fbpx Fylkesmannen krever bedre sykepleierbemanning på barnekreftavdeling Hopp til hovedinnhold

Fylkesmannen krever bedre sykepleierbemanning på barnekreftavdeling

Hanne Linnesholm på jobb ved Rikshospitalet
KUNNE GÅTT GALT: Avviksmeldinger fra sengeposten viser at det er ved flere anledninger er gitt feil medisiner og medisindoser til pasienter. – Det har gått bra, men det kunne like gjerne ikke gjort det, sier tillitsvalgt ved avdeling for blodsykdommer og barnekreft ved Rikshospitalet, Hanne Linnesholm. Foto: Kari Anne Dolonen

– Vi leser om andre avdelinger hvor pasienter har dødd på grunn av feil. Det har ikke skjedd hos oss, men det kan skje, sier Hanne Linnesholm.

I løpet av denne uken må ledelsen ved Oslo universitetssykehus levere en plan for forsvarlig sykepleierbemanning ved Avdeling for blodsykdommer og barnekreft ved Rikshospitalet (BAMS3).

Siden 2014 har tillitsvalgte meldt avvik og sendt bekymringsmeldinger om bemanningen ved BAMS3. Tillitsvalgte ved barnekreftavdelingen på Rikshospitalet fryktet for pasientsikkerheten på grunn av lav bemanning og manglende spesialkompetanse hos sykepleierne. Den siste av flere bekymringsmeldinger ble sendt til Fylkesmannen i Oslo i høst.

– Oppgavene vi skal gjøre, står ikke i forhold til bemanningen, sier Hanne Linnesholm.

Redd for å gjøre feil

Sammen med de andre sykepleierne på avdelingen var NSFs tillitsvalgte Hanne Linnesholm og Andreas Skoglund bekymret for bemanningssituasjonen som utviklet seg i «feil» retning.

– Presset på sykepleierne har vært så høyt over så lang tid, at vi frykter for forsvarligheten på tjenestene. Vi leser om andre avdelinger hvor pasienter har dødd på grunn av feil. Det har ikke skjedd hos oss, men det kan skje. Det er grunnen til at vi bestemte oss for å sende en bekymringsmelding til Fylkesmannen.

– Vi mente det var både riktig og viktig, legger Linnesholm til.

Avviksmeldinger fra sengeposten viser at det er ved flere anledninger er gitt feil medisiner og medisindoser til pasienter.

– Det har gått bra, men det kunne like gjerne ikke gjort det, sier hun.

Behandlingen til denne pasientgruppen blir stadig mer avansert. Barn som tidligere var ansett for å være uhelbredelig kreftsyke, mottar nå stamcellebehandling, antistoffbehandling og avanserte cytostatika-kurer.

– Det er også lagt opp til at vi kan ha opptil fire transplantasjonspasienter samtidig i avdelingen. Det blir gjort, selv om vi per i dag ikke er bemannet til å kunne håndtere mer enn to, sier Linnesholm.

Saken må på direktørens bord

Linnesholm vil ikke snakke stygt om egen ledelse.

– Vi har et godt samarbeid med vår nærmeste ledelse, ikke minst sykepleierledelsen. Jeg opplever at de står på og prøver å gjøre så godt de kan innenfor de rammene de må forholde seg til. Dette er en sak som må helt frem til direktørens bord. Han må øke rammene og sørge for at vi får flere sykepleierstillinger, sier hun.

– Tror du forholdene ved avdelingen nå blir ordnet opp i?

– Ja, jeg håper det.

– Dersom du var pårørende til pasienter ved avdelingen, ville du vært bekymret for at noe skulle gå galt?

– Nei. Det er en av årsakene til at vi egentlig ikke ønsket at denne saken skulle ut i mediene. Vi ønsker ikke oppslag som gir de pårørende en ekstra bekymring. De skal vite at deres syke barn er trygge hos oss. Problemene på avdelingen er det sykepleierne som har tatt støyten for. Vi har strukket oss langt, men jeg håper vi har klart å sørge for at de pårørende ikke merker det, men føler seg godt ivaretatt, sier hun.

Planlagt og faktisk behandling

I bekymringsmeldingen som ble sendt til Fylkesmannen fra Linnesholm og Skoglund, kommer det frem at den faktiske sykepleierbemanningen på avdelingen ligger godt under det som planlegges:

På dagtid er det ofte ikke mer enn åtte til ti sykepleiere på vakt, mens bemanningsnormen sier at det skal være 13–14 sykepleiere på jobb. 

