fbpx Mener medieoppslag har skapt ubegrunnet frykt for røntgen Hopp til hovedinnhold

Mener medieoppslag har skapt ubegrunnet frykt for røntgen

Bente Konst, strålevernskoordinator Sykehuset i Vestfold
REAGERER: Strålevernskoordinator ved Sykehuset i Vestfold, Bente Konst, forteller at de måtte lage et eget skriv for å berolige pasienter før røntgenundersøkelser. Foto: Privat

– Mange pasienter har uttrykt engstelse og enkelte har sågar trukket seg fra undersøkelser, sier strålevernskoordinator ved Sykehuset i Vestfold, Bente Konst.

26. mars sto følgende overskrift å lese på nrk.no: « Flere sykehus gir pasienter for høye stråledoser ved røntgen og CT ».

Artikkelen tar utgangspunkt i en rapport [pdf] fra Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) om stråledoser ved røntgenlaboratorier på norske sykehus.

I saken blir Sykehuset i Vestfold trukket frem som et av sykehusene med høyest stråledoser, og seniorrådgiver Anders Widmark i DSA sier til NRK at stråledosene her er «12–14 ganger større enn på sykehusene som bruker de minste dosene».

Widmark siteres også på at høye stråledoser kan gi akutte skader og senskader som kreft.

Krever faglighet

Bente Konst er strålevernskoordinator ved Sykehuset i Vestfold (SiV) og dessuten leder av Norsk forening for medisinsk fysikk.

De går ut i mediene og trekker frem en rapport som det krever fagkunnskap å forstå

Bente Konst, strålevernskoordinator SiV

Hun er intervjuet i NRK-saken og har reagert sterkt på hvordan DSA har presentert sin rapport utad.

– De går ut i mediene og trekker frem en rapport som det krever fagkunnskap å forstå. Måten det er gjort på, skaper ubegrunnet frykt i befolkningen for røntgenundersøkelser og CT, sier Konst til Sykepleien.

Engstelige pasienter

I april sendte Konst et brev til DSA der hun la frem sitt syn i saken. Her skriver hun blant annet:

«På radiologisk avdeling har vi etter reportasjen fått mange henvendelser fra både klinikere og pasienter som engster seg over dosene vi gir. Enkelte pasienter har sågar avbestilt sin time og noen har hatt behov for skriftlig informasjon om at det er trygt å ta bilder ved radiologisk avdeling, SiV.»

Folk var blant annet redde for å få akutte skader av stråling, noe det ikke er risiko for ved vanlige røntgenundersøkelser

Bente Konst, strålevernskoordinator Siv

– Vi måtte lage et eget skriv for å berolige pasienter som uttrykte bekymring, forteller hun til Sykepleien.

– Folk var blant annet redde for å få akutte skader av stråling, noe det ikke er risiko for ved vanlige røntgenundersøkelser.

Forskjellig rapportering

I brevet til DSA hevder Konst at de store forskjellene i stråledoser til en viss grad skyldes ulike fortolkninger av standard protokoll for rapportering.

«Det gir ingen mening å sammenlikne dosedata som har fremkommet på forskjellig vis», skriver hun.

– Har dere inntrykk av at engstelsen hos folk har blåst over?

– Jeg skal være forsiktig med å si det, selv om det jo var i de første dagene etter oppslaget vi fikk direkte reaksjoner.

– For enkelte kan frykten sitte i lenge. Om noen som burde hatt en undersøkelse, får angst og lar være å ta kontakt med helsevesenet, så kan det være problematisk, sier hun.

DSA svarer

Brevet fra Konst var adressert til seniorrådgiver i DSA, Ingrid Espe Heikkilä.

Sykepleien har bedt Heikkilä om en kommentar, og hun ønsker å uttale seg skriftlig:

– Vi syns det er interessant at Konst angriper den viktige samfunnsoppgaven DSA gjør for å holde stråledosene ved røntgenundersøkelser så lave som mulig. Kritikken er interessant særlig fordi Konst vet at sykehuset hun arbeider på har en jobb å gjøre med å få ned stråledosene ved enkelte røntgenundersøkelser.

Vi syns det er interessant at Konst angriper den viktige samfunnsoppgaven DSA gjør for å holde stråledosene ved røntgenundersøkelser så lave som mulig

Ingrid Espe Heikkilä, seniorrådgiver DSA

 – Konst hevder DSA skaper ubegrunnet frykt i befolkningen gjennom å gå frem slik dere har gjort i mediene med denne rapporten. Hva er deres kommentar til det?

– Det er vi ikke enige i. DSA har ansvar for å øke folks kunnskap om helserisiko, effekter og forekomst av stråling. Man kan utvikle kreft av for høye stråledoser. Riksrevisjonen har funnet et overforbruk av røntgenundersøkelser i Norge, ikke minst derfor er det viktig at folk får informasjon om at røntgenbruk ikke er uten helserisiko.

– Sykehusene skal registrere og informere pasienter om hvilke stråledoser de utsettes for ved ulike røntgenundersøkelser. Fra 1. januar 2020 skal sykehusene i tillegg ha elektroniske systemer for automatisk registrering og innrapportering av stråledose til DSA via Norsk Pasientregister.

Fornøyd med NRK-saken

 – Til Sykepleien sier Konst at hun reagerer på at dere går ut i mediene med en rapport og resultater det kreves faglig ekspertise for å forstå. Er deres rapport myntet på fagfolk eller allmennheten?

– Vi har laget en rapport om stråledoser ved røntgenbruk som NRK var interessert i. Vi er godt fornøyd med jobben NRK har gjort i denne saken.

Røntgen er et uvurderlig hjelpemiddel i diagnostisering og behandling av sykdom. Samtidig medfører røntgen en viss helserisiko

Ingrid Espe Heikkilä, seniorrådgiver DSA

 – Hvor stor risiko utsetter pasienter seg for ved å ta røntgen eller CT på norske sykehus med høye stråledoser?

– Røntgen er et uvurderlig hjelpemiddel i diagnostisering og behandling av sykdom. Samtidig medfører røntgen en viss helserisiko. For høye stråledoser kan over tid føre til kreft. Hvor høy denne risikoen er, vil variere fra pasient til pasient, og risikoen øker jo flere røntgenbilder som tas.

Bred erfaring

– Sammenlikner rapporten dosedata innsamlet på ulikt vis, slik Konst hevder i sitt brev?

– Nei. Dataene denne rapporten bygger på, er samlet inn etter en internasjonalt anerkjent metode. Norske sykehus er lovpålagt å rapportere inn stråledoser ved røntgen til DSA. Alle dosedataene i rapporten er samlet etter den samme malen, og flere er hentet fra nasjonale kvalitetsregistre. Sykehusene fikk en detaljert beskrivelse fra oss om hvordan dosene skulle samles inn og hva dataene skulle brukes til.

– Vi har bred erfaring på dette feltet og har gjennomført og publisert tilsvarende doseinnsamlinger siden 1980-tallet, skriver DSA-seniorrådgiveren.

Tatt til orientering

Når Sykepleien presenterer DSAs uttalelser for Bente Konst, reagerer hun spesielt på påstanden om at dosedataene er samlet inn etter samme mal.

Hun viser til et referat fra et dialogmøte [pdf] mellom DSA og landets strålevernskoordinatorer fra november i fjor. Her står det at enkelte steder bare har «angitt representativ dose for bilder som er sendt til radiolog, ikke kastede bilder».

– I dette referatet innrømmer de at datagrunnlaget er forskjellig, hevder Konst.

Dette ble også påpekt i brevet Konst sendte til DSA i april.

Konst har ikke fått noe svar på brevet, og på spørsmål om hvorfor, svarer seniorrådgiver i DSA Heikkilä slik:

– Konst kalte brevet sitt til DSA «Kommentarer til presseoppslag om stråledoser». Hun hadde ikke noen konkrete spørsmål, så vi tok brevet hennes til orientering.

Les også:

Fødselsomsorg: – Samme type svikt skjer gang på gang

Fødestue
HENSIKTEN ER Å LÆRE: Ved å gå gjennom hendelser som gikk galt i fødselsomsorgen er målet å forhindre at de ikke skal gjentas. Foto: erik m sundt, Erik M. Sundt

Be om hjelp i kompliserte fødselsforløp, oppfordrer Lars T. Johansen Statens helsetilsyn.

– Det overrasker meg at så mange alvorlige hendelser kunne vært unngått, og at det er samme type svikt som skjer gang på gang.

Det sier Lars T. Johansen, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og seniorrådgiver i Statens helsetilsyn.

– Uten at man tar lærdom av det.

