fbpx – Fillere kan injiseres av hvem som helst, men har flere og alvorligere bivirkninger enn Botox Hopp til hovedinnhold

– Fillere kan injiseres av hvem som helst, men har flere og alvorligere bivirkninger enn Botox

bildet viser Karim Sayed
ADVARER: Hvem som helst kan selv injisere fillere i ansiktet sitt eller gjøre det på andre, helt i tråd med norsk lovverk. – Dette er direkte farlig, advarer lege Karim Sayed, som selv jobber i bransjen. Foto: Eivor Hofstad

Fillere kan gi en rekke alvorlige komplikasjoner og i verste fall gjøre deg blind. Likevel kan hvem som helst injisere det. Botox i små doser har mindre bivirkninger, men må settes av helsepersonell med ansvarlig lege som har vurdert pasienten. Hvor er logikken?

Den kosmetiske injeksjonsindustrien har vokst eksplosivt i Norge de siste årene, godt hjulpet av bloggere og influensere som får gratis injeksjoner mot å kringkaste sin hyllest foran mobilkameraet på pikerommet.

«Hos Aleris har Botox- og fillersbehandlinger økt med 8–12 prosent hvert år de siste fem årene», skrev Dagens Næringsliv i 2016.

«Et anslag fra distributøren Beauty Technology viser at antallet klinikker i Norge er minst tredoblet de siste seks årene, fra et 70-talls klinikker og enkeltpersonforetak i 2011 til i dag å telle over 150 klinikker og over 100 enkeltpersonforetak», skrev Finansavisen i 2018.

Fillere og Botox
  • Det finnes ulike fillere som brukes både mot rynker og for å gi større volum i kosmetisk behandling. De fleste er laget av hyaluronsyre, slik som Restylane, Juvedérm, Teosyal, Saypha og Stylage. Fillere er ikke definert som legemiddel, så hvem som helst kan injisere og bruke dette, til tross for at fillere inneholder lokalbedøvelse, som jo er et legemiddel.
  • Botox (et markedsnavn på nervegiften botulinumtoksin) brukes blant annet mot rynker. Det er definert som legemiddel og må injiseres av helsepersonell. Hvis sykepleier injiserer det, må vedkommende ha ansvarlig lege som gjør en selvstendig vurdering av den enkelte pasient.
  • Det er flere og langt alvorligere bivirkninger/komplikasjoner med fillere sammenlignet med botulinumtoksin brukt i små doser som er vanlig for kosmetiske injeksjoner.

Kilde: Karim Sayed

– En gråsone

Men det er ikke bare leger og sykepleiere som setter injeksjoner med fillere. Hvem som helst kan sette slike sprøyter, helt i tråd med norsk lovverk. Det er kun Botox som krever helsepersonell. Dermed har det blitt en underskog av mange små tilbydere, og det finnes ingen oversikt over hvor mye det produseres for, innen filler-injeksjoner.

Enkelte stortingspolitikere har imidlertid reagert.

– Dette har blitt en gråsone hvor ingen tilsynsmyndigheter har ansvar, verken Forbrukerrådet, Helsetilsynet eller Legemiddelverket. Derfor er det helt klart et område med stort behov for regulering, sier Kari Henriksen, sykepleier og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Ap) til Sykepleien.

bildet viser Kari Henriksen
ETTERLYSER LOVENDRING: Et forslag til lovendring som skal regulere jungelen rundt kosmetiske injeksjoner, ble bestilt av Stortinget 5. juni 2018. Den har ennå ikke kommet. – Oppsiktsvekkende at regjeringen tar så lett på det, sier Kari Henriksen (Ap), en av representantene bak forslaget. Foto: Stortinget

To dagers kurs

Cliniica skjønnhetssalong i Drammen skrev nylig på sine nettsider at de skal ha et grunnkurs i fillers to dager i november. For 31 500 kroner kan hvem som helst gå todagerskurset på det de kaller Cliniica Akademi.

«I henhold til det norske regelverket, behøver du ikke å være autorisert helsepersonell for å utføre fillerbehandling», sto det inntil nylig på nettsiden deres.

– Dessverre stemmer det. Det er ikke forbudt. Men det er veldig farlig, sier lege Karim Sayed.

Han er lege i den samme businessen, praktiserer ved Senzie Medispa og underviser ved Senzie Akademiet som utdanner kosmetisk dermatologiske sykepleiere. Det er et studium ved Universitetet i Sørøst-Norge hvor Sayed er lektor. Han er også medisinsk ansvarlig for Gatehospitalet i Oslo.

– Fillere kan ha flere og alvorligere komplikasjoner enn det man får ved å injisere botulinumtoksin i de små dosene man bruker ved kosmetiske injeksjoner, sier Sayed.

Kan i verste fall føre til blindhet

Av de alvorlige komplikasjonene nevner Sayed anafylaktisk reaksjon (allergi) og blokkering av blodtilførsel til huden eller til øyet på grunn av at filler har kommet inn i blodåre. Dette kan føre til hudnekrose som først gir sår, deretter kan det bli stygge arr. Det er også eksempler på at leppene eller nesen blir permanent ødelagt. Blokkering av blodtilførselen til øyet kan i verste fall gi blindhet.

– Man har ingen nøyaktig oversikt, men jeg har lest at det er rapportert over 80 tilfeller av blindhet. Jeg kjenner selv spesifikt til ett tilfelle i Sverige og ett i Brasil, sier legen.

Andre komplikasjoner som oppstår litt senere er beskrevet i faktaboksen under.

Bildet viser komplikasjon med filler
BEGYNNENDE NEKROSE: Karim Sayed peker på en typisk komplikasjon ved fillere: Her har pasienten hans fått filler i en blodåre, som har gjort at blodet ikke kommer frem i venstre del av underleppen. Hadde ikke pasienten kommet tilbake innen to døgn, og hadde ikke Sayed visst hva han skulle gjøre, kunne det endt opp med et stort nekrotisk sår. Pasienten ble bra igjen. Foto: Eivor Hofstad
Komplikasjoner ved fillere:

Komplikasjoner deles inn i tre kategorier etter når de oppstår. Her er de viktigste: 

Umiddelbare komplikasjoner: 

Vanlige, milde og forbigående:

  • Smerte, hevelse, ujevnheter og blødning fra stikkstedet, blåmerker og så videre.


Mindre vanlige, men alvorlige:

  • Anafylaktisk reaksjon (allergi)
  • Blokkering av blodtilførsel til huden eller til øyet på grunn av at filler har kommet inn i blodåre. Dette kan føre til hudnekrose og i noen tilfeller blindhet.

For å løse dette kreves det meget god kjennskap til behandling av akutte komplikasjoner, samt tilgang til spesifikke legemidler: hyaluronidase som løser opp filleren, acetylsalicylsyre (Albyl-e), samt flere andre legemidler. Det krever også oppdaterte protokoller siden man stadig lærer mer om håndteringen av denne komplikasjonen.

​​​​​​​Komplikasjoner de første dagene inntil to uker etter injeksjon: 

  • Allergiske reaksjoner
  • Infeksjon
  • Ujevnheter
  • Blålig misfarging på grunn av for overfladisk plassert filler (Tyndall-effekten)
  • Redusert blodtilførsel til deler av huden på grunn av press på blodåre​​​​​​​


Komplikasjoner etter to uker og opptil flere måneder etter injeksjon: 

  • Granulomer (innkapsling av filleren) 
  • Sene infeksjoner, såkalt biofilm. Biofilm krever behandling med en eller to typer antibiotika i mange uker samt injeksjon av hyaluronidase for å løse opp filleren i tillegg. Krever spesialkompetanse. Ofte kan det i tillegg være granulomer, som ytterligere kompliserer det.

Kilde: Karim Sayed

– Meget betenkelig

Cliniica skriver ikke hvilken bakgrunn kursholderne har, men det står at «Du får en grundig gjennomgang under tilsyn av våre spesialister som er eksperter på området».

– Lurer på hvem disse ekspertene er. Hvis helsepersonell underviser på dette opplegget, så er det meget betenkelig. Og om det ikke er helsepersonell, så er jo det også meget betenkelig, sier Sayed.

Klinikken skriver videre i omtalen av sitt to dagers kurs:

«Etter avsluttet utdanning hos Cliniica Akademi, gir vi deg ferdighetene, kunnskapen og sikkerheten du behøver for å kunne utvikle din egen praksis».

Men Sayed er ikke beroliget.

– Hvis den som injiserer filler, treffer en blodåre som går til øyet, må det injiseres hyaluronidase bak øyet innen 40 minutter for å løse opp filleren og gis timolol øyedråper for å senke trykket i øyet. Ingen har klart å reversere blindhet etter at filler har kommet inn i blodåren til netthinnen, så vidt jeg vet. Så kjennskap til anatomi, samt god teknikk, er helt sentralt. Dette lærer man ikke på et kurs over en dag eller to. Og man må minst være sykepleier for å ha forutsetningene for å kunne forstå anatomien her, hevder han.

Nedlagt nettside

Når Sykepleien 11. oktober skal kontakte Cliniica for å høre hvem ekspertene som skal undervise er og hvilken type filler de skal injisere, er nettsiden til Cliniica og Cliniica Akademi lagt ned. Vi ringer til den ansvarlige, Jasmin Shala, som i juli stilte opp i intervju i Drammens Tidende [bak betalingsmur] og fortalt at hun jobbet som bilmontør hos Volvo i Sverige, før hun startet opp med skjønnhetsbehandling i Drammen i år.

Der sa hun også at «Ved årsskiftet vil moren min, som er kosmetisk sykepleier, og jeg starte kurs for å sette fillers».

Shala tar ikke telefonen. Vi sender tekstmelding og spør om det er så at hun ikke skal holde fillerkurset i november likevel, siden vi ikke finner nettsiden hennes igjen, uten å få svar.

Men på Instagram finnes fremdeles Cliniica med over 2190 følgere. Der får vi vite at mange har lurt på om de skal legge ned i Norge. Shala opplyser at de i 2020 skal starte opp klinikk i Sverige, men at de ikke forsvinner fra Norge.

Noen dager etterpå prøver vi fra et annet telefonnummer og får svar. Shala sier at hun ikke ønsker å kommentere noe.

Når vi da sjekker instagramkontoen har antall følgere økt til 2233.

Bildet viser instagramkontoen til Cliniica
SVULMENDE: Instagramkontoen til Cliniica i Drammen har 2233 følgere, og flommer nærmest over av svulmende lepper. Foto: Screenshot

Nytt lovverk bestilt fra Stortinget

Den 5. juni 2018 vedtok Stortinget at regjeringen skulle fremme et forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner.

– Regjeringen har ikke gjort noe! Det er oppsiktsvekkende at de tar så lett på det, sier Kari Henriksen fra Ap.

Hun var med på å legge frem representantforslaget i Stortinget som ble vedtatt med 50 mot 48 stemmer. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter skulle også inngå i reguleringen. Videre skulle sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. De vedtok også at «forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være en del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget».

– Erna Solberg forsvarte kutt i tannregulering med at regjeringen ikke ville bidra til kroppspress blant unge. Hvis det er sant, er det underlig at regjeringen ikke har løftet en finger for å følge opp dette forslaget, sier Henriksen og legger til:

– Jeg er skuffet over at ikke regjeringen ser at det er nødvendig å bistå ungdommene så de får et sterkere rettsvern og slipper å bli utsatt for helsefarlige injeksjoner.

Politisk skille

Ap, Sp, SV, Rødt, MDG og KrF stemte for forslaget.

– Regjeringen mener at andre virkemidler ivaretar utfordringen ved kosmetiske injeksjoner, men vi mener dette er såpass alvorlig og farlig at det bør lovreguleres. Nå håper jeg KrF kan få resten av regjeringen med på bedre tanker, sier Henriksen.

Hun ramser opp de tre viktigste grunnene til at Ap ønsker en bedre regulering av dette området:

  1. Ungdom trenger ikke mer kroppspress
  2. Det er helseutfordringer ved mulige bivirkninger og komplikasjoner
  3. Uregulert vil kosmetiske injeksjoner øke de sosiale forskjellene

– Noen ungdommer har råd til å ta fillers hos de dyreste klinikkene med medisinsk personell og også råd til å følge opp eventuelle komplikasjoner. Andre gjør det selv hjemme eller tar det hos billige klinikker uten kvalifisert helsepersonell og har ikke råd til å følge opp eventuelle komplikasjoner, sier Henriksen.

Hun legger til:

– Når vi vet så lite om seinskadene av eventuelle bivirkninger, blir det for alvorlig til å overlate ansvaret til den enkelte og markedskreftene.