På kveldsvakt er den faktiske sykepleierbemanningen ofte åtte sykepleiere, mens bemanningsnormen sier det skal være mellom 10 og 11 sykepleiere på vakt.

Avansert behandling

Sengeposten Linnesholm jobber på, er fylt opp av pasienter som skal gjennom så avansert behandling at det ofte kreves 1:1-bemanning, og i noen tilfeller 2:1.

Eksempler på avansert behandling kan være allogene stamcelletransplantasjoner, autolog stamcelletransplantasjoner, immunterapi, utredningspasienter som er kritisk syke, eller pasienter som blir kritisk syke av behandlingen de får.

    Øyeblikkelig hjelp

    Avdelingen er en utpreget øyeblikkelig hjelp avdeling med begrensede muligheter for å utsette behandling eller innleggelser. Årsaken er at det kan få betydning for pasientens prognose.

    Bekymret fylkesleder

    Fylkesleder i NSF Oslo Line Orlund fikk tilfeldigvis høre om saken da hun var i et annet møte på Rikshospitalet. Det hun fikk høre, gjorde henne bekymret.

    – Da jeg snakket med Hanne Linnesholm, hadde det gått noen måneder siden de hadde sendt bekymringsmeldingen til Fylkesmannen, men de hadde ikke hørt noe, sier Orlund.

    Hun sendte derfor en mail til Fylkesmannen og understreket at bekymringsmeldingen var å regne som en paragraf 17-melding. Jeg bad dem om å se på den på nytt, sier Orlund.

    Paragraf 17 i Helsepersonelloven

    Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger.

    Kilde: Lovdata

    Redd for at barn skal dø

    Dagen etter var de tillitsvalgte ved Rikshospitalet og Line Orlund i møte med Fylkesmannen, som bare dager etter dette møtet gjorde tilsynsbesøk på sengeposten.

    – Etter dette gikk det raskt. Bare en uke etter Fylkesmannens tilsyn var rapporten vi nå har i hendene, klar, sier Line Orlund.

    Line Orlund, fylkesleder i NSF Oslo under streiken med NHO
    GÅ I DIALOG: Det er Line Orlunds råd til sykepleiere som er i tvil om begrunnelsen for at deres karantene skal brytes. Arkivfoto: Marit Fonn

    Fylkeslederen er mest sjokkert over at ledelsen ved sykehuset har visst om forholdene helt tilbake til 2014 uten at bemanningssituasjonen og kompetansen til de ansatte er styrket. Tvert imot er forholdene blitt verre.

    Høsten 2016 hadde sengeposten 16 ansatte spesialsykepleiere; åtte onkologiske og sju pediatriske. Høsten 2018 var det ni ansatte spesialsykepleiere; fire onkologiske og fem pediatriske.

    – Sykepleierne har lenge vært bekymret for å gjøre feil som får alvorlige konsekvenser – i verste fall at barn dør, sier Orlund.

    – Skjer det noe nå, er det ikke fordi vi ikke har varslet og sagt ifra.

    Orlund er stolt av de tillitsvalgte som hele tiden har meldt avvik og bekymringsmeldinger i riktig linje internt.

    – Det er ikke enkelt å kritisere egen arbeidsgiver. Det at de har vært to tillitsvalgte på avdelingen har sikkert vært lurt, sier hun.

    Kommer til å følge nøye med

    – Hva må ledelsen gjøre?

    – Oslo universitetssykehus må opprette mange flere sykepleierårsverk.

    – Hva om de ikke gjør det?

    – Både jeg og de tillitsvalgte kommer til å følge nøye med. Sykehuset fikk frist ut mars til å komme med planer og innføre tiltak. Ledelsen har også fått klar beskjed om å holde tillitsvalgte og meg oppdatert om hvordan de skal løse situasjonen. Disse planene kommer jeg til å lese nøye. Jeg vil være helt sikker på at planene faktisk vil fungere i virkeligheten, sier Orlund.

    Klar tale fra Fylkesmannen

    Fylkesmannen formulerer det slik i rapporten: «Vi ber om at planen oversendes så snart som mulig, og senest innen utgangen av mars 2019. I lys av den veldig alvorlige situasjonen, forutsetter Fylkesmannen at noen strakstiltak blir iverksatt innen den tid.» (Fylkesmannens egen utheving)

    Konklusjonen i brevet er klar: «Avdelingen drives på en uforsvarlig måte i dag med hensyn til reell sykepleierbemanning og kompetanse på vakt.»

    I tillegg sier Fylkesmannen at sykefraværet er høyt. Halvparten av sykepleierne med spesialkompetanse innen onkologi og pediatri har sluttet de siste to årene, og nyansatte er stort sett helt nyutdannede sykepleiere.

    – Det er bemerkelsesverdig at sengeposten ikke har fylt på med spesialistkompetanse i onkologi og pediatri når denne har blitt borte, spesielt med tanke på at avdelingen har et regionalansvar innenfor Helse Sør-Øst. Fylkesmannen finner at øverste ledelsesnivå ved Oslo universitetssykehus HF har brutt sin plikt til å planlegge for forsvarlig drift, skriver Fylkesmannen i sin rapport.

    Skjer det noe nå, er det ikke fordi vi ikke har varslet og sagt ifra.

    Line Orlund

    Den erfaringen som spesialsykepleierne hadde, fungerte som en barriere mot feil. Ifølge Fylkesmannen er denne barrieren nå nesten fraværende.

    – Det gjør at sannsynligheten for at sykepleierne kan gjøre alvorlige feil som kan resultere i pasientskader eller dødsfall, øker, skriver Fylkesmannen.

    Du kan lese hele tilsynsrapporten her.

    Underrapportering av avvik

    Fylkesmannen ba sykehuset sende over avviksmeldinger relatert til sykepleierbemanning eller samtidskonflikter.

    36 avvik ble gjennomgått. Flere handler om medikamentfeil som feil dosering, glemt å gi medisin, eller at det er gitt feil medikament. Mange av avvikene er i tillegg skrevet dager etter hendelsen. I avvikene beskrives flere hendelser hvor personell på vakt ikke hadde kompetanse til å utføre alle oppgavene som var nødvendige, for eksempel å gi cytostatika.

    – Fylkesmannen legger derfor til grunn at det er en underrapportering av avvik på sengeposten, står det i rapporten.

    Full støtte

    Sykepleierne får med andre ord medhold i alle sine bekymringer fra Fylkesmannen. Sykehusets ledelse får klar beskjed om å ansette flere sykepleiere med spesialutdanning innen pediatri og onkologi. Fylkesmannen er også klar på at ledelsen skal planlegge aktiviteten på avdelingen på en måte som gjør at sykepleierne kan utføre jobben sin på en forsvarlig måte.

    «(Sykepleierne) er så bekymret for å gjøre feil, at de ikke klarer å slappe av i fritiden. Folk går ut i sykemeldinger grunnet situasjonen på jobb. De er slitne og smågretne på jobb», skriver Fylkesmannen.

    – Tiltak har ikke hatt ønsket effekt

    Leder av barne- og ungdomsklinikken, Terje Rootwelt, har lest Fylkesmannens rapport.

    – Jeg er helt enig i den overordnede situasjonen slik den beskrives. Vi har ikke hatt tilstrekkelig antall sykepleiere med nødvendig kompetanse til å dekke den store økningen i aktivitet og kompleksitet. Dette er en problemstilling vi har hatt over tid. Vi har satt inn tiltak, men de har foreløpig ikke hatt tilstrekkelig effekt, innrømmer han.

    Avviksmeldinger viser at det har skjedd et økende antall feil rundt medisinering.

    – Er det bare flaks at det har gått bra?

    – Nei. Det skyldes ikke flaks, men imponerende innsats fra dyktige ansatte.

    Rootwelt sier det er noen faktabeskrivelser i tilsynsrapporten som de kommer til å kommentere i svarbrevet til Fylkesmannen.

    – Men bare for å gjøre det klart: Vi er dessverre enige i rapportens hovedkonklusjoner, sier han.

    Det er bemerkelsesverdig at sengeposten ikke har fylt på med spesialistkompetanse i onkologi og pediatri når denne har blitt borte, spesielt med tanke på at avdelingen har et regionalansvar innenfor Helse Sør-Øst.

    Tilsynsrapport

    Kort frist

    Ledelsen har noen få dager på seg før Fylkesmannens frist for å sende inn en plan for ordne opp, går ut.

    – Hovedsvaret vårt til tilsynsrapporten, vil stå i det brevet, sier han.

    Dette er en problemstilling som har vært diskutert siden 2014.

    – Hvorfor har dere ikke klart å ordne opp tidligere?

    – Vi har satt inn tiltak, men økningen i aktivitet og kompleksitet har vært større enn det vi har dekket opp. Blant annet ble det gjennom høsten 2018 opprettet 9,56 nye sykepleierårsverk. Seks av disse årsverkene er besatt av tidligere faste vikarer ved avdelingen. Problemet er imidlertid at vi ikke har fått inn tilstrekkelig med nye vikarer ennå. Det betyr i praksis at cirka seks årsverk til sammen fortsatt ikke er dekket opp med kompetente sykepleierer, sier han.

    Han mener dette forklarer en god del om hvorfor arbeidsbelastningen ikke har blitt særlig mindre på sykepleierne.

    Spesialsykepleierne slutter

    Halvparten av sykepleierne med spesialutdanning i onkologi og pediatri har altså sluttet og er erstattet med nyutdannede sykepleiere. 

    – Hvorfor har dere ikke ansatt spesialsykepleiere?

    – Det er ingen villet situasjon fra vår side. Vi ønsker spesialsykepleiere, men det får vi ikke tak i. Det gjelder ikke bare på denne posten, men for for mange avdelinger ved sykehuset.

    – Hvordan skal dere få gjort noe med det?

    – Godt spørsmål, men det er det sykehusets øverste ledelse som må kvittere ut, og det vil ta tid å få gjort noe med. Som strakstiltak vil vi styrke internopplæringen på avdelingen og holde kurs i for eksempel cytostatikabehandling, sier Rootwelt.

    – Hva annet har dere satt i gang som strakstiltak?

    – Noen pasienter er overført til andre avdelinger, enten internt på Rikshospitalet, eller på et annet sykehus. Det avhjelper noe.

    Det vil bli bedre

    Rootwelt legger til at Barnekreftposten også er styrket på legesiden.

    – Vi har ansatt en ny kreftoverlege, og jobber med å få på plass en ekstra LIS-lege på kreftposten.

    – Er situasjonen ved BAMS3 fremdeles uforsvarlig, slik Fylkesmannen sier i sin rapport?

    – Nei. De pårørende og pasientene skal være trygge på at de pasientene som blir lagt inn på denne sengeposten, blir tatt godt vare på. De får forsvarlig behandling av ansatte, som gjør en kjempejobb. 

    – Kan du love at arbeidssituasjonen blir bedre for sykepleierne?

    – Ja. Det vil bli bedre, lover Rootwelt.

    Les også:

    Barn døde: – Det var dette vi var redd for

    Nyfødt som ligger i kuvøse
    INTENSIV: Det er alvorlig når nyfødtintensivavdelinger og barneavdelinger er blitt et farlig sted, sier Kirsti Egge Haugstad. Foto: Jannik Abel/Barnesykepleierforbundet

    – Dessverre er nok bemanningssituasjonen som beskrives, gjeldende for de fleste nyfødt-, barne- og ungdomsavdelingene i Norge, sier lederen av Barnesykepleierforbundet.

    Sykepleien skrev nylig om nyfødtintensivavdelingen som fikk refs av Helsetilsynet etter at et seks uker gammelt barn døde.

    – Jeg ble lei meg da jeg så saken, men er ikke overrasket. Det er jo nettopp dette vi har vært redd for, sier leder i Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad.

    Barnesykepleierforbundet er bekymret over innholdet i Helsetilsynets rapport.

    – Dessverre er nok bemanningssituasjonen som beskrives, gjeldende for de fleste nyfødt-, barne- og ungdomsavdelingene i Norge. Det er alvorlig når nyfødtintensivavdelinger og barneavdelinger er blitt et farlig sted.

    LES: Barn døde på nyfødtintensiv med uforsvarlig arbeidsbelastning

    Mangel på personell

    tilsynsrapporten  kommer det blant annet frem at nyfødtintensiven hadde hatt stor utskifting av sykepleiere de siste årene. Høy turnover førte til at sykepleierne som var igjen, måtte gå doble vakter eller påta seg ekstra arbeid på fritiden. Nyfødtintensiven har også høy vikarbruk. Mange av vikarene er ikke godt nok kjent med avdelingens rutiner, og flere har ikke den spesialkompetansen som trengs, ifølge tilsynsrapporten.

