Godt plantet i sykepleien

Bildet viser Anders Røyneberg.
100 PLANTER PÅ 44 KVADRAT: Psykiatrisk sykepleier og sexolog Anders Røyneberg og plantene hans har inntatt Instagram. Nå er han også aktuell med bok.

Da sykepleier Anders Røyneberg ble singel, tok det av på plantefronten.

Nå omtales sykepleieren som plante-trendsetter av det amerikanske trendmagasinet Vanity Fair. Han har 46 000 følgere på Instagram. 

– Hvor lenge har du hatt så mye som 100 planter?

– Plantesamlingen har vokst gradvis ettersom interessen min har økt. Men det tok litt av i 2017, da jeg ble singel og flyttet for meg selv. Nå har jeg fått meg kjæreste og til sammen har vi 100 planter på 44 kvadratmeter.

– Utfordringen da vi flyttet sammen, var at kjæresten min hadde 50 planter selv, så da jeg kom med mine 100 planter ble det for mange, og vi måtte gi vekk en del.

Vokste opp i kufjøset

Anders Røyneberg jobber som behandler ved Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo, og for ung.no, spørsmål- og svartjenesten for unge. I tillegg er han foredragsholder og underviser om hvordan man kan jobbe forebyggende med unges psykiske og seksuell helse.

– Når begynte planteinteressen din?

– Veldig tidlig. Jeg vokste opp i landlige Råde i Østfold, og lærte å bli glad i planter og natur av mine foreldre. Interessen for inneplanter kom da jeg flyttet til Oslo. Jeg tror det også handler om en lengsel etter skogene og kulturlandskapet i Råde. Så istedenfor å flytte tilbake til Råde, tok jeg med det grønne inn i leiligheten og fylte den med planter.

– Du er agronom, i tillegg til psykiatrisk sykepleier og sexolog?

– Jeg har så å si vokst opp i kufjøset til far. Jeg har alltid likt dyrehold og det å få planter til å gro. Sånn sett ble det naturlig for meg å ta agronomutdanningen. Jeg har jobbet som såkalt avløser på jordbruksskole en del, men da jeg ble 18 år, fikk jeg behov for å se mer av verden og møte nye mennesker. Så da reiste jeg rundt, og endte opp i Oslo. Jeg er veldig glad i Oslo, men savner det landlige iblant.

– Er planter hobby, eller er det også blitt jobb?

– Planter er lidenskapen min, som plutselig har blitt noe mer. Nå som boka er her, har det og blitt litt jobb, men jeg gjør det først og fremst fordi jeg er så glad i planter, og jeg håper flere blir inspirert til å lage små grønne oaser i hjemmene sine.

– Hvordan oppsto instagramkontoen @arcticgardener?

– Jeg er en fyr som satser når jeg går inn for ting, så da jeg bestemte meg for å opprette kontoen, tenkte jeg at den skulle appellere internasjonalt. Det var noe som viste seg å fungere. 

– Hvordan er det å ha så mange som nesten 50 000 følgere?

– Det er utrolig stas. Det gjør meg og bevist på at jeg har et ansvar. Jeg bruker Instagram som plattform for å spre planteglede, men den handler også om viktigheten av å ta vare på planter og natur. Jeg tror interessen for grønne planter er en del av det grønne skiftet og menneskers ønsker å leve tettere på natur og behovet for å ta vare på den.

Bildet viser Anders Røyneberg.
HJEMME HOS PLANTENE: Plantemennesker er sjelden bøller, tror Anders Røyneberg. Det har han sagt til Vanity Fair.

Glimt av lykke

– Hva tenker du om å komme i Vanity Fair?

– Gøy. Det er jeg er stolt av. Det er også stas å bli intervjuet av Sykepleien, fordi mye av identiteten min er å være sykepleier.

– Du omtales som en plante-trendsetter. Hvordan føles det?

– Jeg syns det er fint. Om jeg kan få folk til å like planter enda bedre, er jeg fornøyd. Jeg tror ikke planter er kun en ny trend, jeg tror bevissthet rundt viktigheten av planter blir viktigere og viktigere i tiden fremover.

– Har du brukt planter i jobb som sykepleier?

– Jeg har mange planter på kontoret mitt. Det er ikke tilfeldig. Jeg tror planter har en beroligende og positiv effekt, så jeg antar pasientene mine setter pris på de grønne omgivelsene på kontoret mitt. Det er ikke alternativt, det er helt vitenskapelig. Det finnes mye god forskning på planters positive effekt på oss, blant annet fra Universitetet på Ås. Derav navnet på boka, som er Plantelykke.

