fbpx Nedgang i private sykehjemsplasser til tross for borgerlig regjering Hopp til hovedinnhold

Nedgang i private sykehjemsplasser til tross for borgerlig regjering

Bildet viser Sylvi Listhaug
PEKER PÅ OSLO: Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug mener nedleggelsen av sykehjemsplasser i Oslo har gått verst ut over de private plassene. Det er feil, viser tallene fra Oslo. Foto: Elin Eine Worren/Fremskrittspartiet

Vi har en borgerlig regjering. Likevel har antallet private sykehjemsplasser i Norge gått ned med over 11 prosent på tre år. Eldreministeren forklarer det med Oslo, men blir avvist av byrådet.

Av de nær 40 000 sykehjemsplassene (39 572) i Norge i 2018 var knapt 10 prosent private plasser. Det er en nedgang fra 2017 til 2018 på 5,1 prosent.

Sammenlikner vi med tallene fra 2015, blir nedgangen enda større: 11,5 prosent. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I rene plassantall vil det si at i 2015 var det 4397 private sykehjemsplasser, mens i 2018 var disse redusert til 3883. Det vil si 514 færre plasser.

Hva kan det skyldes? Årsaken er neppe at det er en nedgang på sykehjemsplasser generelt, fordi denne nedgangen har bare vært på 0,3 prosent, ifølge SSB.

Skifter til kommunale plasser

Dag Ragnvald Abrahamsen jobber ved seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk ved SSB.

– Akkurat hva som er hovedårsaken til nedgangen, tør jeg ikke å si på stående fot. I tillegg til nedgang som følge av skifte av private til kommunale plasser, blir enkelte sykehjem lagt ned, fordi de blir ansett å ikke kunne tilby den standarden som kreves, for eksempel brukertilpasset enerom med eget bad og wc, sier han.

Dessuten ser SSB at også mange aldershjem blir nedlagt. Disse har ofte privat eier.

– Vi har dessverre ikke mulighet til å gå nærmere inn på enkeltkommuner og ‑institusjoner nå for å kunne forklare eksakt hvilke av de ovenstående og eventuelt andre årsaker som har størst betydning for de endringene vi nå ser, sier Abrahamsen.

Listhaug peker på Oslo

Vi spør Helse- og omsorgsdepartementet om noen der kan forklare hva nedgangen i private sykehjemsplasser skyldes, og får svar på e-post fra eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp).

Hun skriver først at hun synes det er trist med nedgang i private sykehjemsplasser, fordi det reduserer mangfoldet av tilbud og reduserer eldres mulighet til å velge noe annet enn det kommunen leverer.

Byrådet har lagt ned over 400 sykehjemsplasser siden de kom til makta, og verst har det gått ut over private sykehjemsplasser.

Sylvi Listhaug

Så peker hun på Oslo når hun skal forklare nedgangen:

«En av de største reduksjonene i private plasser ser vi i Oslo. Her har Ap, SV, MDG og Rødt lagt ned 146 sykehjemsplasser siden i fjor, av disse er 70 private. Byrådet har lagt ned over 400 sykehjemsplasser siden de kom til makta og verst har det gått utover private sykehjemsplasser», skriver hun.

– Endringene i Oslo kommune i 2019 er ikke er fanget opp av statistikken, og ved eierskifte vil det i tillegg ofte kunne være litt etterslep, minner Dag Abrahamsen i SSB om.

Listhaug fortsetter på e-post:

«Sosialistisk ideologi om at det offentlige skal styre mest mulig, er viktigere for disse partiene enn brukerne av tjenester og deres mulighet til å velge. Dette til tross for at brukerundersøkelsene viser at de eldre er fornøyde med tilbudet de får på de private sykehjemmene.»

– Ministeren må begynne å snakke sant

Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune.

– Nå må ministeren begynne å snakke sant. Det stemmer ikke at det er flest private sykehjemsplasser vi har redusert. Det er faktisk de kommunale, med 54 prosent. 17 prosent av de nedlagte plassene er private, kommersielle, mens 29 prosent er private, ideelle, sier byråden i Oslo.

I reine tall vil det si at Oslo byråd siden 1. januar 2016 har lagt ned 232 kommunale, 126 private, ideelle og 74 private, kommersielle sykehjemsplasser. Totalt 432.

