Sykepleier diagnostiserte og behandlet med PRP – fikk advarsel fra Helsetilsynet

Sykepleieren satte diagnoser og behandlet pasienter både med en udokumentert metode (PRP), og med legemidler.

«Det er allment kjent for sykepleiere at det ikke inngår i en sykepleiers kompetanse og myndighet å stille diagnoser og foreta beslutning om behandling» skriver Helsetilsynet. Det var Adresseavisen som først omtalte saken [bak betalingsmur].

Pasienter trodde det var stamcellebehandling

I oktober 2017 mottok Fylkesmannen i Trøndelag en bekymringsmelding om en skjønnhetsklinikk i Trøndelag. En lege hadde vært i kontakt med flere pasienter som hadde fått noe de kalte for stamcellebehandling av en kosmetisk sykepleier. Pasientene rapporterte om manglende effekt, og at de hadde betalt 8000 kroner, skriver Adresseavisen.

Mars året etter ble det opprettet tilsynssak på bakgrunn av bekymringsmeldingen fra legen.

Det viste seg at sykepleieren hadde gitt såkalt PRP-behandling mot uspesifikke symptomer, en behandling vedkommende forklarte slik i sitt tilsvar til Helsetilsynet:

«En venøs blodprøve fra pasienten sentrifugeres slik at det oppstår en lagdeling som skiller blodplater og hvite blodceller. Da sitter man igjen med det som kalles PRP, en gulaktig farget løsning, som blir injisert på aktuelt sted».

PRP-behandling

PRP står for platelet rich plasma, på norsk kalt blodplateberiket plasma.

Private medisinske klinikker som Aleris og Volvat tilbyr PRP-behandling (og beslektede behandlinger med litt ulike betegnelser som blant annet APRP og APS) for ulike muskel- og skjelettlidelser.

Ifølge en artikkel i Legetidsskriftet i 2015 viser litteraturen sprikende resultater og «ingen sikker effekt av plateberiket plasma i behandlingen mot muskel- og skjelettlidelser».

I kosmetiske kretser er behandlingen kjent som vampyrbehandling og Dracula-therapy. En skjønnhetsklinikk i Oslo reklamerer for eksempel med at hollywoodkjendiser bruker PRP-behandling, og at den hjelper mot blant annet rynker, hårtap, ringer under øynene, aknemerker og arrdannelser.

Ifølge Helsetilsynet er ikke PRP-behandling dokumentert mot andre lidelser enn til dels muskel- og skjelettlidelser.

– PRP-behandling ved kosmetisk og estetisk behandling vil kreve svært mye når det gjelder organisering, kompetanse og informasjon til pasientene. Det skal derfor mye til for at denne typen behandling skal kunne regnes som god praksis, sier assisterende fylkeslege i Trøndelag, Øyvind Alexandersen.

Påstått virkning

Sykepleieren skriver i sitt svar til Helsetilsynet at «PRP-behandlingen stimulerer hudens cellefornyelse og øker produksjonen av proteinene kollagen og elastin gjennom vekstfaktorer (stamceller) fra egne blodceller». Sykepleieren hevder behandlingen «forynger hudtonen, gir tekstur, glatter ut, stimulerer til økt hårvekst og fjerner pigmentforandringer».

Vedkommende skriver også at behandlingen kan brukes mot for eksempel vaginal tørrhet etter overgangsalder, atrofi i skjeden, inkontinensproblematikk, impotensplager eller manglende ereksjon hos menn.

– Å kalle PRP stamcellebehandling er å overselge

At pasientene trodde de fikk stamcellebehandling, er ikke så rart, for flere klinikker bruker denne betegnelsen. Se for eksempel Dermaklinikken i Sandnes, hvor en lege utdannet i Romania omtaler PRP-behandlingen som stamcellebehandling.

– Å kalle PRP stamcellebehandling er vel å overselge denne typen behandling, sier Alexandersen og forklarer:

– Den tradisjonelle medisinske forståelsen av stamcellebehandling er at man høster stamceller fra benmargen, og da snakker man om behandling av alvorlig sykdom. Det er vel ikke direkte feil eller ulovlig å bruke dette begrepet, men mye kan tyde på at bransjen ved å bruke, og nærmest kapre, denne typen medisinske begreper forsøker å fremstille behandlingsformen som en del av anerkjent medisinsk virksomhet. Ord er makt, også i denne sammenhengen.

