Sykepleier fikk advarsel for å gi Botox uten legevurdering

Helsetilsynet har gitt en kosmetisk dermatologisk sykepleier ved en hudpleieklinikk advarsel for behandlinger hun har utført uten at en lege var i kontakt med pasientene.

Det er snakk om utføring av såkalt vampyrbehandling (PRP), samt injeksjoner med Botox og Aethoxysklreol, begge deler reseptbelagte legemidler.

Disse legemidlene skal ha blitt rekvirert fra apotek av legen for behandling av et ukjent antall pasienter.

Skaper reaksjoner

– Vedtaket har skapt store reaksjoner i den seriøse delen av den estetisk-medisinske bransjen. Mitt inntrykk er at bransjen tar vedtaket på alvor, og at mange ønsker nå å rette seg etter det, sier kosmetisk sykepleier ved Cosmo Klinikk, Nanna Vinje.

Vinje er også styremedlem i den relativt nyetablerte Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem), hvis formål er å jobbe for et klarere etisk regelverk for kosmetiske behandlinger.

Ifølge Vinje har sykepleieren som mottok advarselen, praktisert på en måte som i dag er helt vanlig i bransjen.

– Det kunne vært veldig mange andre som fikk en slik reaksjon, mener hun.

– Mange klinikker må legge om praksisen sin nå.

Tilbakekalling av autorisasjon

Av vedtaket, som er lagt ut på Helsetilsynets hjemmeside i anonymisert form, går det frem at den aktuelle sykepleieren hadde en avtale med en lege som rekvirerte Botox og Aethoxysklreol til henne.

I tillegg til å gi behandlinger med disse legemidlene, har sykepleieren altså utført såkalte vampyrbehandlinger. Alle tre behandlingstyper er ifølge Helsetilsynet å anse som helsehjelp etter helsepersonellovens § 3, tredje ledd.

Både rekvireringen av legemidlene og behandlingene fant sted uten at legen selv var i kontakt med pasientene eller i nærheten av den aktuelle klinikken.

Etter Helsetilsynets vurdering var dette uforsvarlig etter helsepersonellovens § 4, og både legen og sykepleieren har mottatt advarsel for sin praksis.

En slik advarsel får ingen umiddelbare, rettslige konsekvenser, men autorisasjon som helsepersonell kan tilbakekalles dersom noen – til tross for en slik advarsel – unnlater å rette seg etter lovbestemte krav.

Vanlig praksis i bransjen

Juridisk rådgiver i Helsetilsynet, Karen Pareliussen, forteller til Sykepleien at hun mottok flere henvendelser fra helsepersonell som tilbyr kosmetiske behandlinger, etter at vedtaket ble gjort kjent i miljøet.

– Jeg snakket selv med flere av dem på telefon. I tillegg kom det inn e-poster, sier hun.

En av henvendelsene kom fra en lege, som skal ha fortalt til Pareliussen at han selv, i kjølvannet av vedtaket, hadde mottatt forespørsel fra sykepleiere som ba ham være rekvirerende lege for dem.

Legen antok at årsaken til forespørslene var at andre leger hadde avsluttet sine avtaler med sykepleierne, etter å ha fått høre om Helsetilsynets vedtak.

– Samtlige av dem som ringte, kunne fortelle at store deler av bransjen har drevet på en liknende måte som sykepleieren som fikk en advarsel, sier Pareliussen.

Helsedirektoratet informerer

Også Helsedirektoratet skal ha mottatt en rekke henvendelser den siste tiden om Botox, som er et varemerkenavn for botulinumtoksin. Direktoratet valgte derfor 12. april å legge ut en egen artikkel med informasjon om regelverket og hvordan det skulle forstås.

På direktoratets informasjonsside om helsepersonelloven står det nå blant annet følgende:

«En sykepleier kan ikke ta beslutningen om å tilby behandling med botulinumtoksin. Sykepleieren kan imidlertid injisere legemiddelet dersom en lege har besluttet behandling med botulinumtoksin for en konkret person.»

– Virksomheter som tilbyr behandling med botulinumtoksin skal, som alle andre virksomheter som tilbyr helsehjelp, drive faglig forsvarlig virksomhet, skriver avdelingsdirektør Anne Louise Valle i Helsedirektoratet i en e-post til Sykepleien.

– Vi har i vår artikkel orientert om at reseptbelagte legemidler som Botox skal forskrives av lege. Vi har også orientert om at forsvarlighetskravet etter helsepersonelloven innebærer at behandling med botulinumtoksin, på lik linje med andre legemidler, bare må foretas av helsepersonell med nødvendig kompetanse og opplæring i bruk og administrering av legemiddelet.

Oppstramming og klargjøring

Nanna Vinje i Norfem har inntrykk av at bransjen i utgangspunktet er positivt innstilt til vedtaket fra Helsetilsynet.

– Den seriøse delen av den estetisk-medisinske bransjen har lenge ønsket seg et strengere og klarere regelverk for medisinsk hudpleie, sier hun.

– Denne saken innebærer jo ingen direkte endring i lovverket, men gir en tydelig oppstramming og klargjøring av ønsket praksis.

– Har ikke dette vært tydelig nok før?

– Vi har ikke har vært gode nok her og ikke tolket loven strengt nok, sier Nanna Vinje.

Vinje tror Helsetilsynets advarsel mot sykepleieren nå kan ha satt en støkk i bransjen.

– Mange har ikke vært klar over at de har praktisert på siden av loven, men jeg tror som sagt at den seriøse delen av bransjen ønsker å stramme opp.

Utfordringer for små aktører

Selv om Helsetilsynets avgjørelse ønskes velkommen av Norfem, mener Vinje det likevel kan skape utfordringer for enkelte i bransjen.

 – Siden det ikke er snakk om en lovendring, så får bransjen heller ingen omstillingsperiode når denne tolkningen nå blir kjent. De som driver en liten klinikk, kan få problemer med å tilpasse seg raskt.

Vinje etterlyser ellers en klarere definisjon av hva som i praksis kreves med hensyn til legens pasientkontakt.

– Det at metodene som så å si en hel bransje har praktisert, viser seg å ha vært feil, gjør at mange nå er usikre på hva som er tillatt, og mange skulle gjerne hatt klare og detaljerte retningslinjer fra direktoratet, sier Vinje.

Hun understreker at det uansett er helsepersonellovens krav til bruk av medhjelper og krav til forsvarlighet som må ligge bak vurderingen.

– Om det er nødvendig med fysisk tilstedeværelse av lege i hvert enkelt tilfelle, vil det neppe være gjennomførbart i praksis og økonomisk for en del mindre klinikker.