fbpx Usikkerhet og frykt i hudpleiebransjen etter Botox-vedtak Hopp til hovedinnhold

Usikkerhet og frykt i hudpleiebransjen etter Botox-vedtak

Woman receiving botox injection on her forehead in a examination room
BRÅ OMSTILLING: Tilbydere av Botox-injeksjoner har måttet legge om praksisen sin denne våren etter vedtak fra Helsetilsynet. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Mange har fryktet at de kan bli nestemann og at måten de har praktisert i alle år, har vært ulovlig, sier lege Karim Sayed.

Helsetilsynets vedtak om advarsel mot en sykepleier og en lege har denne våren satt en støkk i den kosmetisk-medisinske bransjen her i landet. Det bekrefter en ringerunde Sykepleien har gjort til ulike aktører.

Advarslene kom fordi sykepleieren utførte blant annet Botox-behandlinger uten at den medisinsk ansvarlige legen gjorde en selvstendig vurdering av hver enkelt pasient.

En vekker for bransjen

– Dette har vært en vekker for hele bransjen. Alle har jo praktisert på denne måten, og det var ganske dramatisk i starten da det ble kjent.

Det sier kosmetisk sykepleier Lena Carin Andersen, som driver Hudagenten Medispa i Leknes i Lofoten.

Dette har vært en vekker for hele bransjen

Lena Karin Andersen, kosmetisk sykepleier

Hun fikk selv kjennskap til Helsetilsynets vedtak via en lukket Facebook-gruppe for kosmetiske sykepleiere.

– Jeg begynte umiddelbart å undersøke med min lege om vi hadde alt i orden. Hun befant seg ikke så nært geografisk, så da fikk jeg på plass en lokal ansvarlig lege med en gang.

Finner løsninger

Individuelle legekonsultasjoner for hver enkelt pasient gir Andersen en ekstra utgift, men hun sier hun ikke kommer til å belaste kundene med dette ved å skru opp prisene.

– Jeg er uansett ikke blant dem som priser meg lavest og ønsker ikke at Botox skal være noen billigbehandling. Jeg vil heller kjempe for å få opp prisen til et akseptabelt nivå.

Andersen har inntrykk av at mange i bransjen har klart å omstille seg etter Helsetilsynets vedtak.

– De fleste sykepleiere finner løsninger der det er mulig, men jeg har også hørt om noen som har valgt å slutte på grunn av denne saken.

Uforsvarlig behandling

Av vedtaket, som er lagt ut på Helsetilsynets hjemmeside, går det frem at den aktuelle sykepleieren hadde en avtale med en lege som rekvirerte Botox og Aethoxysklreol til henne. I tillegg til å gi behandlinger med disse legemidlene, har sykepleieren altså utført såkalte vampyrbehandlinger eller PRP.

Både rekvireringen av legemidlene og behandlingene fant sted uten at legen selv var i kontakt med pasientene eller i nærheten av den aktuelle klinikken.

Etter Helsetilsynets vurdering var dette uforsvarlig etter helsepersonellovens § 4, og både legen og sykepleieren har mottatt advarsel for sin praksis.

En slik advarsel får ingen umiddelbare, rettslige konsekvenser, men  autorisasjon som helsepersonell kan tilbakekalles dersom noen – til tross for en slik advarsel – unnlater å rette seg etter lovbestemte krav.

Usikkerhet og frykt

– Helsetilsynets vedtak har skapt veldig mye usikkerhet, frykt og uro. Dette har vært vanskelig for mange, forteller lege Karim Sayed.

Sayed har lang fartstid innen kosmetisk medisin og er blant annet medisinsk ansvarlig ved hudpleieskolen Senzie Akademiet, som utdanner kosmetisk dermatologiske sykepleiere i tett samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.

Han er også en av initiativtakerne til og styremedlem i Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem).

– Mange har fryktet at de kan bli nestemann, og at måten de har praktisert i alle år, har vært ulovlig, sier Sayed.

Etablert kultur

Selv om alle tilbydere av kosmetisk medisin, som for eksempel Botox-injeksjoner, er pliktig til å ha tilknyttet seg en ansvarlig lege, har det til nå vært utbredt praksis at sykepleiere tar avgjørelsen om hvem som får slik behandling.

– Frem til Helsetilsynets vedtak ble kjent, hadde alle i bransjen oppfattet dette som en forsvarlig og riktig måte å gjøre det på, sier Sayed.

– Det var en kultur som hadde festet seg gjennom minst tjue år, og det er slik man har gjort det – i både små og store klinikker.

