fbpx Her gjør sykepleierne nesten bare sykepleieoppgaver Hopp til hovedinnhold

Her gjør sykepleierne nesten bare sykepleieoppgaver

Paradis i en skolegård.
RELEVANT: Sykepleiere i skolehelsetjenesten opplever arbeidsoppgavene sine som mer sykepleierelevant enn andre. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Type arbeidssted påvirker i stor grad hvor relevant sykepleiere opplever jobben sin, og ansatte i skolehelsetjenesten kommer aller best ut.

– Det skal noe til at jeg blir satt til å moppe over gulvet, for å si det sånn.

Det sier Daniel Kendrick, helsesykepleier i skolehelsetjenesten og på helsestasjon for ungdom i Oslo.

Han tilhører den gruppen av sykepleiere som i minst grad opplever at de gjør ting andre heller kunne gjort.

Det skal noe til at jeg blir satt til å moppe over gulvet.

Daniel Kendrick, helsesykepleier

For mens 7 av 10 av sykepleiere på sykehjem oppgir at de daglig utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver, sier kun 3 av 10 ansatt i skolehelsetjenesten og på helsestasjoner det samme.

Det fremgår av Sykepleiens spørreundersøkelse blant over 3000 sykepleiere og spesialsykepleiere.

Gruppen sykepleiere som i størst grad opplever at de utfører andres arbeidsoppgaver, er dem som er ansatt på sykehjem.

[Artikkelen fortsetter under diagrammet.]



Daniel Kendrick tror resultatene fra undersøkelsen kan ha noe med at sammensetningen av ansatte på de ulike arbeidsstedene.

– På helseinstitusjoner utgjør gjerne sykepleiere den største gruppen av ansatte, men på en skole er det som regel kun én helsesykepleier. Vi er heller ikke direkte ansatt av skolen, påpeker han.

– Når bemanningen i ulike funksjoner strippes ned på sykehjem og sykehus, tilfaller nok gjerne forefallende oppgaver sykepleierne som er igjen på jobb, kanskje spesielt på kvelds- og nattetid.

Portrett av Daniel Kendrick
MÅ KUNNE SI NEI: Helsesykepleier Daniel Kendrick mener sykepleiere bør si mer nei til oppgaver som ikke er sykepleierelatert, og skrive avvik når ressurser blir misbrukt. – Samtidig må man jo stille med en forsvarlig tjeneste, påpeker han. Foto: Privat

Kan lettere takke nei

– Vi helsesykepleiere kan i stor grad legge opp dagene våre selv, sier Camlilla Rørtveit, helsesykepleier ved Ullern videregående skole og styremedlem i NSFs landsgruppe for helsesykepleiere.

Vi jobber mye forebyggende, og ting haster ikke så mye som det kan gjøre på sykehus og sykehjem.

Camilla Rørtveit, helsesykepleier

– Har andre sykepleiere noe å lære av dere i skolehelsetjenesten når det gjelder å definere og begrense sine arbeidsfelt?

– Jeg tror vi alle har noe å lære av hverandre, men det er kanskje lettere i utgangspunktet for oss å begrense hva vi skal og ikke skal gjøre. Vi kommer ikke inn i noens hjem og rom.

– Vi jobber mye forebyggende og helsefremmende. Ting haster som regel ikke så mye som det kan gjøre på sykehus og sykehjem.

Les også: 6 av 10 sykepleiere bruker daglig tid på oppgaver de mener andre burde utføre

Men hvem skal gjøre det, da?

Spørreundersøkelsen til Sykepleien viser også at det er stor variasjon i hvem sykepleierne mener bør utføre oppgaver de selv ikke anser som sykepleieoppgaver.

Mens for eksempel ansatte på sykehus oftest gjør oppgaver de synes renholdspersonell heller kunne tatt seg av, peker ansatte i skolehelsetjenesten oftest mot administrativ personell.

Sykepleiere innen psykisk helsevern, oppgir på sin side at de oftest utfører arbeidsoppgaver pasienten eller brukeren selv heller kunne gjort.

– Det hender ikke daglig, men når jeg gjør oppgaver som ikke er sykepleierelevant, er det gjerne administrative ting, sier Kendrick.

Han viser til oppgaver som å sende ut innkallinger, administrere innbetalinger for vaksinasjon og så videre.

Camilla Rørtveit merker også at det kan bli noen administrative oppgaver innimellom.

– Vi må jo jobbe veldig helhetlig og selvstendig og har for eksempel ikke merkantilt personell å støtte oss på.

Bildet viser Camilla Rørtveit.
FOREBYGGENDE: – Du kan ikke gå fra en full bleie på et sykehjem, mens jeg for eksempel kan si at skal du ta blodprøve, så må du gå til fastlegen din, sier helsesykepleier Camilla Rørtveit. Foto: Nina Hernæs

Spesialsykepleiere

De aller fleste sykepleiere ansatt i skolehelsetjenesten og på helsestasjoner, har videreutdanning som helsesykepleier, eventuelt som jordmor.

Dette påvirker resultatet til en viss grad, siden spesialsykepleiere i mindre grad enn ordinære sykepleiere oppgir at de gjør ting de ikke synes er sykepleieoppgaver.

Likevel: Også blant spesialsykepleierne utmerker de ansatte ved skolehelsetjeneste og på helsestasjoner seg tydelig, slik diagrammet nedenfor viser.

Les også:

Disse arbeidsoppgavene er mannlige og kvinnelige sykepleiere oftest uenige om

Illustrasjon av ulike ikoner knyttet til helsevesenet
DELTE MENINGER: Måle og registrere eller organisere og koordinere? Mannlige og kvinnelige sykepleiere er ikke alltid helt enige om hva som er klare sykepleieroppgaver. Illustrasjon: Mostphotos

Hva bør sykepleier gjøre, og hva kan heller andre ta seg av? Svaret kommer til dels an på kjønnet til sykepleieren du spør.

Mannlige og kvinnelige sykepleiere er samstemte om mye, men ikke om alt. Det fremgår av en spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført om sykepleieres arbeidsoppgaver – hva de gjør og hva de selv mener de bør gjøre.

Blant annet listet vi her opp en rekke, spesifikke arbeidsoppgaver, og spurte om disse bør anses primært som en sykepleieroppgave, et delt ansvar eller primært andres oppgave.

Det viser seg at mannlige sykepleiere oftere enn kvinnelige mener at å måle vitalia, utføre standardiserte undersøkelser etter sjekklister og bistå ved trening og rehabilitering primært er sykepleieroppgaver.

Kvinnelige sykepleiere på sin side, mener oftere enn sine mannlige kolleger at samhandling med kommune/spesialisthelsetjeneste, organisere arbeidsdagen på avdelingen og koordinering av tverrfaglige tjenester faller inn under deres ansvarsområde.

[Saken fortsetter under diagrammene.]



Fag versus omsorg

– Menn prioriterer nok håndverksdelen av yrket i større grad, mens kvinner oftere kan ha et videre perspektiv.

Det sier Runar Bakken, sykepleier, forfatter og dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han har forsket på blant annet sykepleie i et kjønnsperspektiv, og skildret menn og kvinners ulike tilnærminger til yrket i bøkene « Modermordet » og « Mann i ingenmannsland ».

Menn prioriterer nok håndverksdelen av yrket i større grad, mens kvinner oftere kan ha et videre perspektiv.

Runar Bakken

Han mener menn i større grad er opptatt av sykepleie som et fag, på linje med medisin, ergoterapi, fysioterapi og så videre.

Kvinner på sin side har, ifølge Bakken, oftere en mer omsorgsorientert tilnærming, der grensene for hva som inkluderes, kan bli mer flytende.

Runar Bakken, sykepleier, forfatter og dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge
RUNAR BAKKEN: Sykepleier, forfatter og dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: Marit Fonn

Forventninger utover det faglige

– Sykepleie er et 150 år gammelt fag som fra starten av er blitt definert av kvinner, sier Bakken.

– Selv om det inngår i et hierarki, og det finnes regler og juss som ringer inn faget, så inneholder sykepleie historisk sett også en forventning om at man skal gjøre ting utover det rent faglige.

Bakken understreker at det her er store forskjeller mellom ulike deler av helsevesenet. Grensene for hva en sykepleier skal gjøre vil for eksempel være langt klarere definert på en intensivavdeling enn den er for en hjemmesykepleier.

Menn trekkes mot det jeg kaller de maskuline øyene i faget, slik som anestesi, mottakelse og operasjon – grovt sagt sykdommer man blør og dør av.

Runar Bakken

– Er du hjemme hos en 90-år gammel dame så kan det ha helsemessig betydning at man gjør huslige ting som defineres i ytterkanten av hva sykepleiere forventes å gjøre.

I undersøkelsen svarer menn hyppigere enn kvinner (59,8 mot 55,9 prosent) at de daglig utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver.

– Jeg tror forskjellene her ville vært enda større om undersøkelsen var gjort for noen år siden, sier Bakken.

Maskuline øyer

Ser vi på kjønnsfordelingen i de ulike faggruppene hos Norsk Sykepleierforbund, ser vi at mannsandelen er høyest innen anestesi (25,9 prosent) og akuttmottak/AMK (18,4 prosent), og definitivt lavest blant helsesykepleiere (0,4 prosent) og jordmødre (0,5 prosent).

– Vi ser et mønster i at menn trekkes mot det jeg kaller de maskuline øyene i faget, slik som anestesi, mottakelse og operasjon – grovt sagt sykdommer man blør og dør av, sier Bakken.

Han beskriver disse øyene som steder der man rendyrker oppgaver menn anser som tydelig sykepleiefaglige.

– Her kommer den mer håndfaste kunnskapen knyttet til anatomi, fysiologi, patologi og så videre til nytte.

Organisering og koordinering

Av undersøkelsen fremgår det også at kvinner i større grad enn menn definerer oppgaver knyttet til organisering, koordinering og samhandling som sykepleieroppgaver.

Bakken er ikke overrasket og forteller om en undersøkelse han gjorde på et sykehjem for noen år siden.

Her fant man at de mannlige sykepleiere brukte mye tid på hver enkelt pasient, noe de fikk mye skryt for. Det førte derimot til at deres kvinnelige kolleger måtte løpe fortere og smøre sin tid tynnere utover.

– Poenget er at begge har rett, sier Bakken.

– Kvinnene hadde rett til å påpeke at mennene brukte for lang tid mens de selv tok ansvar for helheten. Mennene forsvarte seg ved å si at de måtte bruke så lang tid for å utføre et faglig forsvarlig arbeid.

Husmoridentitet

– Mens andre ansatte i helsevesenet kommer inn, gjør sitt, og går igjen, så er sykepleiere til stede gjennom hele døgnet. Det minner om en tradisjonell «husmoridentitet», som historisk sett har vært en viktig faktor for rekrutteringen av kvinner til yrket.

Det kan se ut til at kvinner oftere tar ansvar for helheten rundt pasientene, mens menn relativt sett er mer opptatt av at sykepleie som fag.

Runar Bakken

Bakken beskriver hvordan sykepleiere fort kan innta roller som likner den tradisjonelle husmoren. Hvordan de koordinerer, tar vare på «familien» og på relasjoner. Oppgaver som tradisjonelt sett og i den private sfære oftere tilfalt kvinner enn menn.

– Det er kanskje utdatert å bruke en «husmormetafor», men her mener jeg det positivt. Det kan se ut til at kvinner oftere tar ansvar for helheten rundt pasientene, mens menn relativt sett er mer opptatt av at sykepleie som fag.