– Fillere kan injiseres av hvem som helst, men har flere og alvorligere bivirkninger enn Botox

Den kosmetiske injeksjonsindustrien har vokst eksplosivt i Norge de siste årene, godt hjulpet av bloggere og influensere som får gratis injeksjoner mot å kringkaste sin hyllest foran mobilkameraet på pikerommet.

«Hos Aleris har Botox- og fillersbehandlinger økt med 8–12 prosent hvert år de siste fem årene», skrev Dagens Næringsliv i 2016.

«Et anslag fra distributøren Beauty Technology viser at antallet klinikker i Norge er minst tredoblet de siste seks årene, fra et 70-talls klinikker og enkeltpersonforetak i 2011 til i dag å telle over 150 klinikker og over 100 enkeltpersonforetak», skrev Finansavisen i 2018.

– En gråsone

Men det er ikke bare leger og sykepleiere som setter injeksjoner med fillere. Hvem som helst kan sette slike sprøyter, helt i tråd med norsk lovverk. Det er kun Botox som krever helsepersonell. Dermed har det blitt en underskog av mange små tilbydere, og det finnes ingen oversikt over hvor mye det produseres for, innen filler-injeksjoner.

Enkelte stortingspolitikere har imidlertid reagert.

– Dette har blitt en gråsone hvor ingen tilsynsmyndigheter har ansvar, verken Forbrukerrådet, Helsetilsynet eller Legemiddelverket. Derfor er det helt klart et område med stort behov for regulering, sier Kari Henriksen, sykepleier og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Ap) til Sykepleien.

To dagers kurs

Cliniica skjønnhetssalong i Drammen skrev nylig på sine nettsider at de skal ha et grunnkurs i fillers to dager i november. For 31 500 kroner kan hvem som helst gå todagerskurset på det de kaller Cliniica Akademi.

«I henhold til det norske regelverket, behøver du ikke å være autorisert helsepersonell for å utføre fillerbehandling», sto det inntil nylig på nettsiden deres.

– Dessverre stemmer det. Det er ikke forbudt. Men det er veldig farlig, sier lege Karim Sayed.

Han er lege i den samme businessen, praktiserer ved Senzie Medispa og underviser ved Senzie Akademiet som utdanner kosmetisk dermatologiske sykepleiere. Det er et studium ved Universitetet i Sørøst-Norge hvor Sayed er lektor. Han er også medisinsk ansvarlig for Gatehospitalet i Oslo.

– Fillere kan ha flere og alvorligere komplikasjoner enn det man får ved å injisere botulinumtoksin i de små dosene man bruker ved kosmetiske injeksjoner, sier Sayed.

Kan i verste fall føre til blindhet

Av de alvorlige komplikasjonene nevner Sayed anafylaktisk reaksjon (allergi) og blokkering av blodtilførsel til huden eller til øyet på grunn av at filler har kommet inn i blodåre. Dette kan føre til hudnekrose som først gir sår, deretter kan det bli stygge arr. Det er også eksempler på at leppene eller nesen blir permanent ødelagt. Blokkering av blodtilførselen til øyet kan i verste fall gi blindhet.

– Man har ingen nøyaktig oversikt, men jeg har lest at det er rapportert over 80 tilfeller av blindhet. Jeg kjenner selv spesifikt til ett tilfelle i Sverige og ett i Brasil, sier legen.

Andre komplikasjoner som oppstår litt senere er beskrevet i faktaboksen under.

– Meget betenkelig

Cliniica skriver ikke hvilken bakgrunn kursholderne har, men det står at «Du får en grundig gjennomgang under tilsyn av våre spesialister som er eksperter på området».

– Lurer på hvem disse ekspertene er. Hvis helsepersonell underviser på dette opplegget, så er det meget betenkelig. Og om det ikke er helsepersonell, så er jo det også meget betenkelig, sier Sayed.

Klinikken skriver videre i omtalen av sitt to dagers kurs:

«Etter avsluttet utdanning hos Cliniica Akademi, gir vi deg ferdighetene, kunnskapen og sikkerheten du behøver for å kunne utvikle din egen praksis».

Men Sayed er ikke beroliget.

– Hvis den som injiserer filler, treffer en blodåre som går til øyet, må det injiseres hyaluronidase bak øyet innen 40 minutter for å løse opp filleren og gis timolol øyedråper for å senke trykket i øyet. Ingen har klart å reversere blindhet etter at filler har kommet inn i blodåren til netthinnen, så vidt jeg vet. Så kjennskap til anatomi, samt god teknikk, er helt sentralt. Dette lærer man ikke på et kurs over en dag eller to. Og man må minst være sykepleier for å ha forutsetningene for å kunne forstå anatomien her, hevder han.

Nedlagt nettside

Når Sykepleien 11. oktober skal kontakte Cliniica for å høre hvem ekspertene som skal undervise er og hvilken type filler de skal injisere, er nettsiden til Cliniica og Cliniica Akademi lagt ned. Vi ringer til den ansvarlige, Jasmin Shala, som i juli stilte opp i intervju i Drammens Tidende [bak betalingsmur] og fortalt at hun jobbet som bilmontør hos Volvo i Sverige, før hun startet opp med skjønnhetsbehandling i Drammen i år.

Der sa hun også at «Ved årsskiftet vil moren min, som er kosmetisk sykepleier, og jeg starte kurs for å sette fillers».

Shala tar ikke telefonen. Vi sender tekstmelding og spør om det er så at hun ikke skal holde fillerkurset i november likevel, siden vi ikke finner nettsiden hennes igjen, uten å få svar.

