fbpx Sykepleier diagnostiserte og behandlet med PRP – fikk advarsel fra Helsetilsynet | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Sykepleier diagnostiserte og behandlet med PRP – fikk advarsel fra Helsetilsynet

Bildet viser kvinne som holder seg foran underlivet
KUR MOT MYE …: Sykepleieren som fikk advarselen, hevder at PRP-behandlingen kan brukes blant annet mot for eksempel vaginal tørrhet etter overgangsalder, atrofi i skjeden, inkontinensproblematikk, impotensplager eller manglende ereksjon hos menn. Det er ikke Helsetilsynet helt enig i. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

En sykepleier ved en skjønnhetsklinikk i Trøndelag har fått advarsel etter å ha behandlet «uspesifikke symptomer» med såkalt PRP-behandling, også kjent som vampyrbehandling eller Dracula-therapy.

Sykepleieren satte diagnoser og behandlet pasienter både med en udokumentert metode (PRP), og med legemidler.

«Det er allment kjent for sykepleiere at det ikke inngår i en sykepleiers kompetanse og myndighet å stille diagnoser og foreta beslutning om behandling» skriver Helsetilsynet. Det var Adresseavisen som først omtalte saken  [bak betalingsmur].

Pasienter trodde det var stamcellebehandling

I oktober 2017 mottok Fylkesmannen i Trøndelag en bekymringsmelding om en skjønnhetsklinikk i Trøndelag. En lege hadde vært i kontakt med flere pasienter som hadde fått noe de kalte for stamcellebehandling av en kosmetisk sykepleier. Pasientene rapporterte om manglende effekt, og at de hadde betalt 8000 kroner, skriver Adresseavisen.

Mars året etter ble det opprettet tilsynssak på bakgrunn av bekymringsmeldingen fra legen.

Det viste seg at sykepleieren hadde gitt såkalt PRP-behandling mot uspesifikke symptomer, en behandling vedkommende forklarte slik i sitt tilsvar til Helsetilsynet:

«En venøs blodprøve fra pasienten sentrifugeres slik at det oppstår en lagdeling som skiller blodplater og hvite blodceller. Da sitter man igjen med det som kalles PRP, en gulaktig farget løsning, som blir injisert på aktuelt sted».

PRP-behandling

PRP står for platelet rich plasma, på norsk kalt blodplateberiket plasma.

Private medisinske klinikker som Aleris og Volvat tilbyr PRP-behandling (og beslektede behandlinger med litt ulike betegnelser som blant annet APRP og APS) for ulike muskel- og skjelettlidelser.

Ifølge en artikkel i Legetidsskriftet i 2015 viser litteraturen sprikende resultater og «ingen sikker effekt av plateberiket plasma i behandlingen mot muskel- og skjelettlidelser».

I kosmetiske kretser er behandlingen kjent som vampyrbehandling og Dracula-therapy. En skjønnhetsklinikk i Oslo reklamerer for eksempel med at hollywoodkjendiser bruker PRP-behandling, og at den hjelper mot blant annet rynker, hårtap, ringer under øynene, aknemerker og arrdannelser.

Ifølge Helsetilsynet er ikke PRP-behandling dokumentert mot andre lidelser enn til dels muskel- og skjelettlidelser.

– PRP-behandling ved kosmetisk og estetisk behandling vil kreve svært mye når det gjelder organisering, kompetanse og informasjon til pasientene. Det skal derfor mye til for at denne typen behandling skal kunne regnes som god praksis, sier assisterende fylkeslege i Trøndelag, Øyvind Alexandersen.

Påstått virkning

Sykepleieren skriver i sitt svar til Helsetilsynet at «PRP-behandlingen stimulerer hudens cellefornyelse og øker produksjonen av proteinene kollagen og elastin gjennom vekstfaktorer (stamceller) fra egne blodceller». Sykepleieren hevder behandlingen «forynger hudtonen, gir tekstur, glatter ut, stimulerer til økt hårvekst og fjerner pigmentforandringer».

Vedkommende skriver også at behandlingen kan brukes mot for eksempel vaginal tørrhet etter overgangsalder, atrofi i skjeden, inkontinensproblematikk, impotensplager eller manglende ereksjon hos menn.

bildet viser Øyvind Alexandersen
KRITISK: – Å bruke PRP mot underlivsplager må sies å være eksperimentell behandling, sier assisterende fylkeslege i Trøndelag, Øyvind Alexandersen. Foto: Fylkesmannen i Trøndelag

– Å kalle PRP stamcellebehandling er å overselge

At pasientene trodde de fikk stamcellebehandling, er ikke så rart, for flere klinikker bruker denne betegnelsen. Se for eksempel Dermaklinikken i Sandnes, hvor en lege utdannet i Romania omtaler PRP-behandlingen som stamcellebehandling.

