Hopp til hovedinnhold

To nye tilfeller av meslinger i Norge – 18 hittil i år

Bildet er en illustrasjon av meslinger som spres fra kropp til kropp
(Illustrasjonsfoto: Mostphotos)
Det er registrert to nye meslingtilfeller i Norge, begge i Rogaland i august. Så langt i år er 18 smittetilfeller registrert, mot tolv i hele 2018 her til lands.

På samme tid i fjor var det registrert ti meslingtilfeller. En nærmest dobling av antall registrerte tilfeller i Norge hittil i år ser ut til å følge en europeisk tendens. Tallene for Norge er imidlertid fremdeles lave, og Folkehelseinstituttet (FHI) er ikke spesielt bekymret.

Reising forårsaker norske tilfeller

– Norge er blant de landene i Europa der meslinger ikke klarer å spre seg, til tross for at sykdommen er veldig smittsom. På grunn av reising vil vi få tilfeller i Norge når det er utbrudd i Europa og andre steder. De som blir syke, har ofte vært på reise. Av og til kan også noen få andre bli smittet, sier overlege Øystein Riise ved Folkehelseinstituttets avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer til NTB.

Hovedårsaken til at vi ikke behøver å være veldig bekymret, er at vi har god vaksinasjonsdekning i Norge. Nordmenn er også svært positive til vaksiner, mens Verdens helseorganisasjon (WHO)plasserte vaksinemotstand øverst på sin liste over ti globale helsetrusler i 2019.

Norsk utvikling

Selv i grupper med høy vaksinasjonsdekning og høy beskyttelse forekommer det tilfeller og utbrudd av meslinger. Smitte meldes til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved FHI.

De 18 registrerte tilfellene så langt i Norge i år er det tredje høyeste de siste 20 åra. I hele fjor var det tolv tilfeller, også det relativt mange, mens det i 2017 bare var ett. Ingen ble registrert i 2016.

Åtte av tilfellene i år er registrert i Oslo, fire i Rogaland, inkludert de to siste i august, mens det er registrert ett tilfelle i hvert av fylkene Akershus, Østfold, Aust-Agder og Hedmark. To av tilfellene er registrert som uten fylkestilhørighet.

Av de 18 er ti smittet i utlandet, sju i Norge, mens smittested ennå er ukjent for ett av de siste tilfellene i Rogaland.

Sterk støtte

Norge har ikke hatt landsomfattende epidemier av meslinger siden 1980-tallet.

– Dette er fordi Norge har høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet, påpeker Riise.

Den globale undersøkelsen The Wellcome Global Monitor kartla i fjor hva 140.000 mennesker fra over 140 land tenker og føler om forskning, vitenskap og store endringer i helsevesenet.

Norge ligger øverst i Europa-toppen når det gjelder å støtte vaksinering, med hele 97 prosent som er svært enige i at det er viktig å vaksinere barn. 93 prosent mener vaksiner er effektive.

Riise påpeker at ikke alle vaksinasjoner i Norge er registrert, slik at den reelle vaksinasjonsdekningen er høyere enn i offisiell statistikk. Likevel er det fremdeles noen som ikke vaksinerer seg og barna.

– Det er viktig med fortsatt høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet slik at meslinger ikke kan spre seg i befolkningen, sier han.

Les også:

Påminnelser får flere til å ta vaksiner

Illustrasjonen viser en hånd som holder et postkort med påskriften "Vi koser oss i sola. Herlig hotell. Husk vaksine!".
Enkle påminnelser i form av brev, postkort, SMS eller automatiserte telefonoppringninger ser ut til å få flere til å ta vaksiner. 

Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekten av påminnelser til pasienter eller pårørende om å ta vaksine sammenliknet med ingen aktive tiltak. Påminnelser var oftest gitt som brev eller postkort.