Men på Instagram finnes fremdeles Cliniica med over 2190 følgere. Der får vi vite at mange har lurt på om de skal legge ned i Norge. Shala opplyser at de i 2020 skal starte opp klinikk i Sverige, men at de ikke forsvinner fra Norge.

Noen dager etterpå prøver vi fra et annet telefonnummer og får svar. Shala sier at hun ikke ønsker å kommentere noe.

Når vi da sjekker instagramkontoen har antall følgere økt til 2233.

Nytt lovverk bestilt fra Stortinget

Den 5. juni 2018 vedtok Stortinget at regjeringen skulle fremme et forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner.

– Regjeringen har ikke gjort noe! Det er oppsiktsvekkende at de tar så lett på det, sier Kari Henriksen fra Ap.

Hun var med på å legge frem representantforslaget i Stortinget som ble vedtatt med 50 mot 48 stemmer. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter skulle også inngå i reguleringen. Videre skulle sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. De vedtok også at «forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være en del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget».

– Erna Solberg forsvarte kutt i tannregulering med at regjeringen ikke ville bidra til kroppspress blant unge. Hvis det er sant, er det underlig at regjeringen ikke har løftet en finger for å følge opp dette forslaget, sier Henriksen og legger til:

– Jeg er skuffet over at ikke regjeringen ser at det er nødvendig å bistå ungdommene så de får et sterkere rettsvern og slipper å bli utsatt for helsefarlige injeksjoner.

Politisk skille

Ap, Sp, SV, Rødt, MDG og KrF stemte for forslaget.

– Regjeringen mener at andre virkemidler ivaretar utfordringen ved kosmetiske injeksjoner, men vi mener dette er såpass alvorlig og farlig at det bør lovreguleres. Nå håper jeg KrF kan få resten av regjeringen med på bedre tanker, sier Henriksen.

Hun ramser opp de tre viktigste grunnene til at Ap ønsker en bedre regulering av dette området:

1. Ungdom trenger ikke mer kroppspress
2. Det er helseutfordringer ved mulige bivirkninger og komplikasjoner
3. Uregulert vil kosmetiske injeksjoner øke de sosiale forskjellene

– Noen ungdommer har råd til å ta fillers hos de dyreste klinikkene med medisinsk personell og også råd til å følge opp eventuelle komplikasjoner. Andre gjør det selv hjemme eller tar det hos billige klinikker uten kvalifisert helsepersonell og har ikke råd til å følge opp eventuelle komplikasjoner, sier Henriksen.

Hun legger til:

– Når vi vet så lite om seinskadene av eventuelle bivirkninger, blir det for alvorlig til å overlate ansvaret til den enkelte og markedskreftene.

Høringsnotat kommer

Sykepleien spør Helse- og omsorgsdepartementet når den nye lovendringen kommer.

– Departementet utreder saken med tanke på forslag til lovendringer. Et høringsnotat med forslag til lovendringer vil deretter bli sendt på ordinær høring, får vi til svar fra kommunikasjonsenheten på e-post.

– Går det an å anslå sånn cirka når høringsnotatet kommer?

– Det er for tidlig å anslå noe tidspunkt, svarer kommunikasjonsenheten.

– Hva er gjort så langt, Henriksen sier dere ikke har gjort noe?

– Det er ikke riktig at regjeringen ikke har gjort noe i denne saken. Regjeringen er i gang med å utrede med tanke på lovendringer og vil på vanlig måte sende ut et høringsnotat når dette arbeidet er ferdigstilt, svarer statssekretær Maria Jahrmann Bjerke på e-post.

Kari Henriksen sier de vil følge opp saken i Stortinget og spørre statsråd Bent Høie hvor i løypa dette ligger.

Karim Sayed sier at bransjeorganisasjonen Norfem, som han leder, er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om arbeidet med nytt lovverk.

– Vi jobber for at det skal bli et trygt lovverk som ivaretar pasientsikkerheten. Vi ønsker sertifisering både for leger og sykepleiere med blant annet anatomikurs og komplikasjonskurs, sier han.

Ny lov på trappene i Sverige

Anne Wetter er hudlege i Sverige og sitter i styret til den svenske bransjeorganisasjonen Estetiska Injektionsrådet. Hun forteller at Sverige endelig har fått et lovforslag som skal stramme inn praksisen på området. Høringsfristen er i slutten av november.

– Norge har jo vært lenger fremme på dette området enn Sverige, siden dere har reglene for botoxinjeksjoner som sier at man må være enten lege eller sykepleier med ansvarlig lege til stede som injiserer botulinumtoksin. I Sverige kan hvem som helst injisere både Botox og fillere, sier hun.

Wetter får mange av de pasientene det går galt med, etter at de har vært hos de mer useriøse i bransjen. For et og et halvt år siden fikk hun kvinnen som ble blind på ett øye etter en uheldig filler-injeksjon, satt av en lege som ikke hadde nærmere utdanning på området og som ikke visste hva som skulle gjøres ved en slik type komplikasjon.

– Det finnes andre land, først og fremst i Asia, der det er betydelig vanligere med blindhet som komplikasjon, sier Wetter.

Det hun ser mest av i Sverige, er dødt vev (nekrose) i områder rundt glabella (mellom øynene) og leppene, samt kuler som «plopper» ut på haken.

– Disse pasientene belaster jo det offentlige helsevesenet som i sin tur ikke vet helt hva de skal gjøre med dem, så det er på høy tid at vi får en strengere regulering. Den nye loven kommer til å gjelde tidligst fra 1. januar 2021, så det fremdeles et drøyt år til det kommer å hende noe, sier hun.