Portrett av lege Karim Sayed
URO: Ifølge lege Karim Sayed har Helsetilsynets vedtak skapt mye usikkerhet, frykt og uro i bransjen. Foto: Anne Valeur

Ingen reagerte

Helsetilsynets vedtak slo altså fast at alle som ønsker Botox, må vurderes individuelt av en lege.

– Det er slik loven tolkes, så da må vi jo bare innrette oss etter det, sier Sayed.

Ingen leger jeg kjenner til, har påpekt at praksisen var uforsvarlig

Karim Sayed, lege

– Burde ikke dere, som helsepersonell, ha forstått at den etablerte praksisen var tvilsom?

– I retrospekt kan man ikke si seg annet enn enig i det. Selv om en hel bransje gjør noe på en måte, så hjelper det jo ikke dersom det er feil.

– Likevel, om det hadde vært så åpenbart, burde jo i alle fall én ha reagert. Ingen leger jeg kjenner til, har påpekt at praksisen var uforsvarlig, muligens fordi Botox anses som et såpass trygt legemiddel.

Verre med fillere

Sayed mener det er langt større risiko for komplikasjoner med såkalte fillere. I motsetning til Botox defineres ikke dette som legemiddel, og det er ikke noe krav om at filler-injeksjoner skal utføres av autorisert helsepersonell.

– Fillere er i dag en langt større utfordring for bransjen. Norfem ønsker seg et klarere regelverk her, og det ser nå ut til å være på vei, sier Sayed, med henvisning til at Stortinget i fjor ba regjeringen komme med forslag til ny regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner.

Enorm økning

Botox er et av flere varemerkenavn for nervegiften botulinumtoksin, som i dag brukes til å behandle ulike fysiske lidelser deriblant migrene. Fra slutten av 80-tallet begynte man også å bruke Botox-injeksjoner i estetisk øyemed til behandling av rynker.

Tall fra reseptregisteret viser at omsetningen av botulinumtoksin har hatt en eksplosiv vekst her i landet de siste årene (se diagram). Disse tallene avslører derimot ikke hvor mye av veksten som kan knyttes til kosmetisk medisin.

VEKTSBRANSJE: Botox-bruken i Norge har vært i kraftig vekst de senere årene, og registrert omsetning av botulinumtoksin har økt fra en drøy million kroner i 2004 til 53 millioner i fjor.

I kjølvannet av Helsetilsynets vedtak fikk også Helsedirektoratet en rekke henvendelser om tematikken. I april la de derfor ut en egen artikkel med informasjon om regelverket og hvordan det skulle forstås. Artikkelen oppsummeres slik:

«En sykepleier kan ikke ta beslutningen om å tilby behandling med botulinumtoksin. Sykepleieren kan imidlertid injisere legemiddelet dersom en lege har besluttet behandling med botulinumtoksin for en konkret person. Det er et krav at sykepleieren har fått tilstrekkelig opplæring. Sykepleiere kan kun injisere botulinumtoksin som legens medhjelper. Ansvarlig lege skal på forhånd ha vurdert at sykepleieren har den nødvendige kompetansen og tilgjengelige midler for å håndtere uventede hendelser, som for eksempel allergiske reaksjoner.»

Avviklet avtaler

Etter at Karim Sayed fikk kjennskap til Helsetilsynets vedtak, valgte han selv å avvikle avtalene han hadde om å stå som medisinsk ansvarlig for hudpleieklinikker der han ikke hadde sitt daglige virke.

– Nå jobber jeg med å få på plass et system som både er i samsvar med vedtaket og ivaretar alle andre hensyn, sier Sayed.

Per i dag har han fått på plass avtaler med tre klinikker der han som ansvarlig lege, tar beslutninger om behandling for hver enkelt pasient.

– Jeg vet at andre i bransjen ser på telemedisinske løsninger, der pasienten for eksempel kan sjekke inn ved hjelp av en app, slik at legen kan gjøre en faglig vurdering via digitale kanaler.

Få blir avvist

– Har du selv avvist mange som ønsker Botox?

– Nei, det er sjelden, sier Sayed.

– Når det skjer, er det oftest av estetiske årsaker, for eksempel fordi en behandling av pannerynker vil kunne resultere i tunge øyebryn. Ellers skal jo ikke gravide, kvinner som ammer eller personer med visse nevrologiske tilstander ha Botox.

Ifølge Sayed utgjør konsultasjoner med pasienter i forkant av behandling kun en liten brikke av det tette samarbeidet som bør være mellom klinikk og leger innen kosmetisk medisin.