Resultatene viser at påminnelser

  • fører til at flere barn får ordinær barnevaksine (stor tillit til resultatet)
  • trolig fører til at flere barn får influensavaksine (middels tillit til resultatet)
  • muligens fører til at flere voksne tar ordinær vaksine (liten tillit til resultatet)
  • trolig fører til at flere voksne tar influensavaksine (middels tillit til resultatet)
  • fører til at flere ungdommer tar ordinær vaksine (stor tillit til resultatet)

Immunitet (beskyttelse mot sykdom) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Har man først hatt en smittsom sykdom, gir dette som regel livslang immunitet, slik at man ikke får samme sykdom flere ganger. Men å gjennomgå sykdom kan innebære stor risiko. Noen infeksjoner kan forårsake alvorlige skader og i verste fall døden hos den som smittes.

Hensikten med vaksinasjon er å oppnå beskyttelse mot sykdom uten å måtte gjennomgå selve sykdommen. Ved vaksinasjon får du en mikrobe som skal lære immunforsvaret ditt å takle en bestemt bakterie eller virus slik at du ikke blir så syk hvis du faktisk blir smittet av sykdommen. Vaksiner er noe av det mest effektive som finnes når det gjelder å forebygge sykdommer. Les mer her om vaksiner og vaksinebivirkninger.

I barnevaksinasjonsprogrammet inngår vaksiner

  • mot rotavirus
  • mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon (haemophilus influenzae type B) og hepatitt B
  • mot pneumokokk
  • mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine)
  • mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt
  • mot humant papillomavirus (HPV)
  • mot tuberkulose (BCG)

Ikke alle vaksiner man får som barn, gir beskyttelse livet ut. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor at voksne tar vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio omtrent hvert tiende år. Les mer her om barnevaksinasjonsprogrammet

De fleste personer får liten eller ingen reaksjon etter vaksinering. De vanligste er ømhet eller irritasjon på selve stikkstedet, eller feber. Dersom feberen blir høy, over 39 grader og/eller man får nedsatt allmenntilstand, kan det være tegn på at man trenger behandling, og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Kontakt derfor alltid lege hvis du er bekymret. Les mer her om bivirkninger

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2017. De fant 75 studier som de inkluderte i oversikten, og 57 av disse studiene er med i analysene som er beskrevet her. Både barn, ungdom, voksne og eldre deltok i studiene.

Studiene var utført i en rekke ulike institusjoner og på tvers av helsetjenestenivåer. Mange studier var utført i kommunehelsetjenesten (primary care or community settings), på skoler, i privat praksis, på seniorsentre og innen spesialisthelsetjenesten.

Det var 34 studier som handlet om barn, hvorav 29 studier handlet om barn i barnevaksinasjonsprogrammet og fem studier om influensavaksiner til barn. Det var 12 studier som handlet om vaksiner til ungdom, og 32 studier om vaksiner til voksne. De fleste av studiene med voksne handlet om influensavaksiner (24 studier).

Det var flest studier om påminnelsesbrev- og postkort, men det var også brukt SMS eller automatiske telefonoppringninger for å minne pasienter eller pårørende på at de kan trenge å ta vaksine. I noen studier var det kombinasjoner av de ulike kontaktformene. I de aller fleste studiene ble pasienter eller foreldre kontaktet.

Det var også sju studier der helsepersonell, i tillegg til pasienter eller pårørende, fikk påminnelser om at deres pasienter kunne trenge vaksine. Oppfølgingstid var i all hovedsak inntil ett år etter at påminnelse var gitt.

Studiene var utført i ti land, hovedsakelig USA, der 58 av studiene var fra. Deretter var det seks studier fra Canada. Det var to studier fra Australia, New Zealand og England, og en fra Danmark, Spania, Zimbabwe, Kenya og Nigeria. 

Referanse

Jacobson Vann JC, Jacobson RM, Coyne-Beasley T, Asafu-Adjei JK, Szilagyi PG. Patient reminder and recall interventions to improve immunization rates. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 1. Art. No.: CD003941. DOI: 10.1002/14651858.CD003941.pub3.

Les hele oversikten i Cochrane Library:  Patient reminder and recall interventions to improve immunization rates