Alexandersen legger til at som helsepersonell skal man være svært nøye med hvordan man reklamerer for sine tjenester.

«Markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig», heter det i § 13 i helsepersonelloven.

Eksperimentell behandling

«En sykepleier skal ikke stille medisinske diagnoser, vurdere eller ta stilling til behandling for disse diagnosene. I tillegg skal sykepleiere holde seg til anerkjente og utprøvde metoder for helsehjelp», skriver Statens helsetilsyn i sitt vedtak.

– Å bruke PRP mot underlivsplager må sies å være eksperimentell behandling, mener Alexandersen hos Fylkesmannen, og legger til:

– I dette tilfellet burde det ha vært en lege som diagnostiserte og autoriserte behandlingen. Det var en lege tilknyttet denne klinikken, men vedkommende var geografisk fjernt fra bedriften.

I sakspapirene Sykepleien har fått oversendt fra Fylkesmannen i Trøndelag, kommer det frem at den ansvarlige legen hadde ikke inngått noen avtale om å være ansvarlig for PRP-behandling.

Ga reseptbelagte legemidler

I tillegg til å diagnostisere selv og behandle med PRP, hadde sykepleieren også et lager med reseptbelagte legemidler som ble gitt pasientene.

– Vi fikk ikke klarhet i hvordan indikasjon for bruk, dosering og administrering skulle skje på en forsvarlig måte, sier Alexandersen.

Flere av legemidlene sykepleieren har oppgitt å ha gitt til pasientene, kan ha alvorlige bivirkninger som krever umiddelbar behandling av kvalifisert personell. Blant annet blodtrykksfall og hjerterytmeforstyrrelser.

«Du har påført pasienter en betydelig belastning, og har ikke hatt nødvendig beredskap tilgjengelig. Dette er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten og gir villedende informasjon til pasientene» skriver Helsetilsynet i advarselen til sykepleieren.

Helsepersonelloven gjelder

For helsepersonell som tilbyr kosmetisk og estetisk behandling, gjelder helsepersonelloven når behandlingen er å anse som helsehjelp.

– Vi er kjent med en rekke virksomheter som tilbyr ulike former for kosmetisk og estetisk behandling og ser at dette er en bransje i stor vekst, sier Øyvind Alexandersen.

Behandlingsformene kan strekke seg fra ren «skjønnhetsbehandling», som hårfjerning, permanent makeup og spraytan, til inngrep i kroppen som Botox-injeksjoner og PRP-behandling.

– De to siste er klart å anse som helsehjelp, mens de førstnevnte ikke er det, hevder legen.

– PRP-behandling tilbys mange steder privat. Er det like ulovlig overalt?

– Det korte svaret er at det kommer an på. Hvis en klinikk tilbyr eksperimentell behandling, stiller det skjerpede krav til virksomheten. Det må informeres tydelig at dette er eksperimentell behandling, og helsepersonellet som diagnostiserer og utfører behandlingen, må ha riktig kompetanse. I tillegg skal pasienten informeres om hvilken lege som har det medisinskfaglige ansvaret, sier Alexandersen.

Advarsel

Statens helsetilsyn kom frem til at sykepleieren har brutt helsepersonelloven §4, 6 og 13, som omhandler kravet om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, ressursbruk og markedsføring.

«Vi vurderer at du har gått utenfor ditt kompetanseområde som sykepleier, og at yrkesutøvelsen er preget av kunnskapsmangler på flere områder. Statens helsetilsyn ser positivt på at du har innrettet deg lovpålagte krav, men har likevel kommet til en samlet vurdering om at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du får en advarsel», heter det i vedtaket fra Helsetilsynet.

Sykepleieren vil ha advarselen heftet ved seg i helsepersonellregisteret.

I Helsetilsynets avgjørelse fremgår det at alvorligheten i denne saken styrkes når sykepleieren har gitt behandling til personer med «uspesifikke symptomer», da disse symptomene ofte ikke trenger behandling og forsvinner av seg selv.

Adresseavisen opplyser at etter at sykepleieren fikk tilsynssaken mot seg, har klinikken i Trøndelag stoppet denne formen for behandling og lagt ned nettsiden.