– I tillegg kommer veiledning og oppfølging av kosmetisk dermatologiske sykepleiere, bistand ved komplikasjoner og så videre.

Trygghet med spisskompetanse

En mulig konsekvens av Helsetilsynets vedtak er som nevnt at hudpleieklinikker må knytte seg til lokale leger som kan være medisinsk ansvarlig for behandlinger.

Disse legene vil i så fall kunne erstatte leger som har spisskompetanse på feltet, men som geografisk befinner seg langt unna klinikk og pasienter.

– For sykepleiere er det en stor trygghet å ha en lege med solid kompetanse på feltet. En man kan få hjelp av om det blir komplikasjoner, mener Sayed.

Det viktigste for bransjen er å få klare rammer fra helsemyndighetene for hvordan man skal praktisere

Karim Sayed, lege

Han ser for seg en løsning der enten leger i nærområdet gis kompetanse for å vurdere ulike komplikasjoner eller at klinikker har en ansvarlig lege i nærheten, samtidig som de tilknytter seg en ekspert som kan konsulteres ved behov.

– Det viktigste for bransjen er å få klare rammer fra helsemyndighetene for hvordan man skal praktisere. Det er mye usikkerhet der ute nå, sier Sayed.

– Denne saken har vært veldig tøff for mange siden den kom så brått på, og alle har måttet omstille seg.

Fornøyd faggruppe

Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere i dermatologi og venerologi poengterer at det ikke har blitt en lovendring, men en innskjerping av loven fra Helsetilsynet.

– Vi ønsker en seriøs bransje, og en tydeligere tolkning av lover og regler er bare positivt, sier faggruppens leder Kristine Kirkeby Fuskeland.

Faggruppen har for tiden 183 medlemmer, men toppen tjue av dem jobber innen estetisk medisin. Uoffisielle anslag indikerer at det kan finnes opp mot 500 kosmetisk dermatologiske sykepleiere her i landet, og Fuskeland sier hun gjerne skulle sett at flere meldte seg inn i NSF og i Faggruppen for dermatologi og venerologi.

Vi ønsker en seriøs bransje og en tydeligere tolkning av lover og regler er bare positivt

Kristine Kirkeby Fuskeland, leder av NSFs faggruppe for dermatologi og venerologi

– Vi vet at den kosmetiske dermatologiske bransjen er i stor vekst, og det er mange sykepleiere som jobber for økt faglig kompetanse innen dette feltet. Det jobbes derfor i disse dager med å utarbeide etiske retningslinjer for den kosmetiske bransjen gjennom Norfem. Dette støtter vi opp om som faggruppe i NSF, sier Kristine Fuskeland.

Voldsom omstilling

Lege Stephan C. Truedsson har jobbet med estetisk medisin siden 2000 og bekrefter at Helsetilsynets vedtak har satt i gang en voldsom omstilling rundt om i bransjen.

– Grovt sett det har vært en forståelse i mange år at sykepleiere kunne operere fritt med å sette Botox, sier han.

Her hos oss har vi nå jobbet på spreng med å få på plass en sikker, digital løsning for konsultasjoner

Stephan C. Truedsson, lege

– Så kom plutselig dette vedtaket, og vi måtte tilpasse oss. Men det er til det positive, synes jeg. Her hos oss har vi nå jobbet på spreng med å få på plass en sikker, digital løsning for konsultasjoner.

Truedsson forteller at han nå, gjennom et digitalt samtykkeskjema fra selskapet Aestmed AS, mottar nødvendig informasjon fra pasienter elektronisk og deretter gjør en vurdering av hver enkelt.

– Jeg sender så en godkjenning for behandling til sykepleieren som utfører behandlingen.

Vil følge loven

Truedsson sier at han selv har fungert som medisinsk ansvarlig lege for rundt tjue sykepleiere som tilbyr kosmetisk medisinsk behandling. Selv holder han til i Oslo og har maks 100 kilometer til den som er lengst unna.

– Det har utkrystallisert seg noen få leger på landsbasis som har spisskompetanse på feltet. Nå er det grunn til å tro at en del sykepleiere som tilbyr estetisk medisinske behandlinger, vil tilknytte seg leger som befinner seg geografisk i nærheten av dem selv, tror Truedsson.

Han synes likevel det er veldig greit med en slik klargjøring.

– Vi ønsker jo bare å følge loven, og til nå har myndighetene vært veldig lite aktive overfor bransjen vår.

Les også:

Sykepleier fikk advarsel for å gi Botox uten legevurdering

Botox-sprøyte klargjøres i forgrunnen for pasient i bakgrunnen.
BOTOX-BESLUTNING: En avgjørelse fra Helsetilsynet kan få store konsekvenser for praksisen ved norske hudpleieklinikker, blant annet når det gjelder rekvirering av og behandling med Botox. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Helsetilsynet fastslår at en sykepleier ikke alene kan avgjøre om noen skal behandles med for eksempel Botox. Vedtaket har skapt store reaksjoner i bransjen.

Helsetilsynet har gitt en kosmetisk dermatologisk sykepleier ved en hudpleieklinikk advarsel for behandlinger hun har utført uten at en lege var i kontakt med pasientene.

Det er snakk om utføring av såkalt vampyrbehandling (PRP), samt injeksjoner med Botox og Aethoxysklreol, begge deler reseptbelagte legemidler.

Vedtaket har skapt store reaksjoner i den seriøse delen av den estetisk-medisinske bransjen

Nanna Vinje, Norfem

Disse legemidlene skal ha blitt rekvirert fra apotek av legen for behandling av et ukjent antall pasienter.

Skaper reaksjoner

– Vedtaket har skapt store reaksjoner i den seriøse delen av den estetisk-medisinske bransjen. Mitt inntrykk er at bransjen tar vedtaket på alvor, og at mange ønsker nå å rette seg etter det, sier kosmetisk sykepleier ved Cosmo Klinikk, Nanna Vinje.

Vinje er også styremedlem i den relativt nyetablerte Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem), hvis formål er å jobbe for et klarere etisk regelverk for kosmetiske behandlinger.

Portrett av Nanna Vinje, styremedlem i Norfem
OMSTILLING: Ifølge Nanna Vinje i Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin har store deler av bransjen drevet på samme måte som sykepleieren som nå har mottatt en advarsel. Foto: Per-Erik Skramstad

Ifølge Vinje har sykepleieren som mottok advarselen, praktisert på en måte som i dag er helt vanlig i bransjen.

– Det kunne vært veldig mange andre som fikk en slik reaksjon, mener hun.

– Mange klinikker må legge om praksisen sin nå.

Tilbakekalling av autorisasjon

Av vedtaket, som er lagt ut på Helsetilsynets hjemmeside i anonymisert form, går det frem at den aktuelle sykepleieren hadde en avtale med en lege som rekvirerte Botox og Aethoxysklreol til henne.

I tillegg til å gi behandlinger med disse legemidlene, har sykepleieren altså utført såkalte vampyrbehandlinger. Alle tre behandlingstyper er ifølge Helsetilsynet å anse som helsehjelp etter helsepersonellovens § 3, tredje ledd.

Både rekvireringen av legemidlene og behandlingene fant sted uten at legen selv var i kontakt med pasientene eller i nærheten av den aktuelle klinikken.

Etter Helsetilsynets vurdering var dette uforsvarlig etter helsepersonellovens § 4, og både legen og sykepleieren har mottatt advarsel for sin praksis.

En slik advarsel får ingen umiddelbare, rettslige konsekvenser, men autorisasjon som helsepersonell kan tilbakekalles dersom noen – til tross for en slik advarsel – unnlater å rette seg etter lovbestemte krav.

Behandlingene som førte til advarsel
  • Botox er et merkevarenavn for botulinumtoksin. Det er mest kjent som middel for å redusere rynker, men brukes også blant annet til å redusere spenningshodepine.
  • Aethoxysklreol brukes til sklerosering, som i denne sammenhengen beskrives som en behandling av sprengte blodkar.
  • Vampyrbehandling/PRP foregår ved at pasientens eget blod tappes og sentrifugeres, før platerikt plasma (PRP) injiseres tilbake i pasienten. I tillegg til kosmetisk bruk, benyttes metoden blant annet til behandling av sene- og muskelplager.
  • Ifølge Helsetilsynet er alle disse behandlingene å anse som helsehjelp etter helsepersonellovens paragraf 3, tredje ledd.

Kilde: Helsetilsynet

Vanlig praksis i bransjen

Juridisk rådgiver i Helsetilsynet, Karen Pareliussen, forteller til Sykepleien at hun mottok flere henvendelser fra helsepersonell som tilbyr kosmetiske behandlinger, etter at vedtaket ble gjort kjent i miljøet.

– Jeg snakket selv med flere av dem på telefon. I tillegg kom det inn e-poster, sier hun.

Samtlige av dem som ringte, kunne fortelle at store deler av bransjen har drevet på en liknende måte som sykepleieren som fikk en advarsel

Karen Pareliussen, juridisk saksbehander i Helsetilsynet

En av henvendelsene kom fra en lege, som skal ha fortalt til Pareliussen at han selv, i kjølvannet av vedtaket, hadde mottatt forespørsel fra sykepleiere som ba ham være rekvirerende lege for dem.