    – Selv om denne saken gjelder et bestemt sykehus, er det mangel på spesialkompetanse på barne- og ungdomsavdelingene i hele landet, sier hun og viser til  ABIO-rapporten (anestesi, barn, intensiv- og operasjonssykepleie) fra 2015 og ABIOK-rapporten (anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreftsykepleie) fra 2017.

    Mener varslene ikke blir tatt på alvor

    Kirsti Egge Haugstad
    IKKE NYTT: Mangelen på barnesykepleiere truer barnas pasientsikkerhet. Dette er ikke nytt, sier Kirsti Egge Haugstad. Foto: Kristin Henriksen

    Haugstad er lei av at alle varslene Barnesykepleierne har gitt i både rapporter og høringssvar, ikke blir tatt på alvor.

    – Bemanningssituasjonen til dem som jobber på nyfødtintensivavdeling, og for så vidt barneavdelinger generelt, er kritisk. I tillegg er kompetansenivået for lavt. Mangelen på barnesykepleiere truer barnas pasientsikkerhet. Dette er ikke nytt, sier hun.

    Ifølge henne utdannes det ikke nok barnesykepleiere. Og av dem som finnes, er 37 prosent over 50 år.

    – De fleste ansatte ved nyfødt, barne- og ungdomsavdelingen i Norge har ikke spesialkompetanse på premature, syke nyfødte, barn eller ungdommer. Fordi det er få utdanningssteder for barnesykepleiere i Norge. Det holder ikke, sier Haugstad.

    Hun viser blant annet til at en sykepleier med bachelor kun har hatt 15 timer om det syke barnet i utdannelsen sin.

    – Da er du ikke kvalifisert til å jobbe med alvorlig syke barn fra 0–18 år som kan ha alt mulig av diagnoser, sier hun.

    Veien videre

    I disse dager holder NSF på med en høring for de regional helseforetakenes utviklingsplan mot 2035.

    – Også her kommer Barnesykepleierne til å varsle om at pasientsikkerheten er truet, sier Haugstad.

    Hun vil ha en nasjonal plan for hvordan Norge skal klare å få nok spesialsykepleiere på landets nyfødt-, barne- og ungdomsavdelinger.

    – Det er ikke vårt ansvar å sørge for at denne varslede krisen løses. Det er det de nasjonale myndighetene og de regionale helseforetakene (RHF) som har ansvar for.

    I oktober/november kommer igjen RHF-ene med tallene som skal vise hvor mange spesialsykepleiere de har, og hvor stor mangelen er.

    – Tallene fra 2017 viste allerede da kritisk mangel på Barnesykepleiere, sier Haugstad.

    Nye retningslinjer

    I fjor kom det nye retningslinjer for nyfødtintensivavdelingene. Følgende bemanningsnorm for sykepleiere anbefales etter konsensus i fagmiljøet:

    Kategori 5: De mest intensivkrevende barna bør ha 1–2 sykepleiere i gjennomsnitt, hvorav minst én er spesialsykepleier. Sykepleie/pasient ratio (SPR) 1-2:1

    Kategori 4: Intensivkrevende barn med behov for respiratorbehandling. Bør planlegges med én spesialsykepleier i gjennomsnitt per vakt.

    Kategori 3: Innbefatter blant annet barn på enklere pustehjelp enn respirator (CPAP). Gruppen er meget heterogen, siden den i avdelinger med mange premature ofte innbefatter ustabile krevende pasienter med vel så stort bemannings- og kompetansebehov som respiratorpasienter i kategori 4. I avdelinger med færre premature barn vil barna kreve mindre sykepleieinnsats. SPR for denne gruppen må dermed tilpasses den lokale pasientpopulasjonen. Som hovedregel bør SPR ikke være lavere enn 0.5:1.

    Kategori 1 og 2: Barn som ikke har behov for intensivbehandling. Det er i denne fasen barnet og familien blir klar for utskriving, og innsatsen fra avdelingen innbefatter viktig arbeid i å veilede, undervise, trygge og støtte foreldre. Oppgavene for denne gruppen vil være avhengig av hvordan forløpet ellers har vært. Mange av barna har gjennomgått et forløp med en periode i høyere intensivkategori. Arbeidsinnsatsen kan også være avhengig av i hvor stor grad foreldrene har vært involvert gjennom hele oppholdet. Det er vist at oppholdet i avdelingen kan bli kortere om avdelingen er organisert slik at foreldrene i stor grad er involvert.