fbpx Arbeidsmiljøloven ved Oslo universitetssykehus brutt 45 000 ganger Hopp til hovedinnhold

Arbeidsmiljøloven ved Oslo universitetssykehus brutt 45 000 ganger

Gamle bygninger med helikopterlandingsplass fra Ullevål sykehus. Ambulanse og biler i forgrunnen.
TRAVELT: Ullevål sykehus er en del av OUS. Her er arbeidsmiljøloven brutt en rekke ganger, i likhet med flere andre steder i Oslo kommune.  Arkivfoto: Erik M. Sundt

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) er arbeidstidsbestemmelsene brutt over 45 000 ganger bare i år, opplyser sykehuset selv.

Det er  Dagsavisen som har innhentet tallene fra sykehuset.

– En enkelt hendelse, for eksempel en vaktutrykning, kan utløse så mye som åtte ulike typer brudd, skriver kommunikasjonsavdelingen ved OUS i en e-post til avisen.

– OUS er et høyspesialisert sykehus og har i tillegg akuttfunksjoner som kan gi arbeidstidsbrudd. Vårt arbeid med ressursplanlegging har gitt resultater over tid (en betydelig nedgang siden 2016) og arbeidet med å minimere arbeidstidsbrudd fortsetter, heter det.

Tidligere i høst har NRK avdekket en rekke tilfeller av omfattende brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune. Siden 2013 har loven blitt brutt over 100 000 ganger, ifølge kanalen.

Les også:

Undersøkelse: Får ikke tak i sykepleier for å gjøre dobbeltkontroll

Medisiner
TRENGER MER KUNNSKAP OM PSYKOFARMAKA: Å ha en psykisk lidelse innvirker på hele personen – ikke bare psyken. Evnen til å ivareta egen helse reduseres på grunn av den psykiske lidelsen samt de bivirkningene som følger av anbefalte medikamenter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Bo Mathisen

Utfører du dobbeltkontroll i henhold til retningslinjene?

Om du kan svare «ja, i alle ledd etter prosedyren», er du i selskap med drøyt halvparten av sykepleierne i en spørreundersøkelse Sykepleien har utført. (Se faktaboks nederst.)

53 prosent av de nærmere 1300 spurte sykepleierne krysset nemlig av for dette på spørsmålet om dobbeltkontroll.

Les også: Tre av ti sykepleiere frykter ukentlig å gjøre feil som skader pasientene

Den andre halvparten svarte slik på spørsmålet om de selv utfører dobbeltkontroll i henhold til retningslinjene: 

24 prosent svarte «ja, men ikke i alle ledd». Litt færre, 20 prosent, svarte «ikke alltid». 2 prosent svarte «ofte ikke», mens 1 prosent svarte «sjelden eller aldri» på dette spørsmålet. 

De aller fleste, 85 prosent, svarte at de kjenner prosedyren for dobbeltkontroll der de jobber. For 12 prosent var ikke dette en aktuell problemstilling, og 4 prosent svarer at de ikke kjenner til denne prosedyren der de jobber.

Får ikke tak i sykepleier

De som ikke utfører dobbeltkontroll i alle ledd etter prosedyren, svarer også om årsaker til dette. Langt de fleste peker på at forholdene er slik at de ikke får tak i en sykepleier til. En annen årsak flere krysser av på, er at det tar for mye tid. 

Helsedirektoratet ga i 2018 ut et læringsnotat om dobbeltkontroll.

Her blir det pekt på flere årsaker til at det skjer feil rundt dobbeltkontrollen. Forstyrrelser og avbrytelser under kontrollen og å gjøre kontrollen på «autopilot» kan føre til at det blir feil. Her er årsaker som listes opp i læringsnotatet:

  • Varierende eller manglende forståelse av hvordan dobbeltkontroll skal utføres.
  • Det tas for gitt at dobbeltkontroll er en effektiv barriere, uten at det stilles spørsmål ved om den virker.
  • Dårlig etterlevelse av krav til dobbeltkontroll, blant annet begrunnet med tidsnød og mangel på kvalifisert personale.
  • For dårlig tilpasning av skriftlige prosedyrer/krav til hva som er mulig å følge i praksis.
  • Forstyrrelser og avbrytelser under kontrollen.
  • For stor tillit til kolleger.
  • Ansvarsfraskrivelse når det er flere involverte.
  • Kontrollen gjøres på «autopilot», slik at feil ikke oppdages

Seks punkter for riktig dobbeltkontroll

Hva må så til for å gjøre riktig dobbeltkontroll? I læringsnotatet er det satt opp seks punkter for å få til dette:

1. Opplæring som sikrer en felles forståelse av at kontrollen, skal starte med ordinasjon og jevnlig repetisjon av dette.

2. Kontrollen skal utføres uavhengig og selvstendig; man skal ikke stå sammen eller muntlig fortelle hva som skal kontrolleres.

3. Dobbeltkontrollen bør begrenses til legemidler/situasjoner der feil kan gi alvorlige følger for pasient.

4. Fysisk og organisatorisk tilrettelegging slik at kontrollen kan utføres uten unødige forstyrrelser og med kvalifisert personale tilgjengelig.

5. Registrer de feilene som avdekkes i dobbeltkontrollen. Det gir bedre kjennskap til og kunnskap om hvilke feil som oppstår i håndteringen av legemidler. Dermed kan det gjøres tiltak for å unngå slike feil.

6. Lukket legemiddelsløyfe med strekkodekontroll vil begrense behovet for dobbeltkontroll. Men manuelle kontroller vil fortsatt være nødvendig ved for eksempel tilberedning og der den automatiserte prosessen fravikes.

Dobbeltkontroll

Ifølge Legemiddelhåndteringsforskriften defineres dobbeltkontroll slik: «(…) når to personer, som hver for seg, og ved å signere manuelt eller elektronisk, bekrefter at en oppgave er utført korrekt, og i henhold til eventuelt fastsatt prosedyre». Rundskriv til forskriften anbefaler at dobbeltkontroll utføres i de trinnene av legemiddelhåndteringen der det er størst risiko for feil, og spesielt for legemidler der feil kan få alvorlige følger for pasienten.

Hvordan dobbeltkontroll skal utføres vil beskrives mer detaljert i prosedyrer på det enkelte sykehus. Det er for eksempel i prosedyren ved St. Olavs hospital presisert at legemiddel, dose, administrasjonsmåte og eventuelt hastighet skal kontrolleres mot legens forordning i kurven. Det står også hvilke legemidler/situasjoner som skal dobbeltkontrolleres.

Kilde: Læringsnotat fra Meldeordingen, Helsedirektoratet

Om undersøkelsen:

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 10 000 sykepleier fra et randomisert uttrekk av Norsk Sykepleierforbunds medlemsregister.

2008 personer har besvart undersøkelsen, 1410 av dem har besvart den fullstendig.

Undersøkelsen ble sendt ut på e-post. Det ble sendt ut to påminnelser. Det ble gitt informasjon om at undersøkelsen var helt anonym og at redaksjonen tar ansvar for at kommentarer eller fortellinger som blir gjengitt ikke skal kunne føres tilbake til aktørene.