Stor geografisk forskjell i bruken av MR og CT

Per-Kristian Foss.
– Undersøkelsen tyder på at de private klinikkene vurderer henvisningene mindre strengt, innhenter mindre informasjon og gjennomfører flere undersøkelser som ikke er medisinsk nødvendig enn de offentlige sykehusene, melder Riksrevisjonen.

– Dette kan bety at helsetilbudet ikke er likeverdig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

En gjennomgang Riksrevisjonen har gjort, viser at det er store geografiske forskjeller på omfanget av MR- og CT undersøkelser. ​

– Dette kan bety at det er dårlig ressursutnyttelse og at helsetilbudet ikke er likeverdig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Målet er likt helsetilbud uansett hvor i landet du bor

Et viktig formål med spesialisthelsetjenesteloven er å sikre at innbyggere får et likeverdig tilbud og at ressursene utnyttes best mulig. 

Ifølge Riksrevisjonens rapport om MR- og CT-undersøkelser, kan det se ut til at hvor du bor er avgjørende for hvilken undersøkelse du får.

Signifikante MR-forskjeller

Når det gjelder MR-undersøkelser har Akershus, Møre og Romsdal, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Østfold og Bergen et «overforbruk» i forhold til landsgjennomsnittet.

Vestre Viken, Førde, Fonna, Finnmark, Oslo, Telemark, Sørlandet, Helgeland og Nord-Trøndelag har et «underforbruk».

Signifikankante CT-forskjeller

Når det gjelder CT-undersøkelser er det «overforbruk» i forhold til landsgjennomsnittet i Akershus, Helgeland, Østfold og Finnmark.

I Nordland, Sør-Trøndelag, Sørlandet, UNN, Bergen, Møre og Romsdal, Fonna, Stavanger og Førde, finner Riksrevisjonen at det er et «underforbruk» i forhold til landsgjennomsnittet.

MR- og CT-undersøkelser øker

MR og CT har økt betydelig de siste årene og forventes fortsatt å øke, blant annet på grunn av bedre systemer for utredning og behandling av kreft.

– Det kan være underforbruk noen steder, noe som kan føre til forsinket diagnostisering og forverret livskvalitet for pasienter som berøres av det, og overforbruk andre steder, som kan innebære dårlig ressursutnyttelse, skriver Riksrevisjonens.

Nyttig eller unyttig?

Undersøkelsen Riksrevisjonen har gjort, viser også at det er et relativt høyt forbruk av en del undersøkelser som har begrenset eller uklar nytteverdi.

– Det gjelder spesielt muskel- og skjelett, blant annet MR-undersøkelser av kne og skulder, melder Riksrevisjonen.

13 prosent usikkerhet

En gjennomgang radiologer har gjort, viser at 87 prosent av MR- og CT- undersøkelsene er medisinsk begrunnet og faglig nødvendige. En stor del av de resterende 13 prosentene er det usikkerhet om nødvendigheten av.

– MR- og CT-undersøkelser av muskel- og skjelett er det området der det særlig er behov for klarere kriterier for prioritering, melder Riksrevisjonen.

Hva er best, CT eller MR?

Ifølge rapporten settes pasienter i en del tilfeller opp til CT-undersøkelse, selv om MR anses som bedre.

– Dette er uheldig både fordi bruk av CT gir langt høyere stråledose, og fordi CT-undersøkelser kan gi mindre presise diagnoser. Ventetid på MR-undersøkelse er en viktig grunn til at radiologene heller setter pasientene opp på CT-undersøkelse, ifølge Riksrevisjonen.

Fastlegene må bli flinkere

Undersøkelsen viser også at kvaliteten på henvisningene som radiologene mottar, ikke er god nok.

– Det gjelder særlig henvisningene fra fastlegene. Noe som fører til at radiologene bruker mye tid på å innhente mer informasjon, og at pasienter settes opp på time uten at det er godt nok grunnlag for det, skriver Riksrevisjonen.

Privat vs. offentlige undersøkelser

De private røntgeninstituttene har utført 65 prosent av MR- og 29 prosent av CT-undersøkelsene på landsbasis i årene 2006–2015. De mottar i hovedsak henvisninger fra fastleger.

– Undersøkelsen tyder på at de private klinikkene vurderer henvisningene mindre strengt, innhenter mindre informasjon og gjennomfører flere undersøkelser som ikke er medisinsk nødvendig enn de offentlige sykehusene, melder Riksrevisjonen.

– De regionale helseforetakene skal følge opp at bruken av private tjenester er medisinsk nødvendige, men ingen av dem har gjennomført slike tilsyn, sier Foss i en pressemelding.

Dårlig ressursutnyttelse

Radiologene har i liten grad tilgang til bilder fra tidligere undersøkelser av pasienter dersom de er utført ved et annet sykehus eller et privat røntgeninstitutt. En del undersøkelser må også gjøres på nytt fordi kvaliteten på bildene er for dårlig. Én årsak til dette er at undersøkelsene utføres og beskrives på ulike måter i hver enhet.

– Dette er dårlig ressursutnyttelse ved at det påfører både pasienter og det offentlige unødige tidstap og utgifter, og det gir samtidig risiko for at befolkningen påføres unødvendig stråling, sier Foss.

Les også: