fbpx Her er det frivillige som lager mat til beboerne Hopp til hovedinnhold

Hjemmelaget mat og hygge med måltidsvenn i Horten

Bildet viser fem kvinner på kjøkkenet.
MÅLTIDSVENNER I AKSJON: Liv Elvestad får hjemmelaget mat. Her er hun flankert av sykepleier Eirin Buan, prosjektleder og fagsykepleier Stina Johannessen, Lisbeth Haugan fra Fylkesmannen og Nora Ouff fra Nykirke Bygdekvinnelag. Foto: Tom Arild Dahl / Gjengangeren

Med slike venner får de eldre hjemmelaget mat og selskap mens de spiser.

Måltidsvenn er et samarbeid mellom hjemmetjenesten i Horten kommune, Nykirke bygdekvinnelag, Fylkesmannen i Vestfold og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Vestfold.

Det er Gjengangeren [krever innlogging] som skriver om tilbudet og forklarer konseptet slik: Frivillige disker opp med god, hjemmelaget mat som beboere i omsorgsboliger får nyte godt av. I tillegg til hyggen, er dette et tiltak mot underernæring, som eldre er utsatt for.

Vanlig mat fra bunnen

Horten er pilotkommune for måltidsvenn, og ifølge Gjengangeren har det vært en stor suksess. Det er beboere som heller vil gå glipp av 80-årsdag enn måltidet med bygdekvinnene.

I Horten er det flere enn dem som bor på Gannestad som ønsker seg slike venner, men da trengs flere frivillige.

Ifølge Lisbeth Haugan, som er rådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold, har det vært en utfordring.

– For mange er usikre og spør seg: Er jeg flink nok til å lage mat, da? Men det er vanlig tradisjonskost lagd fra bunnen vi snakker om her, ikke avansert matlaging. Når den tilberedes på stedet, får man også gleden av de gode duftene som sprer seg fra kjøkkenet. Alt blir en del av opplevelsen, og for dem som lager maten, blir det en utrolig positiv opplevelse å se hvor stor pris beboerne setter på det, sier hun til Gjengangeren.

Får bedre matlyst og blir bedre kjent

Stina Johannessen, som er fagsykepleier og prosjektleder, sier til Sykepleien at dette sykepleiefaglig er et kjempefint tiltak.

– Det er helsefremmende for beboerne, som både gleder seg, får bedre matlyst og noe å snakke om, sier hun.

– Det medfører at beboerne blir bedre kjent.

Ideelt sett skulle beboerne også være med og lage maten, dersom de har ressurser til det.

Stiller opp selv

Men Johannessen forteller at det går litt tregt med å skaffe frivillige.

– Helst ønsker vi å samarbeide med organisasjoner, fordi det blir mer forutsigbart, sier hun.

– Men vi tar imot alle som ønsker å bidra.

Frivillighetssentralen har rekruttert to enkeltpersoner, og i en periode vil Stina Johannessen og lederen for frivillighetssentralen selv stille opp og lage maten for å drive måltidsvenn videre.

– Kunne dere ansatt en til å sørge for hjemmelaget mat til beboerne?

– Ja, det hadde vært veldig fint, men er nok en ønsketanke. Derfor baserer vi oss på frivillighet. Det er mange som ønsker å bidra, og sånn sett er måltidsvenn vinn-vinn for begge parter.

I sluttrapporten fra prosjektperioden heter det at frivillige som måltidsvenner, både gir bedre livskvalitet og forebygger underernæring hos eldre som bor hjemme.