fbpx Sykepleier fikk advarsel for å gi Botox uten legevurdering Hopp til hovedinnhold

Sykepleier fikk advarsel for å gi Botox uten legevurdering

Botox-sprøyte klargjøres i forgrunnen for pasient i bakgrunnen.
BOTOX-BESLUTNING: En avgjørelse fra Helsetilsynet kan få store konsekvenser for praksisen ved norske hudpleieklinikker, blant annet når det gjelder rekvirering av og behandling med Botox. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Helsetilsynet fastslår at en sykepleier ikke alene kan avgjøre om noen skal behandles med for eksempel Botox. Vedtaket har skapt store reaksjoner i bransjen.

Helsetilsynet har gitt en kosmetisk dermatologisk sykepleier ved en hudpleieklinikk advarsel for behandlinger hun har utført uten at en lege var i kontakt med pasientene.

Det er snakk om utføring av såkalt vampyrbehandling (PRP), samt injeksjoner med Botox og Aethoxysklreol, begge deler reseptbelagte legemidler.

Vedtaket har skapt store reaksjoner i den seriøse delen av den estetisk-medisinske bransjen

Nanna Vinje, Norfem

Disse legemidlene skal ha blitt rekvirert fra apotek av legen for behandling av et ukjent antall pasienter.

Skaper reaksjoner

– Vedtaket har skapt store reaksjoner i den seriøse delen av den estetisk-medisinske bransjen. Mitt inntrykk er at bransjen tar vedtaket på alvor, og at mange ønsker nå å rette seg etter det, sier kosmetisk sykepleier ved Cosmo Klinikk, Nanna Vinje.

Vinje er også styremedlem i den relativt nyetablerte Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem), hvis formål er å jobbe for et klarere etisk regelverk for kosmetiske behandlinger.

Portrett av Nanna Vinje, styremedlem i Norfem
OMSTILLING: Ifølge Nanna Vinje i Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin har store deler av bransjen drevet på samme måte som sykepleieren som nå har mottatt en advarsel. Foto: Per-Erik Skramstad

Ifølge Vinje har sykepleieren som mottok advarselen, praktisert på en måte som i dag er helt vanlig i bransjen.

– Det kunne vært veldig mange andre som fikk en slik reaksjon, mener hun.

– Mange klinikker må legge om praksisen sin nå.

Tilbakekalling av autorisasjon

Av vedtaket, som er lagt ut på Helsetilsynets hjemmeside i anonymisert form, går det frem at den aktuelle sykepleieren hadde en avtale med en lege som rekvirerte Botox og Aethoxysklreol til henne.

I tillegg til å gi behandlinger med disse legemidlene, har sykepleieren altså utført såkalte vampyrbehandlinger. Alle tre behandlingstyper er ifølge Helsetilsynet å anse som helsehjelp etter helsepersonellovens § 3, tredje ledd.

Både rekvireringen av legemidlene og behandlingene fant sted uten at legen selv var i kontakt med pasientene eller i nærheten av den aktuelle klinikken.

Etter Helsetilsynets vurdering var dette uforsvarlig etter helsepersonellovens § 4, og både legen og sykepleieren har mottatt advarsel for sin praksis.

En slik advarsel får ingen umiddelbare, rettslige konsekvenser, men autorisasjon som helsepersonell kan tilbakekalles dersom noen – til tross for en slik advarsel – unnlater å rette seg etter lovbestemte krav.

Behandlingene som førte til advarsel
  • Botox er et merkevarenavn for botulinumtoksin. Det er mest kjent som middel for å redusere rynker, men brukes også blant annet til å redusere spenningshodepine.
  • Aethoxysklreol brukes til sklerosering, som i denne sammenhengen beskrives som en behandling av sprengte blodkar.
  • Vampyrbehandling/PRP foregår ved at pasientens eget blod tappes og sentrifugeres, før platerikt plasma (PRP) injiseres tilbake i pasienten. I tillegg til kosmetisk bruk, benyttes metoden blant annet til behandling av sene- og muskelplager.
  • Ifølge Helsetilsynet er alle disse behandlingene å anse som helsehjelp etter helsepersonellovens paragraf 3, tredje ledd.

Kilde: Helsetilsynet

Vanlig praksis i bransjen

Juridisk rådgiver i Helsetilsynet, Karen Pareliussen, forteller til Sykepleien at hun mottok flere henvendelser fra helsepersonell som tilbyr kosmetiske behandlinger, etter at vedtaket ble gjort kjent i miljøet.

– Jeg snakket selv med flere av dem på telefon. I tillegg kom det inn e-poster, sier hun.

Samtlige av dem som ringte, kunne fortelle at store deler av bransjen har drevet på en liknende måte som sykepleieren som fikk en advarsel

Karen Pareliussen, juridisk saksbehander i Helsetilsynet

En av henvendelsene kom fra en lege, som skal ha fortalt til Pareliussen at han selv, i kjølvannet av vedtaket, hadde mottatt forespørsel fra sykepleiere som ba ham være rekvirerende lege for dem.

Legen antok at årsaken til forespørslene var at andre leger hadde avsluttet sine avtaler med sykepleierne, etter å ha fått høre om Helsetilsynets vedtak.

– Samtlige av dem som ringte, kunne fortelle at store deler av bransjen har drevet på en liknende måte som sykepleieren som fikk en advarsel, sier Pareliussen.

Helsedirektoratet informerer

Også Helsedirektoratet skal ha mottatt en rekke henvendelser den siste tiden om Botox, som er et varemerkenavn for botulinumtoksin. Direktoratet valgte derfor 12. april å legge ut en egen artikkel med informasjon om regelverket og hvordan det skulle forstås.

direktoratets informasjonsside om helsepersonelloven står det nå blant annet følgende:

«En sykepleier kan ikke ta beslutningen om å tilby behandling med botulinumtoksin. Sykepleieren kan imidlertid injisere legemiddelet dersom en lege har besluttet behandling med botulinumtoksin for en konkret person.»

– Virksomheter som tilbyr behandling med botulinumtoksin skal, som alle andre virksomheter som tilbyr helsehjelp, drive faglig forsvarlig virksomhet, skriver avdelingsdirektør Anne Louise Valle i Helsedirektoratet i en e-post til Sykepleien.

– Vi har i vår artikkel orientert om at reseptbelagte legemidler som Botox skal forskrives av lege. Vi har også orientert om at forsvarlighetskravet etter helsepersonelloven innebærer at behandling med botulinumtoksin, på lik linje med andre legemidler, bare må foretas av helsepersonell med nødvendig kompetanse og opplæring i bruk og administrering av legemiddelet.

Oppstramming og klargjøring

Nanna Vinje i Norfem har inntrykk av at bransjen i utgangspunktet er positivt innstilt til vedtaket fra Helsetilsynet.

– Den seriøse delen av den estetisk-medisinske bransjen har lenge ønsket seg et strengere og klarere regelverk for medisinsk hudpleie, sier hun.

– Denne saken innebærer jo ingen direkte endring i lovverket, men gir en tydelig oppstramming og klargjøring av ønsket praksis.

– Har ikke dette vært tydelig nok før?

– Vi har ikke har vært gode nok her og ikke tolket loven strengt nok, sier Nanna Vinje.

Mange har ikke vært klar over at de har praktisert på siden av loven

Nanna Vinje, Norfem

Vinje tror Helsetilsynets advarsel mot sykepleieren nå kan ha satt en støkk i bransjen.

– Mange har ikke vært klar over at de har praktisert på siden av loven, men jeg tror som sagt at den seriøse delen av bransjen ønsker å stramme opp.

Helsedirektoratet om botulinumtoksin (Botox)

«En sykepleier kan ikke ta beslutningen om å tilby behandling med botulinumtoksin. Sykepleieren kan imidlertid injisere legemidlet dersom en lege har besluttet behandling med botulinumtoksin for en konkret person. Det er et krav at sykepleieren har fått tilstrekkelig opplæring. Sykepleiere kan kun injisere botulinumtoksin som legens medhjelper. Ansvarlig lege skal på forhånd ha vurdert at sykepleieren har den nødvendige kompetansen og tilgjengelige midler for å håndtere uventede hendelser, som for eksempel allergiske reaksjoner.»

Kilde: Helsedirektoratet

Utfordringer for små aktører

Selv om Helsetilsynets avgjørelse ønskes velkommen av Norfem, mener Vinje det likevel kan skape utfordringer for enkelte i bransjen.

 – Siden det ikke er snakk om en lovendring, så får bransjen heller ingen omstillingsperiode når denne tolkningen nå blir kjent. De som driver en liten klinikk, kan få problemer med å tilpasse seg raskt.

Vinje etterlyser ellers en klarere definisjon av hva som i praksis kreves med hensyn til legens pasientkontakt.

– Det at metodene som så å si en hel bransje har praktisert, viser seg å ha vært feil, gjør at mange nå er usikre på hva som er tillatt, og mange skulle gjerne hatt klare og detaljerte retningslinjer fra direktoratet, sier Vinje.