Bildet viser Tone Tellevik Dahl
MIDLERTIDIG: Byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl, bekrefter at de har lagt ned totalt over 400 sykehjemsplasser siden de tok over. Hun forsikrer at det er en midlertidig nedleggelse, og at de skal åpne 13 nye sykehjem de neste fire årene. Foto: Sturlason

Midlertidig nedlagt for oppussing

– Hvorfor har dere lagt ned så mange?

– De er bare midlertidig lagt ned, fordi det var på høy tid med en fornying av bygningsmassene etter at det borgerlige styret hadde neglisjert dem over så mange år. Vi pusser opp og vedlikeholder.

I 2040 vil antallet eldre ha økt med 50 000, og det vil bli en dobling av antallet innbyggere over 80 år.

– Jobben med å forberede oss på dette må gjøres nå. De neste fire årene planlegger vi å åpne 13 nye sykehjem. Det tilsvarer ett nytt sykehjemsrom om dagen, sier Dahl.

Regner man 365 x 4, blir det 1460 nye sykehjemsrom de neste fire år.

– Kan ikke legge all skyld på Oslo

– Men er du enig i at den nasjonale nedgangen i andelen private sykehjemsplasser kan skyldes Oslo?

– Listhaug kan ikke legge all skyld på Oslo. Oslo har faktisk det mest mangfoldige tilbudet i eldreomsorgen i landet. Det virker som om ministeren har allergi mot alt som er offentlig, mens vi ønsker samarbeid med både det offentlige og det private, sier Dahl.

Hun hevder Oslo fortsatt er den kommunen i landet med desidert størst innslag av private driftere på sykehjem.

– Snittet i norske kommuner er 10 prosent av plassene. I Oslo var det cirka 50 prosent da vi overtok, og det er like under 50 prosent i dag, sier hun.

Åpent for kommersielle i brukervalgsordningen

– Dere vil jo ikke ha sykehjemsplasser drevet av private kommersielle virksomheter, det er vel kun private ideelle dere godtar?

– Innenfor brukervalg i hjemmetjenesten er det fortsatt åpent for kommersielle. Det har ikke vært mulig for de ideelle å komme seg inn på det markedet, på grunn av kontraktene det forrige byrådet hadde inngått.

– Men nå har dere hatt makten siden 2015?

– Kontraktene gikk ikke ut før i år. Akkurat nå lyser vi ut konkurransegrunnlaget for neste avtaleperiode innen brukervalgsordningen for praktisk bistand og hjemmesykepleie. Her vil både ideelle og kommersielle aktører kunne legge inn anbud, sier Tone Tellevik Dahl.

Les også:

Nesten alle sykepleierne gikk opp i lønn da kommunen overtok

Oda Thoresen, tillitsvalgt ved Uranienborghjemmet
MER VERDSATT: Oda Thoresen Odberg er lokal tillitsvalgt ved Uranienborghjemmet. Hun sier de ansatte føler seg mer verdsatt og får en større økonomisk trygghet etter at kommunen tok over driften av sykehjemmet 3. juni. Foto: Eivor Hofstad

Over 20 av de 25 sykepleierne gikk opp i lønn etter at driften av Uranienborghjemmet ble overført fra kommersiell virksomhet til kommunen. En av dem gikk opp nærmere 90 000 kroner.

Den 3. juni ble Uranienborghjemmet kommunalt igjen etter seks år med privat kommersiell drift, først under Aleris Omsorg, og senere under Stendi.

– Ble jubelstemning

– Mange sykepleiere ble overrasket over hvor mye lønna deres gikk opp bare ved at driften ble kommunal, sier Oda Thoresen Odberg.

Hun er lokal tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved sykehjemmet på Oslos vestkant.

– Det ble jubelstemning da vi først fikk vite at vi skulle bli kommunale i fjor høst, for under streiken i fjor regnet Oslo NSF ut hva vi ville hatt i lønn hvis driften hadde vært kommunal, forteller hun og legger til:

– Forhåpentligvis kan den økte lønna også føre til at det blir lettere å rekruttere gode sykepleiere.

Høyere satser og lengre ansiennitetsstige

– Hvilke lønnsendringer snakker vi om?

– Nesten alle sykepleierne vil øke i lønn, de med lengst ansiennitet øker mest. Noen får kanskje 30 000 mer i året, mens noen vil få over 60 000 mer. Den sykepleieren som øker aller mest, vil få nærmere 90 000 mer i årslønn.

– Hvorfor er forskjellen så stor fra NHO til Oslo kommune?

– I NHOs tariffområde er det kun ansiennitet opp til 6 år, mens hos Oslo kommune og KS er det helt opp til 16 år. Dessuten er satsene høyere. Kveldstillegget i Oslo kommune er for eksempel 40 prosent av lønna, mens hos Stendi er det et kronetillegg på maks 56 kroner i timen, sier Odberg.

For henne gjør forskjellen i kveldstillegget at hun får 30 kroner mer per time nå.

– Ganske stas

– Hva sier kollegene dine om lønnsøkningen?

– De er fornøyde. De føler seg mer verdsatt og får en større økonomisk trygghet. Det er ganske stas å gå opp i lønn og fremdeles ha de samme kollegene og lederne. Men ellers prater vi ikke så mye om det. Jeg har nok inntrykk av at det å snakke om lønn føles litt privat.

– Hvor mye går du opp i lønn selv?

– Det er litt vanskelig å si, for samtidig som kommunen overtok driften, gikk jeg over i en ny stilling etter å ha tatt en videreutdanning i smerte og smertebehandling.

Ble privat i 2013

Den 3. juli 2013 ble driften av Uranienborghjemmet overført fra kommunen til den private kommersielle virksomheten Aleris omsorg.

– Hva skjedde med lønna den gangen?

– De fikk et stabiliseringstillegg så de ikke skulle gå ned i grunnlønn, men de fikk mindre tillegg og hadde dårligere lønnsutvikling. Det er derfor vi ser den store forskjellen i dag, når sykehjemmet igjen har blitt kommunalt, sier Odberg.

– Merker dere noen andre forskjeller enn høyere lønn etter at dere er blitt underlagt kommunal drift igjen?

– Ikke foreløpig. Det eneste er at vi har gått over til et nytt elektronisk system for turnus- og vaktplaner. Før hadde vi Notus, mens nå har vi Gat. Det går greit.

Flere blir kommunalisert

Byrådet i Oslo kommune ønsker ikke at private kommersielle virksomheter skal drive eldreomsorg i Oslo, fordi disse kan ta ut overskuddet av driften til egen lomme. Byrådet vil heller at kommunen selv skal drive sykehjemmene, eller at en privat ideell virksomhet får oppdraget etter en anbudsrunde.

Bildet viser Line Orlund, leder av NSF Oslo
SAMSTEMTE: Fylkesleder i NSF Oslo, Line Orlund, sier de er veldig enige med byrådet i Oslo kommune, som ikke ønsker kommersiell drift av sine sykehjem. Foto: Marit Fonn

Det er derfor flere sykehjem i Oslo blir omorganisert fra å være drevet av en privat kommersiell virksomhet i disse dager.

I april måtte Unicare gi fra seg driften av Ammerudlunden sykehjem til Diakonhjemmet omsorg AS. Det er en ideell stiftelse og hører derfor inn under nærings- og arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

– For de ansatte er det bedre enn privat kommersiell drift, men ikke så bra som kommunalt, sier Line Orlund, fylkesleder i Oslo NSF.

Hun begrunner det med at i Virke er lønnen litt dårligere enn hos Oslo kommune, og dessuten vil de som ikke er sykepleiere, få dårligere pensjon enn de ville fått i Oslo kommune. Sykepleierne har samme pensjon uansett hvem som drifter sykehjemmet, fordi de har en egen lov om pensjonsordning for sykepleiere.

Kommunevalget vil avgjøre

I desember blir Ullerntunet helsehus overdratt fra Norlandia til kommunen. I høst skal St. Hanshaugen omsorgssenter ut på anbud blant de ideelle virksomhetene. Overtakelsen der blir i februar til neste år.

– Hva som skjer videre, er avhengig av hvem som vinner valget til høsten. Hvis det rødgrønne byrådet blir sittende, og de viderefører sin politikk på dette området, blir det flere kommersielle virksomheter som mister avtalene sine med kommunen. Men hvis ikke, kan det hele snu igjen.

– Hva gjør NSF i disse prosessene?

– Det lokale tillitsvalgtapparatet er koplet på i lønnsforhandlingene og får bistand fra NSF sentralt. Vi har egne spesialister, såkalte virksomhetsovertakelsesspesialister, som bistår i disse prosessene, sier Orlund.