Legen antok at årsaken til forespørslene var at andre leger hadde avsluttet sine avtaler med sykepleierne, etter å ha fått høre om Helsetilsynets vedtak.

– Samtlige av dem som ringte, kunne fortelle at store deler av bransjen har drevet på en liknende måte som sykepleieren som fikk en advarsel, sier Pareliussen.

Helsedirektoratet informerer

Også Helsedirektoratet skal ha mottatt en rekke henvendelser den siste tiden om Botox, som er et varemerkenavn for botulinumtoksin. Direktoratet valgte derfor 12. april å legge ut en egen artikkel med informasjon om regelverket og hvordan det skulle forstås.

direktoratets informasjonsside om helsepersonelloven står det nå blant annet følgende:

«En sykepleier kan ikke ta beslutningen om å tilby behandling med botulinumtoksin. Sykepleieren kan imidlertid injisere legemiddelet dersom en lege har besluttet behandling med botulinumtoksin for en konkret person.»

– Virksomheter som tilbyr behandling med botulinumtoksin skal, som alle andre virksomheter som tilbyr helsehjelp, drive faglig forsvarlig virksomhet, skriver avdelingsdirektør Anne Louise Valle i Helsedirektoratet i en e-post til Sykepleien.

– Vi har i vår artikkel orientert om at reseptbelagte legemidler som Botox skal forskrives av lege. Vi har også orientert om at forsvarlighetskravet etter helsepersonelloven innebærer at behandling med botulinumtoksin, på lik linje med andre legemidler, bare må foretas av helsepersonell med nødvendig kompetanse og opplæring i bruk og administrering av legemiddelet.

Oppstramming og klargjøring

Nanna Vinje i Norfem har inntrykk av at bransjen i utgangspunktet er positivt innstilt til vedtaket fra Helsetilsynet.

– Den seriøse delen av den estetisk-medisinske bransjen har lenge ønsket seg et strengere og klarere regelverk for medisinsk hudpleie, sier hun.

– Denne saken innebærer jo ingen direkte endring i lovverket, men gir en tydelig oppstramming og klargjøring av ønsket praksis.

– Har ikke dette vært tydelig nok før?

– Vi har ikke har vært gode nok her og ikke tolket loven strengt nok, sier Nanna Vinje.

Mange har ikke vært klar over at de har praktisert på siden av loven

Nanna Vinje, Norfem

Vinje tror Helsetilsynets advarsel mot sykepleieren nå kan ha satt en støkk i bransjen.

– Mange har ikke vært klar over at de har praktisert på siden av loven, men jeg tror som sagt at den seriøse delen av bransjen ønsker å stramme opp.

Helsedirektoratet om botulinumtoksin (Botox)

«En sykepleier kan ikke ta beslutningen om å tilby behandling med botulinumtoksin. Sykepleieren kan imidlertid injisere legemidlet dersom en lege har besluttet behandling med botulinumtoksin for en konkret person. Det er et krav at sykepleieren har fått tilstrekkelig opplæring. Sykepleiere kan kun injisere botulinumtoksin som legens medhjelper. Ansvarlig lege skal på forhånd ha vurdert at sykepleieren har den nødvendige kompetansen og tilgjengelige midler for å håndtere uventede hendelser, som for eksempel allergiske reaksjoner.»

Kilde: Helsedirektoratet

Utfordringer for små aktører

Selv om Helsetilsynets avgjørelse ønskes velkommen av Norfem, mener Vinje det likevel kan skape utfordringer for enkelte i bransjen.

 – Siden det ikke er snakk om en lovendring, så får bransjen heller ingen omstillingsperiode når denne tolkningen nå blir kjent. De som driver en liten klinikk, kan få problemer med å tilpasse seg raskt.

Vinje etterlyser ellers en klarere definisjon av hva som i praksis kreves med hensyn til legens pasientkontakt.

– Det at metodene som så å si en hel bransje har praktisert, viser seg å ha vært feil, gjør at mange nå er usikre på hva som er tillatt, og mange skulle gjerne hatt klare og detaljerte retningslinjer fra direktoratet, sier Vinje.

Hun understreker at det uansett er helsepersonellovens krav til bruk av medhjelper og krav til forsvarlighet som må ligge bak vurderingen.

– Om det er nødvendig med fysisk tilstedeværelse av lege i hvert enkelt tilfelle, vil det neppe være gjennomførbart i praksis og økonomisk for en del mindre klinikker.