Bildet viser Anne Wetter
FIKK BLIND PASIENT: Hudlege Anne Wetter i Sverige fikk for et og et halvt år siden en pasient til oppfølging som hadde blitt blind på det ene øyet etter en uheldig filler-injeksjon. Filleren var satt av en lege uten nærmere utdanning på injeksjonsområdet, og som ikke visste hva som skulle gjøres ved en slik type komplikasjon. Foto: Inskinity

Høringsnotat kommer

Sykepleien spør Helse- og omsorgsdepartementet når den nye lovendringen kommer.

– Departementet utreder saken med tanke på forslag til lovendringer. Et høringsnotat med forslag til lovendringer vil deretter bli sendt på ordinær høring, får vi til svar fra kommunikasjonsenheten på e-post.

– Går det an å anslå sånn cirka når høringsnotatet kommer?

– Det er for tidlig å anslå noe tidspunkt, svarer kommunikasjonsenheten.

– Hva er gjort så langt, Henriksen sier dere ikke har gjort noe?

– Det er ikke riktig at regjeringen ikke har gjort noe i denne saken. Regjeringen er i gang med å utrede med tanke på lovendringer og vil på vanlig måte sende ut et høringsnotat når dette arbeidet er ferdigstilt, svarer statssekretær Maria Jahrmann Bjerke på e-post.

Kari Henriksen sier de vil følge opp saken i Stortinget og spørre statsråd Bent Høie hvor i løypa dette ligger.

Karim Sayed sier at bransjeorganisasjonen Norfem, som han leder, er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om arbeidet med nytt lovverk.

– Vi jobber for at det skal bli et trygt lovverk som ivaretar pasientsikkerheten. Vi ønsker sertifisering både for leger og sykepleiere med blant annet anatomikurs og komplikasjonskurs, sier han.

Ny lov på trappene i Sverige

Anne Wetter er hudlege i Sverige og sitter i styret til den svenske bransjeorganisasjonen Estetiska Injektionsrådet. Hun forteller at Sverige endelig har fått et lovforslag som skal stramme inn praksisen på området. Høringsfristen er i slutten av november.

– Norge har jo vært lenger fremme på dette området enn Sverige, siden dere har reglene for botoxinjeksjoner som sier at man må være enten lege eller sykepleier med ansvarlig lege til stede som injiserer botulinumtoksin. I Sverige kan hvem som helst injisere både Botox og fillere, sier hun.

Wetter får mange av de pasientene det går galt med, etter at de har vært hos de mer useriøse i bransjen. For et og et halvt år siden fikk hun kvinnen som ble blind på ett øye etter en uheldig filler-injeksjon, satt av en lege som ikke hadde nærmere utdanning på området og som ikke visste hva som skulle gjøres ved en slik type komplikasjon.

– Det finnes andre land, først og fremst i Asia, der det er betydelig vanligere med blindhet som komplikasjon, sier Wetter.

Det hun ser mest av i Sverige, er dødt vev (nekrose) i områder rundt glabella (mellom øynene) og leppene, samt kuler som «plopper» ut på haken.

– Disse pasientene belaster jo det offentlige helsevesenet som i sin tur ikke vet helt hva de skal gjøre med dem, så det er på høy tid at vi får en strengere regulering. Den nye loven kommer til å gjelde tidligst fra 1. januar 2021, så det fremdeles et drøyt år til det kommer å hende noe, sier hun.

Les også:

Sykepleier diagnostiserte og behandlet med PRP – fikk advarsel fra Helsetilsynet

Bildet viser kvinne som holder seg foran underlivet
KUR MOT MYE …: Sykepleieren som fikk advarselen, hevder at PRP-behandlingen kan brukes blant annet mot for eksempel vaginal tørrhet etter overgangsalder, atrofi i skjeden, inkontinensproblematikk, impotensplager eller manglende ereksjon hos menn. Det er ikke Helsetilsynet helt enig i. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

En sykepleier ved en skjønnhetsklinikk i Trøndelag har fått advarsel etter å ha behandlet «uspesifikke symptomer» med såkalt PRP-behandling, også kjent som vampyrbehandling eller Dracula-therapy.

Sykepleieren satte diagnoser og behandlet pasienter både med en udokumentert metode (PRP), og med legemidler.

«Det er allment kjent for sykepleiere at det ikke inngår i en sykepleiers kompetanse og myndighet å stille diagnoser og foreta beslutning om behandling» skriver Helsetilsynet. Det var Adresseavisen som først omtalte saken [bak betalingsmur].

Pasienter trodde det var stamcellebehandling

I oktober 2017 mottok Fylkesmannen i Trøndelag en bekymringsmelding om en skjønnhetsklinikk i Trøndelag. En lege hadde vært i kontakt med flere pasienter som hadde fått noe de kalte for stamcellebehandling av en kosmetisk sykepleier. Pasientene rapporterte om manglende effekt, og at de hadde betalt 8000 kroner, skriver Adresseavisen.

Mars året etter ble det opprettet tilsynssak på bakgrunn av bekymringsmeldingen fra legen.

Det viste seg at sykepleieren hadde gitt såkalt PRP-behandling mot uspesifikke symptomer, en behandling vedkommende forklarte slik i sitt tilsvar til Helsetilsynet:

«En venøs blodprøve fra pasienten sentrifugeres slik at det oppstår en lagdeling som skiller blodplater og hvite blodceller. Da sitter man igjen med det som kalles PRP, en gulaktig farget løsning, som blir injisert på aktuelt sted».

PRP-behandling

PRP står for platelet rich plasma, på norsk kalt blodplateberiket plasma.

Private medisinske klinikker som Aleris og Volvat tilbyr PRP-behandling (og beslektede behandlinger med litt ulike betegnelser som blant annet APRP og APS) for ulike muskel- og skjelettlidelser.

Ifølge en artikkel i Legetidsskriftet i 2015 viser litteraturen sprikende resultater og «ingen sikker effekt av plateberiket plasma i behandlingen mot muskel- og skjelettlidelser».

I kosmetiske kretser er behandlingen kjent som vampyrbehandling og Dracula-therapy. En skjønnhetsklinikk i Oslo reklamerer for eksempel med at hollywoodkjendiser bruker PRP-behandling, og at den hjelper mot blant annet rynker, hårtap, ringer under øynene, aknemerker og arrdannelser.

Ifølge Helsetilsynet er ikke PRP-behandling dokumentert mot andre lidelser enn til dels muskel- og skjelettlidelser.

– PRP-behandling ved kosmetisk og estetisk behandling vil kreve svært mye når det gjelder organisering, kompetanse og informasjon til pasientene. Det skal derfor mye til for at denne typen behandling skal kunne regnes som god praksis, sier assisterende fylkeslege i Trøndelag, Øyvind Alexandersen.

Påstått virkning

Sykepleieren skriver i sitt svar til Helsetilsynet at «PRP-behandlingen stimulerer hudens cellefornyelse og øker produksjonen av proteinene kollagen og elastin gjennom vekstfaktorer (stamceller) fra egne blodceller». Sykepleieren hevder behandlingen «forynger hudtonen, gir tekstur, glatter ut, stimulerer til økt hårvekst og fjerner pigmentforandringer».

Vedkommende skriver også at behandlingen kan brukes mot for eksempel vaginal tørrhet etter overgangsalder, atrofi i skjeden, inkontinensproblematikk, impotensplager eller manglende ereksjon hos menn.

bildet viser Øyvind Alexandersen
KRITISK: – Å bruke PRP mot underlivsplager må sies å være eksperimentell behandling, sier assisterende fylkeslege i Trøndelag, Øyvind Alexandersen. Foto: Fylkesmannen i Trøndelag

– Å kalle PRP stamcellebehandling er å overselge

At pasientene trodde de fikk stamcellebehandling, er ikke så rart, for flere klinikker bruker denne betegnelsen. Se for eksempel Dermaklinikken i Sandnes, hvor en lege utdannet i Romania omtaler PRP-behandlingen som stamcellebehandling.

– Å kalle PRP stamcellebehandling er vel å overselge denne typen behandling, sier Alexandersen og forklarer:

– Den tradisjonelle medisinske forståelsen av stamcellebehandling er at man høster stamceller fra benmargen, og da snakker man om behandling av alvorlig sykdom. Det er vel ikke direkte feil eller ulovlig å bruke dette begrepet, men mye kan tyde på at bransjen ved å bruke, og nærmest kapre, denne typen medisinske begreper forsøker å fremstille behandlingsformen som en del av anerkjent medisinsk virksomhet. Ord er makt, også i denne sammenhengen.

Alexandersen legger til at som helsepersonell skal man være svært nøye med hvordan man reklamerer for sine tjenester.

«Markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig», heter det i § 13 i helsepersonelloven.

Eksperimentell behandling

«En sykepleier skal ikke stille medisinske diagnoser, vurdere eller ta stilling til behandling for disse diagnosene. I tillegg skal sykepleiere holde seg til anerkjente og utprøvde metoder for helsehjelp», skriver Statens helsetilsyn i sitt vedtak.

– Å bruke PRP mot underlivsplager må sies å være eksperimentell behandling, mener Alexandersen hos Fylkesmannen, og legger til:

– I dette tilfellet burde det ha vært en lege som diagnostiserte og autoriserte behandlingen. Det var en lege tilknyttet denne klinikken, men vedkommende var geografisk fjernt fra bedriften.

I sakspapirene Sykepleien har fått oversendt fra Fylkesmannen i Trøndelag, kommer det frem at den ansvarlige legen hadde ikke inngått noen avtale om å være ansvarlig for PRP-behandling.

Ga reseptbelagte legemidler

I tillegg til å diagnostisere selv og behandle med PRP, hadde sykepleieren også et lager med reseptbelagte legemidler som ble gitt pasientene.

– Vi fikk ikke klarhet i hvordan indikasjon for bruk, dosering og administrering skulle skje på en forsvarlig måte, sier Alexandersen.

Flere av legemidlene sykepleieren har oppgitt å ha gitt til pasientene, kan ha alvorlige bivirkninger som krever umiddelbar behandling av kvalifisert personell. Blant annet blodtrykksfall og hjerterytmeforstyrrelser.

«Du har påført pasienter en betydelig belastning, og har ikke hatt nødvendig beredskap tilgjengelig. Dette er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten og gir villedende informasjon til pasientene» skriver Helsetilsynet i advarselen til sykepleieren.

Helsepersonelloven gjelder

For helsepersonell som tilbyr kosmetisk og estetisk behandling, gjelder helsepersonelloven når behandlingen er å anse som helsehjelp.

– Vi er kjent med en rekke virksomheter som tilbyr ulike former for kosmetisk og estetisk behandling og ser at dette er en bransje i stor vekst, sier Øyvind Alexandersen.

Behandlingsformene kan strekke seg fra ren «skjønnhetsbehandling», som hårfjerning, permanent makeup og spraytan, til inngrep i kroppen som Botox-injeksjoner og PRP-behandling.

– De to siste er klart å anse som helsehjelp, mens de førstnevnte ikke er det, hevder legen.

– PRP-behandling tilbys mange steder privat. Er det like ulovlig overalt?

– Det korte svaret er at det kommer an på. Hvis en klinikk tilbyr eksperimentell behandling, stiller det skjerpede krav til virksomheten. Det må informeres tydelig at dette er eksperimentell behandling, og helsepersonellet som diagnostiserer og utfører behandlingen, må ha riktig kompetanse. I tillegg skal pasienten informeres om hvilken lege som har det medisinskfaglige ansvaret, sier Alexandersen.

Advarsel

Statens helsetilsyn kom frem til at sykepleieren har brutt helsepersonelloven §4, 6 og 13, som omhandler kravet om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, ressursbruk og markedsføring.

«Vi vurderer at du har gått utenfor ditt kompetanseområde som sykepleier, og at yrkesutøvelsen er preget av kunnskapsmangler på flere områder. Statens helsetilsyn ser positivt på at du har innrettet deg lovpålagte krav, men har likevel kommet til en samlet vurdering om at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du får en advarsel», heter det i vedtaket fra Helsetilsynet.

Sykepleieren vil ha advarselen heftet ved seg i helsepersonellregisteret.

I Helsetilsynets avgjørelse fremgår det at alvorligheten i denne saken styrkes når sykepleieren har gitt behandling til personer med «uspesifikke symptomer», da disse symptomene ofte ikke trenger behandling og forsvinner av seg selv.

Adresseavisen opplyser at etter at sykepleieren fikk tilsynssaken mot seg, har klinikken i Trøndelag stoppet denne formen for behandling og lagt ned nettsiden.