– Jeg har ikke tro på at det er mulig å være så lykkelig hele tiden, men jeg har tro på å gjøre ting som får oss til å føle oss bedre, noen kaller det hverdagslykke, jeg kaller det små glimt av lykke. Disse glimtene kan jeg få når jeg holder på med planter.

Hjertet banker for sykepleien

– Er det noen likheter mellom å stelle planter og å jobbe som sykepleier?

– Hjertet mitt banker for sykepleien, og det er noe jeg alltid vil ha med meg. Det handler om omsorg for alt levende, og en kan jo si at plantestell handler om en viss omsorg. Jeg får en god følelse av å få noe til å spire, gro og leve.

– Har sykepleiere noe å lære av å holde på med planter?

– For meg er det god egenterapi. Jeg stresser ned, flytter fokus og blir roligere av planter. En slags motsats til det hektiske samfunnet vi lever i. Det å jobbe som sykepleier er en hektisk jobb, så jeg tror sykepleiere må finne måter å kople av på. For noen er det å mekke bil eller å bake kaker. For meg er det plantestell.

– Til slutt: Har du en yndlingsplante?

– Calathea orbifolia. Denne colombianske tropiske skjønnheten har et fantastisk fint bladverk og er en blikkfangsplante. Når det gjelder lettstelte favoritter vil jeg slå et slag for smaragdpalme, den trenger du ikke ha så grønne fingre for å klare.

Les også:

Anders Røyneberg har tidligere jobbet hos Sex og samfunn, der han blant annet jobbet med unge transpersoner. Artikkelen Noahs åpenbaring fra 2015, handler om hvordan han jobbet.

I artikkelen Lærer unge om sex forteller han om hvordan det er å jobbe som sexologisk sykepleier.

En scoping review: Betydningen av sansehage og terapeutisk hagebruk for personer med demens

Sammendrag

Bakgrunn:

Opprettholdelse av god livskvalitet er et viktig mål i demensomsorgen. Miljøbehandling, inklusive sansehager og målrettet bruk av planter brukes i økt grad, men effekten er usikker.

 

Hensikt:

Undersøke og beskrive hva forskningslitteraturen rapporterer på bruk av sansehager, terapeutisk hagebruk og målrettet bruk av planter innendørs for personer med demens.

Metode:

Modifisert scoping review med søk i databasene AMED, Cinahl, Medline, ISI Web of Science, Embase, SCOPUS, og SveMed+. Analyse av utvalgte empiriske studier.

 

Resultat:

Femten studier ble inkludert. Ni undersøkte effekt av sansehage, fem terapeutisk hagebruk, en målrettet bruk av planter innendørs. Funnene tyder på at denne typen miljøbehandling kan redusere urolig atferd, bruk av psykofarmaka, alvorlige fall, gi bedre søvn og øke trivsel og funksjonsnivå.

 

Konklusjon:

Sansehage, terapeutisk hagebruk og målrettet bruk av planter innendørs kan ha positiv innvirkning på funksjonsnivå, atferd og trivsel hos personer med demens. Mer forskning er nødvendig.

Innledning

Demens er en av de store folkesykdommene som særlig rammer eldre mennesker. Omtrent 70.000 lever med demens i Norge og tallet vil øke betydelig i årene som kommer grunnet økt levealder (1-5). Demens er en samlebetegnelse på en rekke ulike medisinske diagnoser. Over tid fører demens til alvorlig kognitiv svikt, atferdsendringer og stort behov for hjelp (1-5). Tidlig diagnose er viktig for å kunne fjerne underliggende årsaker og iverksette medisinsk behandling der det er mulig (1). Oftest finnes ingen kurativ behandling og de viktigste behandlingsprinsippene er å bevare pasientens evner og funksjoner i så stor grad som mulig, samt fjerne forhold i omgivelsene som forverrer pasientens funksjon, inklusive faktorer som forårsaker stress eller mangel på stimuli (6, 7). Opprettholdelse av god livskvalitet er et viktig overordnet mål i demensomsorgen (1-5). Dette er bakgrunnen for at miljøbehandling er sentralt i demensomsorgen (7-9).

 

Sansehager

Miljøbehandling vektlegger relasjoner og terapeutiske prosesser i pasientens miljø (7, 8) og omfatter tilrettelegging av fysiske, psykiske og sosiale forhold (7-9). Miljøbehandling har som