fbpx Her velger pasientene middag og tidspunkt selv | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Her velger pasientene middag og tidspunkt selv

Bildet viser tallerken med varm middag på.
MER MATLYST: – Det vil ofte trigge matlysten mer å kunne få velge måltid selv, sier avdelingssjef for matforsyning i Sykehuset Innlandet, Oddvar A. Henriksen. Foto: Sykehuset Innlandet

Et nytt matkonsept ved sykehusene på Lillehammer og Gjøvik gjør at pasientene nå kan få velge selv hva de skal spise til middag, og når de skal spise den.

Sykehuset Innlandet ville lage en fleksibel mulighet for å servere middag til andre tider enn standardtidene, som ofte blir i 12–13-tiden.

– Med det nye matkonseptet kan pasientene selv velge hva de skal spise ut ifra en tirettersmeny, og akkurat når på døgnet de vil spise den, sier Oddvar A. Henriksen.

Han er avdelingssjef for matforsyning ved Sykehuset Innlandet HF.

Med det nye matkonseptet kan pasientene selv velge hva de skal spise ut ifra en tirettersmeny, og akkurat når på døgnet de vil spise den.

Oddvar A. Henriksen, avdelingssjef for matforsyning ved Sykehuset Innlandet

Trigger matlyst og spiser mer

Pasientene får dermed en litt mer normal døgnrytme på middagen.

– Det vil ofte trigge matlysten mer å kunne få velge måltid selv. Da vil man spise mer også, og dermed kaste mindre, sier Henriksen.

Bildet viser avdelingssjef for matforsyning Oddvar A. Henriksen.
AVDELINGSSJEF: Oddvar A. Henriksen er avdelingssjef for matforsyning ved Sykehuset Innlandet HF. Foto: Sykehuset Innlandet

Foreløpig er det bare sykehusene i Lillehammer og Gjøvik som har fått innført det nye matkonseptet. Frem mot våren 2020 vil også sykehusene på Hamar, Elverum, to psykiatriske institusjoner på Reinsvoll og Sanderud og Tynset sykehus kunne tilby det samme til sine pasienter.

Kaster mindre mat

Alle produksjonskjøkkenene i Sykehuset Innlandet ble lagt ned i 2004, og sentralisert i et storkjøkken på Lillehammer sykehus. Herfra har maten blitt distribuert ut til de andre sykehusene i regionen, etter kok-og-kjøl-prinsippet, de siste 15 årene.

– Tidligere måtte man varme opp mange poser, og mye mat ble kastet. Det er en vesentlig forskjell fra da til nå. Vi kaster mye mindre mat, opplyser Henriksen.

Vi reduserer antall kastede porsjoner med 60–70 porsjoner hver dag samlet for Lillehammer og Gjøvik sykehus.

Oddvar A. Henriksen, avdelingssjef for matforsyning ved Sykehuset Innlandet HF

– Målet er å drive sykehuset billigere. Vi har ikke veldig god statistikk ennå, da vi bare har holdt på i noen måneder med det nye konseptet, men vi ser at vi reduserer antallet kastede porsjoner med 60–70 porsjoner hver dag samlet for Lillehammer og Gjøvik sykehus, opplyser han.

Enkel og rask servering med porsjonspakninger

Avdelingssjefen forklarer at det nye matkonseptet innebærer at hver enkelt porsjon er pakket inn i en porsjonspakning som heter TORUS-Pak. Det legger til rette for en enklere og raskere servering av maten utenom kjernetiden, både for pleiere og pasienter.

Bildet viser hvordan maten anrettes på tallerken med de nye forpakningene.
PORSJONSPAKNINGER: Maten er pakket som enkeltporsjoner og har en plate under maten som trekkes av etter oppvarming. Slik anrettes maten ferdig lagt opp på tallerkenen under. Foto: Sykehuset Innlandet

Henriksen opplyser at maten blir laget på storkjøkkenet på sykehuset i Lillehammer.

– Vi er først ute i Norge på bruk av denne type pakninger. Maten er pakket som enkeltporsjoner og har en plate under maten som trekkes av etter oppvarming. Slik anrettes maten ferdig lagt opp på tallerkenen under. Derfor må vi være nøye med hvordan maten er plassert og vektet i boksen, sier han.

Varmer opp maten selv

– De pasientene som er oppegående nok, kan gå til postkjøkkenet der det står ferdig buffé, sier Henriksen.

Han forteller at all maten er merket med innhold og allergener. Det finnes også instruksjon og QR-kode til en video på hvordan pakningene skal varmes opp i mikrobølgeovn.

– Pasientene som ikke er oppegående, har menyen tilgjengelig på nattbordet og kan bestille fra rommet sitt. Da er det personalet som varmer opp og serverer, sier Henriksen.

Det er også mulighet for pårørende å bestille mat og spise sammen med pasienten.

Sparer penger og miljøet

– Matproduksjonen gir god holdbarhet på alle rettene. Det er viktig for oss å ivareta maten på en trygg måte, så vi jobber mye med detaljene rundt produksjonen, sier han.

– Vi skal etter hvert ha samme system i alle sykehusene, og ønsker å redusere matsvinnet med 30 prosent, sier avdelingssjefen.

– Det er en omfattende prosess, men vi sparer mye penger på dette og ønsker i tillegg å spare miljøet, sier han.

Plasten som pakningene består av, går til interkommunal renovasjon og varmegjenvinning.

Vi skal etter hvert ha samme system i alle sykehusene, og ønsker å redusere matsvinnet med 30 prosent.

Oddvar A. Henriksen, avdelingssjef for matforsyning ved Sykehuset Innlandet HF

– Vi ser også at pasientene er veldig fornøyde med å kunne velge maten selv. De setter stor pris på fleksibiliteten, så vi har god respons på det, sier Henriksen.

Det har ikke blitt gjennomført noen pasientundersøkelse på det nye matkonseptet enda, men det kommer en til høsten.

Dette er menyen pasientene ved sykehusene i Lillehammer og Gjøvik kan velge fra:
  • Fiskegrateng, kokte gulrøtter, smeltet smør og poteter
  • Fiskeboller, kokte gulrøtter, hvit saus og poteter
  • Kokt laks, rotgrønnsaker, senneps- og dill-saus og poteter
  • Sitrontorsk, kokte gulrøtter, smør og poteter
  • Kjøttkaker, ertestuing, brun saus og poteter
  • Biff stroganoff og potetmos
  • Pasta og kjøttsaus
  • Kyllingfilet, selleri- og gulrotpure, kyllingsaus og stekte amadinepoteter
  • Couscous med bønner, mango og ananas
  • Chili sin carne med nachochips og rømme
  • Lapskaus
  • Risgrøt
  • Blomkålsuppe
  • Tomatsuppe
  • Havresuppe

Hjemmelaget mat og hygge med måltidsvenn i Horten

Bildet viser fem kvinner på kjøkkenet.
MÅLTIDSVENNER I AKSJON: Liv Elvestad får hjemmelaget mat. Her er hun flankert av sykepleier Eirin Buan, prosjektleder og fagsykepleier Stina Johannessen, Lisbeth Haugan fra Fylkesmannen og Nora Ouff fra Nykirke Bygdekvinnelag. Foto: Tom Arild Dahl / Gjengangeren

Med slike venner får de eldre hjemmelaget mat og selskap mens de spiser.

Måltidsvenn er et samarbeid mellom hjemmetjenesten i Horten kommune, Nykirke bygdekvinnelag, Fylkesmannen i Vestfold og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Vestfold.

Det er Gjengangeren [krever innlogging] som skriver om tilbudet og forklarer konseptet slik: Frivillige disker opp med god, hjemmelaget mat som beboere i omsorgsboliger får nyte godt av. I tillegg til hyggen, er dette et tiltak mot underernæring, som eldre er utsatt for.

Vanlig mat fra bunnen

Horten er pilotkommune for måltidsvenn, og ifølge Gjengangeren har det vært en stor suksess. Det er beboere som heller vil gå glipp av 80-årsdag enn måltidet med bygdekvinnene.

I Horten er det flere enn dem som bor på Gannestad som ønsker seg slike venner, men da trengs flere frivillige.

Ifølge Lisbeth Haugan, som er rådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold, har det vært en utfordring.

– For mange er usikre og spør seg: Er jeg flink nok til å lage mat, da? Men det er vanlig tradisjonskost lagd fra bunnen vi snakker om her, ikke avansert matlaging. Når den tilberedes på stedet, får man også gleden av de gode duftene som sprer seg fra kjøkkenet. Alt blir en del av opplevelsen, og for dem som lager maten, blir det en utrolig positiv opplevelse å se hvor stor pris beboerne setter på det, sier hun til Gjengangeren.

Får bedre matlyst og blir bedre kjent

Stina Johannessen, som er fagsykepleier og prosjektleder, sier til Sykepleien at dette sykepleiefaglig er et kjempefint tiltak.

– Det er helsefremmende for beboerne, som både gleder seg, får bedre matlyst og noe å snakke om, sier hun.

– Det medfører at beboerne blir bedre kjent.

Ideelt sett skulle beboerne også være med og lage maten, dersom de har ressurser til det.

Stiller opp selv

Men Johannessen forteller at det går litt tregt med å skaffe frivillige.

– Helst ønsker vi å samarbeide med organisasjoner, fordi det blir mer forutsigbart, sier hun.

– Men vi tar imot alle som ønsker å bidra.

Frivillighetssentralen har rekruttert to enkeltpersoner, og i en periode vil Stina Johannessen og lederen for frivillighetssentralen selv stille opp og lage maten for å drive måltidsvenn videre.

– Kunne dere ansatt en til å sørge for hjemmelaget mat til beboerne?

– Ja, det hadde vært veldig fint, men er nok en ønsketanke. Derfor baserer vi oss på frivillighet. Det er mange som ønsker å bidra, og sånn sett er måltidsvenn vinn-vinn for begge parter.

I sluttrapporten fra prosjektperioden heter det at frivillige som måltidsvenner, både gir bedre livskvalitet og forebygger underernæring hos eldre som bor hjemme.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock