fbpx – Som pårørende er man ikke forpliktet til å gjøre noe som helst Hopp til hovedinnhold

– Som pårørende er man ikke forpliktet til å gjøre noe som helst

Gammel dame på pleiehjem sitter på sengen med rullator foran. Rutete pledd.
PÅ BESØK: Ansvarsfordelingen bør være tydelig mellom pårørende og helsepersonell. I utgangspunktet er det ingen ting de pårørende forplikter seg til. Hva samvittigheten sier, er en annen ting.  Foto: Illustrasjon, Mostphotos

Kjøring til sykehus, fotpleie, lufteturer, hjelp til vasking og toalettbesøk … Loven er på din side hvis du er pårørende og velger å ikke bidra. Pasient- og brukerombudet i Buskerud mener det bør være helt tydelig i kontakt med pårørende. 

– Som pårørende til en voksen over 18 år er man juridisk sett ikke forpliktet til å gjøre noe som helst, forteller pasient- og brukerombud i Buskerud, Anne-Lene Egeland Arnesen.

Dette mener hun bør være helt klart for alle som jobber med helse og omsorg. Utgangspunktet for alle bidrag fra pårørende må være at de er frivillige. Pasientombudet fremhever gjerne det lovmessige rundt pårørendes bidrag – i forrige uke også under konferansen Framtidens eldreomsorg i Oslo. 

– Det er for eksempel sykehuset som skal sørge for ledsagere når det trengs, sier Arnesen, og forteller om avtaler som i ulik grad får den pårørende til å føle seg forpliktet til å hjelpe.

Noen er stilltiende, andre er skriftlige og helt konkrete.

Hun har også eksempler på pårørende som gjør helt vanlige oppgaver på sykehjem, pårørende som fungerer som tolker og pårørende som blir bedt om å sende klage fordi de ansatte ikke tør å melde fra om avvik.

Arnesen er ikke i tvil om at mange blir utnyttet.

– Hos noen av de ansatte skyldes det kanskje uvitenhet, mens andre bare lar det skje. Problemet er når helsepersonell drar det moralske ansvaret vi føler for våre egne, over til å bli en lovmessig sannhet.

Utnytting

Pårørendealliansens Anita Vatland mener man fort kan komme inn i en ond sirkel.

– Det drives en rovdrift på en del pårørende, og kommunene underkommuniserer nok også mye av det de kan hjelpe til med.

Det jeg savner fra helsepersonell, er en avklaring rundt hva den pårørende kan tenke seg å bidra med.

Anne-Lene Egeland Arnesen

Pårørendealliansens kommunemåling fra i sommer viste at 7 av 10 følte seg utnyttet av kommunen, eller følte at de ikke ble hørt, når de ba om hjelp til egne behov som pårørende. 8 av 10 fant ikke den informasjonen de skulle ha, og 6 av 10 følte at de ikke ble verdsatt for jobben de gjorde.

Alliansen anslår pårørendeinnsatsen i Norge i dag til å tilsvare 100 000 årsverk.

– Å miste dem som samarbeidspartnere vil gjøre presset på ansatte i helsetjenestene enda større, sier Vatland.

Hun er opptatt av at alle er på samme lag, og at samarbeidet med nokså enkle grep kan bli bedre.

– Det hadde lettet jobben for de pårørende hvis systemet for tilbakemeldinger var bedre, og hvis man hadde kunne forholde seg til én person som hovedkontakt. Bedre nettsider hos kommunen hadde også hjulpet. Kanskje også mer bruk av digitale løsninger som gir bedre oversikt over forholdene rundt pasienten.

[ Artikkelen fortsetter under]

Pårørende til pleietrengende eldre
  • En undersøkelse fra Kantar TNS i april 2019 viste at 75 prosent av den voksne befolkningen mener at pårørende har en viktig rolle i eldreomsorgen, men at de ikke skal erstatte fagfolk og nødvendig kompetanse. 
  • Den samme undersøkelsen viste at bare 12 prosent mener helsevesenet har alt ansvar for de eldre. 
  • Et stort flertall som tar eller får pårørenderollen er kvinner. 
  • Flere undersøkelser viser at eldre med kvinnelige pårørende får mindre hjelp enn de med mannlige pårørende.

Avtale

Pårørendealliansen og Pasient- og brukerombudet i Buskerud er enige om at ansvarsfordelingen bør bli tydeligere.

– Det jeg savner fra helsepersonell, er en avklaring rundt hva den pårørende kan tenke seg å bidra med. Man bør ta en runde der man blir enige om hva det er, og hvor mye det er. Det behøver ikke være så formelt, kanskje skal man bare notere noen punkter. Husk at det er frivillig. Det blir jo uansett også journalført, sier Anne-Lene Egeland Arnesen.

Hun er også klar på at det må settes faglige grenser. Pårørende skal ikke ta oppgaver som faller inn under de ansattes fagfelt, sier hun.

– Ting som er hyggelige å gjøre sammen, kan derimot fungere bra. For eksempel det å ta en tur til fotpleie eller frisør. Mange føler naturlig nok en moralsk forpliktelse og bidrar mye. Men så kan man også justere avtalen hvis man ser at det blir i meste laget.

– Hva skjer hvis vi alle nekter å bruke tid på de gamle fordi vi ikke er forpliktet til det?

– Da vil systemet bryte helt sammen, slår Arnesen fast.

– Det jeg etterlyser, er at man behandler dette riktig lovmessig sett, og at man behandler de pårørende med ydmykhet og respekt og legger til rette for at de kan gjøre den jobben de ønsker.

Les også:

– Møt pårørende med en gang det er gjort en feil

Lyst kledd middelaldrende mann sitter og ser ut av vindu. Hvitt lys.
TILGIVELSE? Å beklage er en del av jobben. Det gir også de pårørende en mulighet til å tilgi, sier Bård Fossli Jensen. Foto: Mostphotos

Du er usikker på hva som skjedde, men vet at det skadet pasienten. Snakk med de pårørende med en gang, selv om det ikke er gitt hva du skal si, sier Bård Fossli Jensen og byr på noen enkle verktøy.

Det gikk ikke som det skulle. Pasienten ble dårligere, selv om alt lå an til det motsatte. Var det forhold man ikke visste om? Hadde noen rotet med medisinene?

– Selv om bildet er kaotisk etter en alvorlig hendelse, bør vi kontakte pårørende med en gang, sier Bård Fossli Jensen.

Han er spesialist i barnesykdommer og har doktorgrad i pasientkommunikasjon.

– Det som utvikler seg raskest, er følelsene til de pårørende. Jo lenger de venter uten å vite noe, jo mer tenker de, og det er ikke nødvendigvis positive tanker. Selv om vi jobber på spreng med å finne ut hva som har skjedd for å kunne berolige dem, er det fort gjort for dem å tro at vi bruker tiden på å rotte oss sammen og finne unnskyldninger og bortforklaringer til det som har skjedd, sier Fossli Jensen.

På Pasientsikkerhetskonferansen i forrige uke minnet han om at et stort flertall av klagene på behandling, på en eller annen måte handler om kommunikasjon.

Jaja, sånt kan skje, takk for at du ringte.

Feilmedisinering

– Jeg kjenner hjertet banker litt ekstra når jeg tar den telefonen, sier Hilde Mari Fjellvik.

Sykepleieren har sin arbeidshverdag på Åråsveien bo- og omsorgssenter der hun jobber med fagutvikling. Eldre med demens utgjør en stor del av bildet.

– Det har blitt noen telefoner fra pårørende om feilmedisinering, forteller hun.

– Jeg er jo redd for at de pårørende skal bli misfornøyde og at det skal henge lenge igjen hos dem. Men noen tar veldig lett på det. Kanskje sier de bare «Jaja, sånt kan skje, takk for at du ringte». Andre er mer opprørte. Da hagler spørsmålene. Hvordan kan dette skje? Har dere ikke rutiner? spør de.

Kollega Caroline Trøbråten Valen-Senstad merker også stor forskjell på folk – både når det gjelder engasjement og måten de kommuniserer på.

Selv har hun erfart å måtte ringe pårørende om dødsfall hun ikke kunne forklare fullt ut.

– Du vet ikke alltid hva du skal si før du har sagt det. Men vår fordel er jo at vi har kontakt med de pårørende hele veien, også når alt står bra til. Da er det lettere å komme etterpå hvis noe går galt.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

To unge damer se mot hverandre, sitter ute i høstlig landskap
FORSKJELL: Det er stor forskjell på hvordan pårørende tar beskjeder om små og store feil, forteller sykepleierne Caroline Trøbråten Valen-Senstad og Hilde Mari Fjellvik.

Hva skal du si?

Alvorlige hendelser kan være uoversiktlige og foregå midt i virvar av helsepersonell, medisiner og teknisk utstyr. Bård Fossli Jensen mener man likevel bare skal samle den aller nødvendigste informasjonen før man møter de pårørende. Men hva skal man si?

– Presenter deg. Spør så de pårørende hva de har fått vite. Da vil de fleste spørre deg om hva som har skjedd. Du kan svare «Jeg har ikke oversikten ennå, jeg kom rett til dere». Da signaliserer du at de er de viktigste akkurat da, sier Fossli Jensen.

– Må du forklare noe, vær kort. Det skal veldig lite til før en forklaring virker som en bortforklaring.

Pårørende først

For Laila Mjøs, virksomhetsleder for hjemmetjenesten i Tønsberg, er det ingen tvil. 

– Pårørende først, sier hun.

Etter noen alvorlige hendelser i kommunen har de blitt flinke til å ta vare på pårørende i en tidlig fase.

– Det handler om å være til stede med dem. Det handler også om å være åpne og ærlige. Dessuten er det viktig å gjøre dem trygge på at vi har rutiner, at saken følges opp og at vi forteller dem hvordan det skjer, sier Mjøs.

For virksomhetslederen er det også viktig at begge parter opptrer spørrende overfor den andre. Oppfølging og nye møter er viktig. Og Mjøs deler gjerne ut sitt eget telefonnummer til de pårørende i tilfelle de har lyst til å ringe. 

Må du forklare noe, vær kort. Det skal veldig lite til før en forklaring virker som en bortforklaring.

Bård Fossli Jensen

Hvordan si unnskyld?

Har vi gjort noe galt, er det en del av jobben å beklage.

Å beklage er viktig for begge parter, sier Bård Fossli Jensen.

 – Det gir de pårørende muligheten til å tilgi.

En beklagelse bør ifølge Jensen inneholde en erkjennelse av at det som har skjedd, har skjedd. De bør også inneholde en forklaring på det som skjedde. Det bør skinne gjennom at du har følelser for det som har skjedd, for eksempel at du skammer deg eller angrer på noe, og at du har tenkt gjennom ting som kan forbedres. Når du så har beklaget, må du vente å se om beklagelsen blir akseptert

Fossli Jensen mener at det ikke gjør noe å være utrygg når man skal beklage det som har skjedd.

– Det er snarere en fordel. Blir vi for kontrollert og velformulert, viser vi også lite følelser. Uten følelser blir det ikke like lett for pasienten eller de pårørende å tilgi oss det vi har gjort.

Engasjert mann, portrett foran vedd med kubeformede oransje bokhyller.
VIS FØLELSER: La det skinne gjennom at du har følelser for det som har skjedd, sier lege og foredragsholder Bård Fossli Jensen.