Svikt i samhandling

Johansen har gått gjennom 207 tilsynssaker i tidsrommet 2009–2013 der utfallet var svært alvorlig for mor eller barn. Fem mødre og 88 spedbarn døde. Funnene er publisert i en artikkel i Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica i mai 2018.

Av de 207 hendelsene vurderte han at 45,9 prosent, eller nesten halvparten, kunne vært unngått.

– Svikt i samhandling mellom jordmor og lege er noe som går igjen, sier han.

– Det kan også oppstå svikt i samhandling mellom lege og lege, men i de fleste sakene gjelder det jordmor og lege.

Lege må tilkalles

Han understreker at fødselsomsorg er et teamarbeid.

– Jordmor følger pasienten tett gjennom hele fødselsforløpet, og skal fortløpende registrere om fødselen avviker fra det normale. Dersom fødselen går over i et unormalt forløp, kan det føre til alvorlige komplikasjoner for mor eller barn. Det er legens oppgave å vurdere de unormale fødselsforløpene, ofte i samarbeid med jordmor. Jordmor må derfor tilkalle lege når det er nødvendig, og på riktig tidspunkt, sier Johansen.

I mange saker han har gjennomgått, er lege tilkalt for sent.

– Hvorfor venter jordmødre med å tilkalle lege?

– Jeg tror de mange ganger påtar seg et større ansvar enn de skal ha, sier Johansen.

Han sier dette kan være bevisst eller ubevisst, men at gjennomgangen av tilsynssakene ikke har gitt en nærmere forklaring på hvorfor det er slik.

– Jordmødre vil kanskje ikke involvere lege, fordi de ønsker at fødselen skal være normal så lenge som mulig, sier Johansen.

Kjenner ikke retningslinjene

Men han sier dette også handler om hvilken praksis avdelingen har for når lege skal tilkalles.

– På store sykehus er lege ofte lett tilgjengelig, fordi de er til stede hele døgnet. Det kan gjøre terskelen for å tilkalle lege lavere, enn på små sykehus, der vakthavende lege ofte oppholder seg hjemme på kveld og natt.

Dette er noe Helsetilsynet også har erfart ved stedlige tilsyn, etter alvorlige hendelser i fødeinstitusjoner.

– Da snakker vi med helsepersonell som var involvert i hendelsen, men også deres ledere og øvrige fødselshjelpere. De kan informere om hvilken praksis de vanligvis følger, og hvilke retningslinjer de har. Når vi snakker med flere, får vi ofte et godt inntrykk av hvordan praksis er i avdelingen, forteller Johansen.

Gjennomgangen han har vært med å gjøre, er noen år gammel, og han håper og tror at rutiner og praksis er blitt bedre.

– Dersom de nasjonale faglige retningslinjene hadde blitt fulgt, så hadde det ikke vært tvil eller usikkerhet om når lege skal tilkalles, sier han.

– Men retningslinjer er ikke alltid kjent blant fødselshjelperne. Og det er ledelsen som må sørge for at ansatte er kjent med hvilke retningslinjer som gjelder i en avdeling.

Risikofødsler skal ha CTG

Svikt i fosterovervåkning er en annen type hendelser som kunne vært unngått. Johansen sier det skjer svikt i tolkningen, men også hvordan de ulike metodene i fosterovervåkning blir brukt.

Les også: Feiltolkning av fosterlyd – barn døde etter fødsel

Han peker på at en risikofødsel skal overvåkes med kardiotokografi (CTG), som er en elektronisk registrering av fosterets hjertefrekvens og mors rier.

– Den beste måten å følge med på fosterets trivsel under fødsel, er å registrere hjertefrekvensen med kontinuerlig CTG. Oksygenmangel under fødsel kan være vanskelig å fange opp. Fosterovervåkning med doppler eller jordmorstetoskop gir ikke en kontinuerlig registrering av fosterets hjertefrekvens, og skal bare brukes under fødsler der det ikke foreligger risikofaktorer.

Johansen har hørt at CTG, som festes med et belte rundt den gravides mage, kan oppfattes som ubehagelig for kvinnen. Men sier det er uheldig om fosterovervåkning med CTG ikke blir brukt, eller startet for sent, på grunn av det.

– Ubehaget for mor er ikke så stort, sier han.

– Og risikoen ved ikke å overvåke med CTG når det er nødvendig, er betydelig større enn ulempene ved å ha belter påkoblet magen.

Må konferere

Å tolke fosterlyd kan være vanskelig, ifølge Johansen, også for erfarne fødselshjelpere.

– Derfor er det så viktig å konferere med andre fødselshjelpere dersom man er i tvil om fosterlyden, sier han.

– Er det noe som tyder på at det kan være mangel på noen å konferere med?

– Det er ikke noe som har kommet frem i tilsynssakene.

Lars Johansen
DRAR UT TIL FØDEAVDELINGENE: Når Lars T. Johansen foreleser på fødeavdelinger, blir mange overrasket over det han forteller. Særlig at så mange alvorlige hendelser kunne vært unngått. Foto: Helsetilsynet

Flest hendelser fra mindre fødesteder

Av de 207 alvorlige hendelsene, var det signifikant flest ved de små og mellomstore fødeavdelingene. Dette gjaldt særlig fødeavdelinger med færre enn 1000 fødsler i året.

Lars T. Johansen sier han allerede i 2008 var med å gjøre en gjennomgang, som viste at små fødeavdelinger er sårbare. Blant annet fordi de bruker mye vikarer, som ikke alltid er kjent med rutinene i en avdeling. De små fødeavdelingene har et lite fagmiljø, og det er risiko for at kompetansen ikke er like god som i de store fødeinstitusjonene.

– De ser ikke så ofte de unormale fødselsforløpene og får derfor heller ikke den samme erfaringen.

Han presiserer at tallmaleriet i studien ikke er så stort, og at det ikke er en oversikt over alle alvorlige hendelser i fødeinstitusjoner. Sakene som er gjennomgått, er hendelser som enten ble varslet i henhold til lovgivningen eller som ble innklaget av pasient eller pårørende til tilsynsmyndighetene.

– På bakgrunn av arbeid jeg hadde gjort tidligere, ble jeg ikke veldig overrasket over dette resultatet, sier han.

– Men fødselshjelpere på mindre fødeavdelinger har blitt overrasket, fordi de opplever at kompetansen er blitt bedre, og at de nå bruker faste vikarer. Det er tilbakemeldinger jeg har fått når jeg har lagt frem resultatene av studien.

Hensikten er å lære

Noe han ble overrasket over, var at få hendelser, knapt 40 prosent, var meldt av sykehusene. De klart fleste, 65 prosent, var meldt av pasienter eller pårørende. Noen få ble meldt av både sykehus og pasient.

At sykehusene ikke melder, ser tilsynsmyndighetene alvorlig på. Johansen understreker at det er brudd på loven.

– Hensikten med varslingsordningen er å identifisere alvorlige hendelsene og lære av dem.

– Hvorfor melder de ikke?

– Dette er tanker jeg har gjort meg, men jeg tror det kan være helsepersonell som synes det er vanskelig å vite hvilke hendelser de skal melde. Det står ikke konkret i lovteksten hva som skal meldes, og derfor må de gjøre sin egen vurdering. Terskelen for hva som skal meldes, kan variere, og det kan også vurderingen av hva som er en alvorlig hendelse.

I tillegg tror han det er en viss frykt for administrative reaksjoner som tilsynsmyndigheten kan ilegge helsepersonell. Selv om han sier det svært sjelden blir gitt.

I de 207 sakene fikk 15 helsepersonell, 9 leger og 5 jordmødre advarsler, hvorav en senere ble trukket. 2 leger fikk begrenset autorisasjon, og 1 jordmor mistet autorisasjonen. Avgjørelsen ble sendere endret til begrenset autorisasjon. 

I de fleste av de 207 sakene var det systemsvikt som var årsak til den alvorlige hendelsen, selv om det også var svikt hos enkeltindivider.

Ett råd han alltid gjentar

– Har du ett råd til jordmødre som kan forebygge alvorlige hendelser?

– Be om hjelp i kompliserte fødselsforløp. Les helsepersonellovens paragraf 4, som sier at helsepersonell skal innhente bistand når det er nødvendig, sier han.

– Ved tvil, konferer med lege eller annen jordmor. Går fødselsforløpet fra normalt til patologisk, må lege tilkalles.

Han sier fødselshjelp er et fag der samarbeid er svært viktig. Det er ikke en arena for å ville klare så mye som mulig uten å forstyrre andre.

– Mange hendelser kan være vanskelig å vurdere. Men risikoen for feilvurdering reduseres av å tilkalle kompetente fødselshjelpere. Gjør man en feilvurdering, kan avstanden mellom suksess og katastrofe være kort.