Barn døde: – Det var dette vi var redd for

Sykepleien skrev nylig om nyfødtintensivavdelingen som fikk refs av Helsetilsynet etter at et seks uker gammelt barn døde.

– Jeg ble lei meg da jeg så saken, men er ikke overrasket. Det er jo nettopp dette vi har vært redd for, sier leder i Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad.

Barnesykepleierforbundet er bekymret over innholdet i Helsetilsynets rapport.

– Dessverre er nok bemanningssituasjonen som beskrives, gjeldende for de fleste nyfødt-, barne- og ungdomsavdelingene i Norge. Det er alvorlig når nyfødtintensivavdelinger og barneavdelinger er blitt et farlig sted.

LES: Barn døde på nyfødtintensiv med uforsvarlig arbeidsbelastning

Mangel på personell

I  tilsynsrapporten  kommer det blant annet frem at nyfødtintensiven hadde hatt stor utskifting av sykepleiere de siste årene. Høy turnover førte til at sykepleierne som var igjen, måtte gå doble vakter eller påta seg ekstra arbeid på fritiden. Nyfødtintensiven har også høy vikarbruk. Mange av vikarene er ikke godt nok kjent med avdelingens rutiner, og flere har ikke den spesialkompetansen som trengs, ifølge tilsynsrapporten.

– Selv om denne saken gjelder et bestemt sykehus, er det mangel på spesialkompetanse på barne- og ungdomsavdelingene i hele landet, sier hun og viser til  ABIO-rapporten (anestesi, barn, intensiv- og operasjonssykepleie) fra 2015 og ABIOK-rapporten (anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreftsykepleie) fra 2017.

Mener varslene ikke blir tatt på alvor

Haugstad er lei av at alle varslene Barnesykepleierne har gitt i både rapporter og høringssvar, ikke blir tatt på alvor.

– Bemanningssituasjonen til dem som jobber på nyfødtintensivavdeling, og for så vidt barneavdelinger generelt, er kritisk. I tillegg er kompetansenivået for lavt. Mangelen på barnesykepleiere truer barnas pasientsikkerhet. Dette er ikke nytt, sier hun.

Ifølge henne utdannes det ikke nok barnesykepleiere. Og av dem som finnes, er 37 prosent over 50 år.

– De fleste ansatte ved nyfødt, barne- og ungdomsavdelingen i Norge har ikke spesialkompetanse på premature, syke nyfødte, barn eller ungdommer. Fordi det er få utdanningssteder for barnesykepleiere i Norge. Det holder ikke, sier Haugstad.

Hun viser blant annet til at en sykepleier med bachelor kun har hatt 15 timer om det syke barnet i utdannelsen sin.

– Da er du ikke kvalifisert til å jobbe med alvorlig syke barn fra 0–18 år som kan ha alt mulig av diagnoser, sier hun.

Veien videre

I disse dager holder NSF på med en høring for de regional helseforetakenes utviklingsplan mot 2035.

– Også her kommer Barnesykepleierne til å varsle om at pasientsikkerheten er truet, sier Haugstad.

Hun vil ha en nasjonal plan for hvordan Norge skal klare å få nok spesialsykepleiere på landets nyfødt-, barne- og ungdomsavdelinger.

– Det er ikke vårt ansvar å sørge for at denne varslede krisen løses. Det er det de nasjonale myndighetene og de regionale helseforetakene (RHF) som har ansvar for.

I oktober/november kommer igjen RHF-ene med tallene som skal vise hvor mange spesialsykepleiere de har, og hvor stor mangelen er.

– Tallene fra 2017 viste allerede da kritisk mangel på Barnesykepleiere, sier Haugstad.

Nye retningslinjer

I fjor kom det nye retningslinjer for nyfødtintensivavdelingene. Følgende bemanningsnorm for sykepleiere anbefales etter konsensus i fagmiljøet:

Kategori 5: De mest intensivkrevende barna bør ha 1–2 sykepleiere i gjennomsnitt, hvorav minst én er spesialsykepleier. Sykepleie/pasient ratio (SPR) 1-2:1

Kategori 4: Intensivkrevende barn med behov for respiratorbehandling. Bør planlegges med én spesialsykepleier i gjennomsnitt per vakt.

Kategori 3: Innbefatter blant annet barn på enklere pustehjelp enn respirator (CPAP). Gruppen er meget heterogen, siden den i avdelinger med mange premature ofte innbefatter ustabile krevende pasienter med vel så stort bemannings- og kompetansebehov som respiratorpasienter i kategori 4. I avdelinger med færre premature barn vil barna kreve mindre sykepleieinnsats. SPR for denne gruppen må dermed tilpasses den lokale pasientpopulasjonen. Som hovedregel bør SPR ikke være lavere enn 0.5:1.

Kategori 1 og 2: Barn som ikke har behov for intensivbehandling. Det er i denne fasen barnet og familien blir klar for utskriving, og innsatsen fra avdelingen innbefatter viktig arbeid i å veilede, undervise, trygge og støtte foreldre. Oppgavene for denne gruppen vil være avhengig av hvordan forløpet ellers har vært. Mange av barna har gjennomgått et forløp med en periode i høyere intensivkategori. Arbeidsinnsatsen kan også være avhengig av i hvor stor grad foreldrene har vært involvert gjennom hele oppholdet. Det er vist at oppholdet i avdelingen kan bli kortere om avdelingen er organisert slik at foreldrene i stor grad er involvert.