– Å kalle PRP stamcellebehandling er vel å overselge denne typen behandling, sier Alexandersen og forklarer:

– Den tradisjonelle medisinske forståelsen av stamcellebehandling er at man høster stamceller fra benmargen, og da snakker man om behandling av alvorlig sykdom. Det er vel ikke direkte feil eller ulovlig å bruke dette begrepet, men mye kan tyde på at bransjen ved å bruke, og nærmest kapre, denne typen medisinske begreper forsøker å fremstille behandlingsformen som en del av anerkjent medisinsk virksomhet. Ord er makt, også i denne sammenhengen.

Alexandersen legger til at som helsepersonell skal man være svært nøye med hvordan man reklamerer for sine tjenester.

«Markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig», heter det i § 13 i helsepersonelloven.

Eksperimentell behandling

«En sykepleier skal ikke stille medisinske diagnoser, vurdere eller ta stilling til behandling for disse diagnosene. I tillegg skal sykepleiere holde seg til anerkjente og utprøvde metoder for helsehjelp», skriver Statens helsetilsyn i sitt vedtak.

– Å bruke PRP mot underlivsplager må sies å være eksperimentell behandling, mener Alexandersen hos Fylkesmannen, og legger til:

– I dette tilfellet burde det ha vært en lege som diagnostiserte og autoriserte behandlingen. Det var en lege tilknyttet denne klinikken, men vedkommende var geografisk fjernt fra bedriften.

I sakspapirene Sykepleien har fått oversendt fra Fylkesmannen i Trøndelag, kommer det frem at den ansvarlige legen hadde ikke inngått noen avtale om å være ansvarlig for PRP-behandling.

Ga reseptbelagte legemidler

I tillegg til å diagnostisere selv og behandle med PRP, hadde sykepleieren også et lager med reseptbelagte legemidler som ble gitt pasientene.

– Vi fikk ikke klarhet i hvordan indikasjon for bruk, dosering og administrering skulle skje på en forsvarlig måte, sier Alexandersen.

Flere av legemidlene sykepleieren har oppgitt å ha gitt til pasientene, kan ha alvorlige bivirkninger som krever umiddelbar behandling av kvalifisert personell. Blant annet blodtrykksfall og hjerterytmeforstyrrelser.

«Du har påført pasienter en betydelig belastning, og har ikke hatt nødvendig beredskap tilgjengelig. Dette er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten og gir villedende informasjon til pasientene» skriver Helsetilsynet i advarselen til sykepleieren.

Helsepersonelloven gjelder

For helsepersonell som tilbyr kosmetisk og estetisk behandling, gjelder helsepersonelloven når behandlingen er å anse som helsehjelp.

– Vi er kjent med en rekke virksomheter som tilbyr ulike former for kosmetisk og estetisk behandling og ser at dette er en bransje i stor vekst, sier Øyvind Alexandersen.

Behandlingsformene kan strekke seg fra ren «skjønnhetsbehandling», som hårfjerning, permanent makeup og spraytan, til inngrep i kroppen som Botox-injeksjoner og PRP-behandling.

– De to siste er klart å anse som helsehjelp, mens de førstnevnte ikke er det, hevder legen.

– PRP-behandling tilbys mange steder privat. Er det like ulovlig overalt?

– Det korte svaret er at det kommer an på. Hvis en klinikk tilbyr eksperimentell behandling, stiller det skjerpede krav til virksomheten. Det må informeres tydelig at dette er eksperimentell behandling, og helsepersonellet som diagnostiserer og utfører behandlingen, må ha riktig kompetanse. I tillegg skal pasienten informeres om hvilken lege som har det medisinskfaglige ansvaret, sier Alexandersen.

Advarsel

Statens helsetilsyn kom frem til at sykepleieren har brutt helsepersonelloven §4, 6 og 13, som omhandler kravet om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, ressursbruk og markedsføring.

«Vi vurderer at du har gått utenfor ditt kompetanseområde som sykepleier, og at yrkesutøvelsen er preget av kunnskapsmangler på flere områder. Statens helsetilsyn ser positivt på at du har innrettet deg lovpålagte krav, men har likevel kommet til en samlet vurdering om at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du får en advarsel», heter det i vedtaket fra Helsetilsynet.

Sykepleieren vil ha advarselen heftet ved seg i helsepersonellregisteret.

I Helsetilsynets avgjørelse fremgår det at alvorligheten i denne saken styrkes når sykepleieren har gitt behandling til personer med «uspesifikke symptomer», da disse symptomene ofte ikke trenger behandling og forsvinner av seg selv.

Adresseavisen opplyser at etter at sykepleieren fikk tilsynssaken mot seg, har klinikken i Trøndelag stoppet denne formen for behandling og lagt ned nettsiden.

Les også:

Før- og etterbilder: Er det lov?

Før og etter
FØR OG ETTER: Hva sier loven om markedsføringen av kosmetiske kirurgiske inngrep? Fotomanipulasjon: Monica Hilsen med bilder fra Mostphotos

Regelverket rundt før- og etterbilder i markedsføringen av injeksjoner av Botox og såkalte «fillers» er så uklart at sykepleierstudenter i kosmetisk dermatologi kanskje lærer feil.

Sykepleien.no har fått en reaksjon etter at vi skrev om forbudet av før- og etterbilder i markedsføringen av kosmetiske kirurgiske inngrep, etter helsepersonelloven § 13 og dens tilhørende forskrift.

I artikkelen konkretiserer Susanne Lie i Helsetilsynet hva som faller inn under kosmetiske kirurgiske inngrep, og hun nevner blant annet bruk av sprøyter. Botox og Restylane er for eksempel behandlinger som foregår ved injeksjon. Lie er jurist og seniorrådgiver ved avdeling for spesialisthelsetjenester.

– Feil

Dette mener Karim Sayed er feil. Sayed er lege og lektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge hvor han underviser sykepleiere i kosmetisk dermatologi.

– Slik jeg oppfatter regelverket, er det lov å vise før- og etterbilder av fillerbehandlinger (hyaluronsyrefillere). Dette sier jeg i min undervisning, sier han.

I 2016 spurte en kollega av ham Helsetilsynet om det var lov å markedsføre fillerbehandling med før- og etterbilder. Vedkommende fikk beskjed om å spørre Helsedirektoratet.

– Direktoratet svarte at de anså injeksjon av fillere som «alternativ behandling», noe jeg ble forundret over, sier Sayed.

Han har også tidligere fått vite at man kan vise bilder av botoxbehandlinger, men at man ikke kan skrive «Botox», «botulinumtoksin» eller liknende i markedsføringen, siden det er et legemiddel.

Bildet viser Karim Sayed
INVITERER TIL DEBATT: Karim Sayed akter å invitere Helsetilsynet og Helsedirektoratet til det årlige bransjetreffet Senzi-konferansen i november for å diskutere hvilke før- og etterbilder som er lov i markedsføringen av kosmetiske inngrep. Foto: Privat

Kan være forbudt

Vi spør Susanne Lie i Helsetilsynet om dette stemmer.

– Jeg kan dessverre ikke svare deg mer konkret enn hva som fremgår av forskriften. Der står det i merknadene til § 3 at bruk av «sprøyter» kan omfattes av forskriften, det samme gjelder «kanyler til utsuging eller deponering/implantasjon av kunstige materialer under huden». Både Botox og såkalte fillers settes med sprøyte, så det kan tenkes at slike behandlinger kan omfattes av regelverket, sier hun.

Lie påpeker at det er Helsedirektoratet som har ansvar for å gi generelle tolkningsuttalelser til regelverket. Statens helsetilsyn behandler enkeltsaker der de gjør en konkret vurdering av hva som faller innenfor regelverket i hver sak.

Enten er det lov eller så er det ikke lov. Det hadde vært fint med en konkret avklaring.

Karim Sayed

Ikke alternativ behandling

– Men stemmer det at dere anser injeksjon av fillere som «alternativ behandling», og at det derfor ikke kommer inn under helsepersonelloven?

– Vi har hatt en konkret tilsynssak til behandling som gjaldt både behandling med Botox og med fillers, og vi behandlet saken etter helsepersonelloven.

– Det vil si at dere ikke så på det som alternativ behandling i det tilfellet?

– Det er riktig. I den aktuelle saken vurderte vi ikke markedsføringen, men vi kom til at en lege blant annet ga en pasient uforsvarlig behandling med Botox og Restylane, jamfør helsepersonelloven § 4.

Helsepersonell som utfører kosmetiske inngrep må være forberedt på at det kan bli ført tilsyn med virksomheten.