Hun understreker at det uansett er helsepersonellovens krav til bruk av medhjelper og krav til forsvarlighet som må ligge bak vurderingen.

– Om det er nødvendig med fysisk tilstedeværelse av lege i hvert enkelt tilfelle, vil det neppe være gjennomførbart i praksis og økonomisk for en del mindre klinikker.

Les også:

Nytt samarbeid for etiske retningslinjer i den kosmetiske bransjen

MØTESTED: Senzie-konferansen skal være et møtested for dem som jobber innenfor den kosmetiske bransjen. Foto: Annette Nordstrøm

– Norfem skal jobbe mot et klarere regelverk med etiske retningslinjer for den kosmetiske bransjen, forteller kosmetisk sykepleier Nanna Vinje. 

Den årlige Senzie-konferansen for den kosmetisk medisinske bransjen er et møtested for faglig påfyll med foredrag og debatt. I år ble det etablert en ny bransjeforening som skal jobbe for et klarere etisk regelverk for kosmetiske behandlinger.

Ny bransjeforening

På Senzie-konferansen 17. november ble den nye bransjeforeningen, Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem), lansert. En av grunnleggerne av Norfem, Nanna Vinje, forteller at de ønsket å starte en forening for å sikre en mer seriøs og utdannet bransje med et kvalitetsstempel.

– Ideen Norfem ble lansert på konferansen, men den er fortsatt i startfasen og mye gjenstår før vi kommer i mål med hvordan vi skal oppnå alt, sier Vinje.

– Norfem skal jobbe mot et klarere regelverk med etiske retningslinjer for den kosmetiske bransjen, for å gjøre det tryggere både for potensielle brukere og profesjonelle utøvere, utdyper hun.

NORFEM: Den nye foreningen skal være et kvalitetsstempel i den kosmetiske bransjen. Foto: Annette Nordstrøm
Senzie konferanse
  • Grunnleggerne av Senzie-konferansen er Kieren Bong og Vibeke Sundene.
  • Senzie-konferansen blir arrangert årlig og har som mål å skape bredde i dermatologisk kosmetisk sykepleie. Den er rettet mot og skal være et møtested for tidligere studenter ved Senzie-akademiet, sykepleiere og leger som jobber innenfor den kosmetiske bransjen.
  • Norfem, Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin, ble stiftet av legene Karim Sayed, Bjørn Tvedt, Wai Man Chan og Miray Al-Mustafa og de kosmetiske sykepleiere Elin Kringen Langeland og Nanna Vinje.

Samarbeid med NSF

På konferansen var det en debatt hvor deltakerne diskuterte hva bransjens ansvar er, og hvem som skal bestemme de politiske rammevilkårene for den estetiske medisinske bransjen i fremtiden.

Linda Gjendem Rønning er styremedlem i NSFs faggruppe for sykepleiere i dermatologi og venerologi. Rønning forteller at Norfem, sammen med NSF, skal legge føringer for etiske retningslinjer og faglig kompetanse i bransjen.

– Debatten på konferansen gikk ut på hvordan vi skal jobbe videre. Det ble også tatt opp hvorfor vi som sykepleiere velger å jobbe innen dette fagfeltet, når det trengs så mange hender i helsesektoren, sier Rønning. 

– Dette fagfeltet er kommet for å bli, og det trengs faglig kompetanse for å styre markedet. Det vil si kvalifisert personell som er fagutdannet innen feltet. Jeg kaster da ballen tilbake til helsesektoren for å finne løsninger som gjør at sykepleiere vil jobbe der. For eksempel knyttet til lønn, turnus og oppgaver i det daglige.

– NSFs standpunkt er at vi som faggruppe må være med på å legge føringer for dette markedet. Vi går for mottoet at sammen er vi sterke, og kompetanse må til, sier Rønning. 

FAGLIG KOMPETANSE: – Dette fagfeltet er kommet for å bli, og det trengs faglig kompetanse for å styre markedet, sier Linda Gjendem Rønning. Foto: Privat

Vibeke Sundene er administrerende direktør ved Senzie-akademiet og arrangør av konferansen. Hun sier dette:

– Kvalitet og kompetanse er veldig viktig, og at vi får snudd bransjens dårlige rykte. Det er ofte de overbehandlede ansiktene som fronter og representerer dette yrket, siden det er så tydelig at de har fått behandling. Det man ikke tenker over, er at når kosmetiske behandlinger blir gjort riktig, så skal man ikke kunne se det. Det skal se naturlig ut.

– Vi må derfor få inn kvalitet og restriksjoner, og jeg er veldig begeistret for at kosmetiske sykepleiere skal få egne etiske retningslinjer, uttrykker Sundene.

Profesjonalisering av bransjen

Vibeke Sundene forklarer hvordan bransjen kan bli mer profesjonell i tre trinn. 

– Nummer en er gjennom utdannelse, altså riktig kompetanse, sier Sundene og gir et eksempel på hvordan hun sammenlikner oppbygningen av et hus med utviklingen til en kosmetisk sykepleier gjennom en ordentlig utdannelse.

– Vi har et hus hvor grunnmuren er sykepleierutdannelsen, for der får du opplæring i anatomien, psykologien og så videre, og det å være medisinsk personell. Deretter kommer selve bygningen, som innebærer dermatologi. Læren om sunn hud og generell hudpleie som man ikke lærer om på sykepleierstudiet.

– Til slutt kommer taket, som er de kosmetiske behandlingene, hvor god hudhelse er i sentrum, sier hun.

PROFESJONALISERE: Vibeke Sundene forteller om sin visjon om å profesjonalisere den dermatologisk kosmetiske bransjen. Foto: Dajana Avdagic

– Målet er at dette skal bli en offentlig godkjent utdanning med spesialisering innenfor kosmetisk dermatologi, slik det er med andre videreutdanninger for sykepleiere, sier hun.

Sundene påpeker at kosmetisk medisin er omfattende og handler om mer enn injeksjoner. Etikk, opplæring i komplikasjoner, teknikker og fordypning innen hudbehandlinger for ulike hudtilstander er en del av utdannelsen og viktig for god utførelse av yrket.

– Dersom vi får en offentlig godkjent videreutdanning for kosmetisk dermatologiske sykepleiere, så vil flere velge å ta utdanning istedenfor lettvinte kurs. Når det ikke er krav om utdanning, så er det en del som velger en enklere vei, og det er å utdanne seg selv, forklarer Sundene.

Et møtested for bransjen

– Punkt nummer to i reisen mot profesjonalisering er en bransjekonferanse. Formålet med Senzie-konferansen er å gi mer kunnskap. Du er ikke ferdig med å lære etter ferdig utdanning. Konferansen skal gi faglig påfyll, og ikke minst legger vi stor vekt på foredrag om drift, motivasjon og fornuftig markedsføring, sier Sundene.

– Vi prøver å få dekket alle aspekter av bransjen på konferansen. Dette vil jeg også si er et ledd i kvalitetssikringen av bransjen, sier hun.

– Det tredje leddet er å «walk the talk», der man driver en klinikk hvor man faktisk kan se hvordan det fungerer. Jeg er opptatt av at når vi underviser i kosmetisk medisin, så skal studentene også se hvordan det funker i praksis, for å lære av erfaringer, påpeker hun.

Sundene mener at disse punktene berører alle elementene på veien til profesjonalisering av bransjen.

Forslag om kosmetiske injeksjoner vedtatt

Vibeke Sundene forteller at det ikke er ordentlige krav om tilstrekkelig kunnskap for en kosmetisk sykepleier.

– Det er klart at det ikke er tillatt å sette Botox hvis man ikke er helsepersonell. Det er et legemiddel på resept som må være skrevet ut av en lege. Men når det gjelder fillers, er det ikke noe lovverk rundt hvem som setter dette, fordi det ikke regnes som et legemiddel. Hvem som helst kan gjøre det, sier hun.

Derfor ønsker Norfem at også fillers skal regnes som en medisinsk prosedyre, som må utføres av helsepersonell. 

– Her har leverandørene stilt krav til sykepleiere om at de må ha en ansvarlig lege i ryggen. Det er altså leverandørene som har måttet ta myndighetenes rolle og være ansvarlige på hvem de selger til. Det er ikke en holdbar situasjon for noen. Dette må reguleres av våre myndigheter, forteller Sundene.

– De rødgrønne partiene på Stortinget har fremmet et forslag om nye betingelser og rammevilkår for kosmetiske behandlinger. Det omhandler krav til behandlere, lokaler, produkter, aldersgrenser og markedsføring rundt kosmetiske behandlinger. Så det er ganske omfattende, og veldig mye bra etter min mening, legger hun til.

Representanter fra Arbeiderpartiet fremmet et forslag om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner. Stortinget har behandlet forslaget, og det er vedtatt å be regjeringen foreta en gjennomgang og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Vedtaket ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Nanna Vinje nevner også at Norfem ønsker å bli hørt av Stortinget, og være med på å bestemme og påvirke dette forslaget.