Nytt samarbeid for etiske retningslinjer i den kosmetiske bransjen

Den årlige Senzie-konferansen for den kosmetisk medisinske bransjen er et møtested for faglig påfyll med foredrag og debatt. I år ble det etablert en ny bransjeforening som skal jobbe for et klarere etisk regelverk for kosmetiske behandlinger.

Ny bransjeforening

På Senzie-konferansen 17. november ble den nye bransjeforeningen, Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem), lansert. En av grunnleggerne av Norfem, Nanna Vinje, forteller at de ønsket å starte en forening for å sikre en mer seriøs og utdannet bransje med et kvalitetsstempel.

– Ideen Norfem ble lansert på konferansen, men den er fortsatt i startfasen og mye gjenstår før vi kommer i mål med hvordan vi skal oppnå alt, sier Vinje.

– Norfem skal jobbe mot et klarere regelverk med etiske retningslinjer for den kosmetiske bransjen, for å gjøre det tryggere både for potensielle brukere og profesjonelle utøvere, utdyper hun.

Samarbeid med NSF

På konferansen var det en debatt hvor deltakerne diskuterte hva bransjens ansvar er, og hvem som skal bestemme de politiske rammevilkårene for den estetiske medisinske bransjen i fremtiden.

Linda Gjendem Rønning er styremedlem i NSFs faggruppe for sykepleiere i dermatologi og venerologi. Rønning forteller at Norfem, sammen med NSF, skal legge føringer for etiske retningslinjer og faglig kompetanse i bransjen.

– Debatten på konferansen gikk ut på hvordan vi skal jobbe videre. Det ble også tatt opp hvorfor vi som sykepleiere velger å jobbe innen dette fagfeltet, når det trengs så mange hender i helsesektoren, sier Rønning. 

– Dette fagfeltet er kommet for å bli, og det trengs faglig kompetanse for å styre markedet. Det vil si kvalifisert personell som er fagutdannet innen feltet. Jeg kaster da ballen tilbake til helsesektoren for å finne løsninger som gjør at sykepleiere vil jobbe der. For eksempel knyttet til lønn, turnus og oppgaver i det daglige.

– NSFs standpunkt er at vi som faggruppe må være med på å legge føringer for dette markedet. Vi går for mottoet at sammen er vi sterke, og kompetanse må til, sier Rønning. 

Vibeke Sundene er administrerende direktør ved Senzie-akademiet og arrangør av konferansen. Hun sier dette:

– Kvalitet og kompetanse er veldig viktig, og at vi får snudd bransjens dårlige rykte. Det er ofte de overbehandlede ansiktene som fronter og representerer dette yrket, siden det er så tydelig at de har fått behandling. Det man ikke tenker over, er at når kosmetiske behandlinger blir gjort riktig, så skal man ikke kunne se det. Det skal se naturlig ut.

– Vi må derfor få inn kvalitet og restriksjoner, og jeg er veldig begeistret for at kosmetiske sykepleiere skal få egne etiske retningslinjer, uttrykker Sundene.

Profesjonalisering av bransjen

Vibeke Sundene forklarer hvordan bransjen kan bli mer profesjonell i tre trinn. 

– Nummer en er gjennom utdannelse, altså riktig kompetanse, sier Sundene og gir et eksempel på hvordan hun sammenlikner oppbygningen av et hus med utviklingen til en kosmetisk sykepleier gjennom en ordentlig utdannelse.

– Vi har et hus hvor grunnmuren er sykepleierutdannelsen, for der får du opplæring i anatomien, psykologien og så videre, og det å være medisinsk personell. Deretter kommer selve bygningen, som innebærer dermatologi. Læren om sunn hud og generell hudpleie som man ikke lærer om på sykepleierstudiet.

– Til slutt kommer taket, som er de kosmetiske behandlingene, hvor god hudhelse er i sentrum, sier hun.

– Målet er at dette skal bli en offentlig godkjent utdanning med spesialisering innenfor kosmetisk dermatologi, slik det er med andre videreutdanninger for sykepleiere, sier hun.

Sundene påpeker at kosmetisk medisin er omfattende og handler om mer enn injeksjoner. Etikk, opplæring i komplikasjoner, teknikker og fordypning innen hudbehandlinger for ulike hudtilstander er en del av utdannelsen og viktig for god utførelse av yrket.

– Dersom vi får en offentlig godkjent videreutdanning for kosmetisk dermatologiske sykepleiere, så vil flere velge å ta utdanning istedenfor lettvinte kurs. Når det ikke er krav om utdanning, så er det en del som velger en enklere vei, og det er å utdanne seg selv, forklarer Sundene.

Et møtested for bransjen

– Punkt nummer to i reisen mot profesjonalisering er en bransjekonferanse. Formålet med Senzie-konferansen er å gi mer kunnskap. Du er ikke ferdig med å lære etter ferdig utdanning. Konferansen skal gi faglig påfyll, og ikke minst legger vi stor vekt på foredrag om drift, motivasjon og fornuftig markedsføring, sier Sundene.

– Vi prøver å få dekket alle aspekter av bransjen på konferansen. Dette vil jeg også si er et ledd i kvalitetssikringen av bransjen, sier hun.

– Det tredje leddet er å «walk the talk», der man driver en klinikk hvor man faktisk kan se hvordan det fungerer. Jeg er opptatt av at når vi underviser i kosmetisk medisin, så skal studentene også se hvordan det funker i praksis, for å lære av erfaringer, påpeker hun.

Sundene mener at disse punktene berører alle elementene på veien til profesjonalisering av bransjen.

Forslag om kosmetiske injeksjoner vedtatt

Vibeke Sundene forteller at det ikke er ordentlige krav om tilstrekkelig kunnskap for en kosmetisk sykepleier.

– Det er klart at det ikke er tillatt å sette Botox hvis man ikke er helsepersonell. Det er et legemiddel på resept som må være skrevet ut av en lege. Men når det gjelder fillers, er det ikke noe lovverk rundt hvem som setter dette, fordi det ikke regnes som et legemiddel. Hvem som helst kan gjøre det, sier hun.

Derfor ønsker Norfem at også fillers skal regnes som en medisinsk prosedyre, som må utføres av helsepersonell. 

– Her har leverandørene stilt krav til sykepleiere om at de må ha en ansvarlig lege i ryggen. Det er altså leverandørene som har måttet ta myndighetenes rolle og være ansvarlige på hvem de selger til. Det er ikke en holdbar situasjon for noen. Dette må reguleres av våre myndigheter, forteller Sundene.

– De rødgrønne partiene på Stortinget har fremmet et forslag om nye betingelser og rammevilkår for kosmetiske behandlinger. Det omhandler krav til behandlere, lokaler, produkter, aldersgrenser og markedsføring rundt kosmetiske behandlinger. Så det er ganske omfattende, og veldig mye bra etter min mening, legger hun til.

Representanter fra Arbeiderpartiet fremmet et forslag om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner. Stortinget har behandlet forslaget, og det er vedtatt å be regjeringen foreta en gjennomgang og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Vedtaket ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Nanna Vinje nevner også at Norfem ønsker å bli hørt av Stortinget, og være med på å bestemme og påvirke dette forslaget.