere dødsfall eller sykehusinnleggelser når blodtrykksmedisiner ble fjernet, opplyser hun.

– Hva er høyt blodtrykk for eldre?

– Over 160/100 er høyt. Da bør blodtrykksmedisin vurderes. Samtidig medfører slik medisin en risiko når helsen er skral. Man skal ikke leke med å sette eldre på blodtrykksmedisin.

– Bør ha legemiddelgjennomgang oftere

– Vi ser at medisinen ofte blir stående. Listen er forbausende lik år etter år. En kritisk gjennomgang av medisiner er absolutt på sin plass. Men det nytter ikke bare å se diagnosen. Man må bli kjent med pasienten først, sier Gulla.

Gulla minner om at det er pålagt å gjennomgå sykehjemspasientenes legemidler hvert år.

Men bare halvparten fikk en slik gjennomgang i 2017, ifølge Helsedirektoratet.

– Over halvparten dør det første året de er på sykehjem. Derfor er det viktig med legemiddelgjennomgang oftere enn én gang per år, mener Gulla.

Sjekkliste for legemiddelgjennomgang

Sjekk pasientens symptomer

Men det er ikke bare å redusere medisinene uten videre. Først må man kartlegge pasientenes symptomer.

– Det er ikke alle tidligere diagnoser som fortsatt er aktuelle. Kanskje hadde pasientene høyt blodtrykk da de var 50, men slik er det ikke lenger. Det kan være andre diagnoser som er viktigere, påpeker Gulla.

– Dessuten er ikke poenget alltid å redusere medisinene, det kan også være å endre til bedre medisiner. Her er sykepleierne viktige. De vet mye om hva pasientene ønsker og hva som er deres hovedproblem, sier Gulla.

– Sykepleierne ser smertene og uroen

Men ikke alt lar seg måle så lett. De fleste pasientene bruker antidepressiva, men depresjon kan ikke måles med et apparat.

– Mye av dette umålbare er det sykepleierne som ser: Smerter, uro, depresjon, demens, sier Gulla.

– Vi målte demensgrad, det mangler ofte i journalene. Det samme med grad av depresjon.

Blodtrykket, derimot, kan måles med et apparat:

– Sykepleiere er kjempegode på å måle blodtrykk. De er opplært til det, og de er vant til det, mener Gulla.

– Er utstyret de bruker godt?

– Stort sett er det elektronisk. Det er sikkert ikke kalibrert så ofte som det burde, men jeg tror det er greit nok.

Får lavere blodtrykk enn før

– Oppfører blodtrykket seg annerledes når man eldes?

– Mange får lavere blodtrykk enn de hadde før.

Det kan føre til ortostatisk hypotensjon, som vil si at det er lett å bli svimmel når man reise seg. Dette kan oppstå hos både friske og syke.

– Skjer det om natten, kan det fort føre til fall, påpeker Gulla.

– Hva er lavt blodtrykk for gamle mennesker?

– Under 120/100. Det er også svært vanlig at blodtrykket går mye opp og ned i løpet av et døgn.

– Ikke lett å medisinere da?

– Nei, det er ikke lett, medgir Gulla.

Har sykepleier-mor

Gulla jobber nå 50 prosent som allmennlege og 50 prosent som sykehjemslege på Kleppestø sykehjem.

– Hva skjer videre med forskningen din?

– Her på sykehjemmet ser jeg at kartleggingsverktøyet vi har brukt i studien virker. I Bærum er det vedtatt at verktøyet skal brukes. I Sarpsborg brukes det også.

Der jobber Christine Gullas mor. Gro Gulla er sykepleier og enhetsleder på Helsehuset Sarpsborg. Hun har inspirert legedatteren til et yrke i helsevesenet.

Les også:

Dette sier sykepleierne om å dele ut vanedannende medisiner

Bildet viser medisinen Xanor

«Vi kan ikke sitte og holde i hånden i flere timer, dessverre.» Her er sykepleiernes svar om vanedannende angst- og sovemedisiner.

I Sykepleiens undersøkelse svarer en av tre av dem som svarte på undersøkelsen at de månedlig eller oftere har delt ut vanedannende medisiner på grunn av tidsnød eller ressursmangel, når de mener andre tiltak hadde vært mer hensiktsmessige.

Over 200 svar

Svarene under er hentet fra fritekstfeltet som var åpent under dette spørsmålet i Sykepleiens spørreundersøkelse:

«Har det hendt at du, på grunn av tidsnød eller ressursmangel, har gitt pasienter angst- og sovemedisiner selv om du har ment at det ville være bedre for pasienten om han/hun ble fulgt opp på en annen måte?»

Enkelte tekster er noe redigert av hensyn til lesbarhet.

En av sykepleierne forklarer det slik:

«Når pasientene allerede er avhengige og står på medikamentet ved behov er det vanskelig å holde tilbake administrasjonen. Det kan til nød utsettes med noen timer. Det er vanskelig for dem å tolerere ubehaget de står i under avrusningen og de er vant til å døyve ubehaget med rusmidler.

Ofte er det pasientenes manglende vilje til å utholde ubehag det kommer an på, andre ganger at...

Les også: