Her gjør sykepleierne nesten bare sykepleieoppgaver

Paradis i en skolegård.
RELEVANT: Sykepleiere i skolehelsetjenesten opplever arbeidsoppgavene sine som mer sykepleierelevant enn andre.

Type arbeidssted påvirker i stor grad hvor relevant sykepleiere opplever jobben sin, og ansatte i skolehelsetjenesten kommer aller best ut.

– Det skal noe til at jeg blir satt til å moppe over gulvet, for å si det sånn.

Det sier Daniel Kendrick, helsesykepleier i skolehelsetjenesten og på helsestasjon for ungdom i Oslo.

Han tilhører den gruppen av sykepleiere som i minst grad opplever at de gjør ting andre heller kunne gjort.

For mens 7 av 10 av sykepleiere på sykehjem oppgir at de daglig utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver, sier kun 3 av 10 ansatt i skolehelsetjenesten og på helsestasjoner det samme.

Det fremgår av Sykepleiens spørreundersøkelse blant over 3000 sykepleiere og spesialsykepleiere.

Gruppen sykepleiere som i størst grad opplever at de utfører andres arbeidsoppgaver, er dem som er ansatt på sykehjem.

[Artikkelen fortsetter under diagrammet.]



Daniel Kendrick tror resultatene fra undersøkelsen kan ha noe med at sammensetningen av ansatte på de ulike arbeidsstedene.

– På helseinstitusjoner utgjør gjerne sykepleiere den største gruppen av ansatte, men på en skole er det som regel kun én helsesykepleier. Vi er heller ikke direkte ansatt av skolen, påpeker han.

– Når bemanningen i ulike funksjoner strippes ned på sykehjem og sykehus, tilfaller nok gjerne forefallende oppgaver sykepleierne som er igjen på jobb, kanskje spesielt på kvelds- og nattetid.

Portrett av Daniel Kendrick
MÅ KUNNE SI NEI: Helsesykepleier Daniel Kendrick mener sykepleiere bør si mer nei til oppgaver som ikke er sykepleierelatert, og skrive avvik når ressurser blir misbrukt. – Samtidig må man jo stille med en forsvarlig tjeneste, påpeker han.

Kan lettere takke nei

– Vi helsesykepleiere kan i stor grad legge opp dagene våre selv, sier Camlilla Rørtveit, helsesykepleier ved Ullern videregående skole og styremedlem i NSFs landsgruppe for helsesykepleiere.

– Har andre sykepleiere noe å lære av dere i skolehelsetjenesten når det gjelder å definere og begrense sine arbeidsfelt?

– Jeg tror vi alle har noe å lære av hverandre, men det er kanskje lettere i utgangspunktet for oss å begrense hva vi skal og ikke skal gjøre. Vi kommer ikke inn i noens hjem og rom.

– Vi jobber mye forebyggende og helsefremmende. Ting haster som regel ikke så mye som det kan gjøre på sykehus og sykehjem.

Les også: 6 av 10 sykepleiere bruker daglig tid på oppgaver de mener andre burde utføre

Men hvem skal gjøre det, da?

Spørreundersøkelsen til Sykepleien viser også at det er stor variasjon i hvem sykepleierne mener bør utføre oppgaver de selv ikke anser som sykepleieoppgaver.

Mens for eksempel ansatte på sykehus oftest gjør oppgaver de synes renholdspersonell heller kunne tatt seg av, peker ansatte i skolehelsetjenesten oftest mot administrativ personell.

Sykepleiere innen psykisk helsevern, oppgir på sin side at de oftest utfører arbeidsoppgaver pasienten eller brukeren selv heller kunne gjort.

– Det hender ikke daglig, men når jeg gjør oppgaver som ikke er sykepleierelevant, er det gjerne administrative ting, sier Kendrick.

Han viser til oppgaver som å sende ut innkallinger, administrere innbetalinger for vaksinasjon og så videre.

Camilla Rørtveit merker også at det kan bli noen administrative oppgaver innimellom.

– Vi må jo jobbe veldig helhetlig og selvstendig og har for eksempel ikke merkantilt personell å støtte oss på.

Bildet viser Camilla Rørtveit.
FOREBYGGENDE: – Du kan ikke gå fra en full bleie på et sykehjem, mens jeg for eksempel kan si at skal du ta blodprøve, så må du gå til fastlegen din, sier helsesykepleier Camilla Rørtveit.

Spesialsykepleiere

De aller fleste sykepleiere ansatt i skolehelsetjenesten og på helsestasjoner, har videreutdanning som helsesykepleier, eventuelt som jordmor.

Dette påvirker resultatet til en viss grad, siden spesialsykepleiere i mindre grad enn ordinære sykepleiere oppgir at de gjør ting de ikke synes er sykepleieoppgaver.

Likevel: Også blant spesialsykepleierne utmerker de ansatte ved skolehelsetjeneste og på helsestasjoner seg tydelig, slik diagrammet nedenfor viser.

Les også:

Disse arbeidsoppgavene er mannlige og kvinnelige sykepleiere oftest uenige om

Illustrasjon av ulike ikoner knyttet til helsevesenet
DELTE MENINGER: Måle og registrere eller organisere og koordinere? Mannlige og kvinnelige sykepleiere er ikke alltid helt enige om hva som er klare sykepleieroppgaver.

Hva bør sykepleier gjøre, og hva kan heller andre ta seg av? Svaret kommer til dels an på kjønnet til sykepleieren du spør.

Mannlige og kvinnelige sykepleiere er samstemte om mye, men ikke om alt. Det fremgår av en spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført om sykepleieres arbeidsoppgaver – hva de gjør og hva de selv mener de bør gjøre.

Blant annet listet vi her opp en rekke, spesifikke arbeidsoppgaver, og spurte om disse bør anses primært som en sykepleieroppgave, et delt ansvar eller primært andres oppgave.

Det viser seg at mannlige sykepleiere oftere enn kvinnelige mener at å måle vitalia, utføre standardiserte undersøkelser etter sjekklister og bistå ved trening og rehabilitering primært er sykepleieroppgaver.

Kvinnelige sykepleiere på sin side, mener oftere enn sine mannlige kolleger at samhandling med kommune/spesialisthelsetjeneste, organisere arbeidsdagen på avdelingen og koordinering av tverrfaglige tjenester faller inn under deres ansvarsområde.

[Saken fortsetter under diagrammene.]