Susanne Lie, Helsetilsynet

Lie legger til at det ikke er i strid med forbudet å vise frem før- og etterbilder i konsultasjon med kunden/pasienten dersom hensikten er å vise forventet resultat.

Skille mellom medisinsk og kosmetisk

Vi spør Helsedirektoratet om det er lov med før- og etterbilder i markedsføringen av injeksjonsbehandling av fillers og toksiner. Vi får svar på e-post fra avdelingsdirektør Anne Louise Valle:

– Kosmetiske inngrep som ikke har medisinsk indikasjon, er ikke helsehjelp og faller i utgangspunktet utenfor helsepersonelloven. Estetisk behandling/kosmetiske inngrep, herunder hvem som kan utføre dette, er dermed ikke eksplisitt regulert i helselovgivningen.

Valle klargjør også at heller ikke Helsedirektoratet ser på dette som alternativ behandling.

– Alternativ behandling definert som helserelatert behandling. Kosmetiske inngrep er estetisk behandling og er ikke helserelatert.

Viser tilbake til Helsetilsynet

Men samtidig påpeker Valle at det er Statens helsetilsyn som skal føre tilsyn med markedsføringen av kosmetiske inngrep – og fra dem har vi jo allerede fått bekreftet at de mener slik injeksjonsbehandling kan falle inn under forbudet av før- og etterbilder.

– Det er ingen uenighet mellom Helsedirektoratet og Helsetilsynet her, sier Valle og forklarer:

– Når helsepersonell utfører estetiske behandlinger/kosmetiske inngrep vil det bero på en konkret vurdering i hvilken utstrekning helsepersonellovens bestemmelser vil komme til anvendelse. Og når helsepersonell markedsfører på denne måten, vil det kunne rammes av forskriften om markedsføring av kosmetiske inngrep.

Hun legger til at det er Fylkesmannen/Statens helsetilsyn som fører tilsyn med om helsepersonell opptrer faglig forsvarlig.

– Kan ikke utelukke injeksjonsbehandlinger

Det er Lie fra Helsetilsynet enig i:

– Statens helsetilsyns rolle er å ta stilling til om konkrete tilfeller av markedsføring av kosmetiske inngrep rammes av forskriften. Der helsepersonell utfører inngrep som defineres som kosmetisk kirurgi i forskriftens forstand, vil forbudet mot før- og etterbilder gjelde. Vi kan ikke utelukke at dette vil kunne gjelde injeksjonsbehandlinger når helsepersonell utfører inngrepet, sier hun.

– Det virker som om Helsedirektoratet overlater til Helsetilsynet å tolke loven her?

– Det blir konsekvensen av at det er vanskelig å gi et ja/nei-svar på spørsmålet. Vi må i den enkelte sak ta konkret stilling til hva vi mener rammes av lovverket. Generelt kan sies at helsepersonell som utfører kosmetiske inngrep, må være forberedt på at det kan bli ført tilsyn med virksomheten – fra Statens helsetilsyn og andre, sier Lie.

Valle hos Helsedirektoratet minner om at i tillegg vil alminnelige regler om markedsføring i forbrukerforhold regulere denne typen virksomhet:

– Forbrukertilsynet kan sanksjonere mot markedsføring som er i strid med markedsføringsloven.

Vil berøre mange

Karim Sayed er glad for at myndighetene likevel ikke ser på dette som alternativ behandling, og at helsepersonelloven dermed må gjelde.

– Det betyr at useriøse aktører i bransjen kan bli luket ut og at de stilles til ansvar hvis det skulle oppstå alvorlige komplikasjoner.

Men han synes ikke svarene fra Helsetilsynet og Helsedirektoratet er gode eller klare nok.

– Det har utviklet seg en praksis der alle, både sykepleiere og leger, legger ut slike bilder i markedsføringen. Dersom direktoratet mener at dette er i strid med loven, må de si det klarere. Og da er det veldig mange som må endre på markedsføringen sin, sier Karim Sayed.

Han har inntrykk av at alle er opptatt av å følge regelverket.

– Ingen vil vel ha en tilsynssak mot seg, men Helsetilsynet og -direktoratet kunne gjort det mye enklere for oss hvis de kunne sagt et klart ja eller nei på om dette er lov. Jeg synes det er rart at de på et så konkret spørsmål svarer at de må se på hvert enkelt tilfelle. Enten er det lov, eller så er det ikke lov. Det hadde vært fint med en konkret avklaring, sier han.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock