fbpx Er det greit at hjemmesykepleiere har langvakter på 14,5 timer? Hopp til hovedinnhold

Er det greit at hjemmesykepleiere har langvakter på 14,5 timer?

Torbjørn Solberg, hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund, Trondheim
FRARÅDER: Arbeidstid er ikke å kimse med, synes hovedtillitsvalgt Torbjørn Solberg. – Å innføre langvakter for hjemmesykepleiere er å være på ville veier. Arbeidsmiljøloven er til for å verne ansatte, minner han om. Foto: Marit Fonn

Bør det være langvakter i hjemmesykepleien? – Nei, mener hovedtillitsvalgt. – De ansatte syns det er positivt, sier enhetslederen i hjemmetjenesten med fersk langvaktavtale.

Det er på Bergheim hjemmetjeneste i Trondheim at de ansatte har begynt å gå langvakter i helgene.

En slik vakt er på 14,5 timer. Den starter klokken 7.30 og slutter klokken 22.

Torbjørn Solberg, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Trondheim kommune, er kritisk:

– Vi hovedtillitsvalgte har ikke anbefalt denne avtalen. Plasstillitsvalgt har et annet syn på det, sier han.

– Må være opplagte

Solberg viser til at ifølge forskning øker risikoen for å gjøre feil når vakten er lengre enn ti timer. 

– Hjemmesykepleiere kjører bil, og det kreves at de er opplagte. Dessuten jobber de mye alene, sier Solberg, som selv har erfaring som hjemmesykepleier.

– Å innføre langvakter for hjemmesykepleiere er å være på ville veier. Det betyr at de sykepleierne som er mest alene, skal jobbe enda mer, og være enda mer alene. Det er ikke å sikre fag eller kvalitet, mener han.

Avtalen krever unntak fra arbeidsmiljøloven.

– Loven er jo til for å verne arbeidstakerne, sier Solberg og minner om at 100-årsdagen for åttetimersdagen nettopp ble feiret, det vil si i 2018.

Solberg tror ikke det blir lett å gjennomføre pausene de ansatte har krav på.

– De er jo ute av basen det meste av tiden, stadig på farten i bil, påpeker han.

Fra 17 til 12 jobbehelger i året

– Vi begynte med den nye planen den 14. januar, forteller Tone Beate Svee, enhetsleder på Bergheim.

Det er 42 årsverk på enheten, og bare de med 80 prosent stilling eller mer kan velge å ha langvakt.

Drøyt tjue av de ansatte jobber langvakter, rundt halvparten av dem er sykepleiere. En langvakt er enten på en lørdag eller en søndag, kombinert med en 7,5-timers vakt den andre helgedagen.

I stedet for å jobbe 17 helger årlig i gjennomsnitt, blir det 12 i året for dem med langvakter, som jobber hver fjerde helg.

Da jeg selv endret fra å jobbe hver fjerde helg til hver tredje, var det som å bytte fra aldri til alltid.

Tone Beate Svee, enhetsleder

Enhetsleder: – Tror det vil rekruttere sykepleiere

– Hvem fant på å starte med lange vakter?

– Det handler jo om helgejobbing. Å jobbe hver tredje helg er for ofte, syns mange. Da jeg selv gikk turnus og endret fra å jobbe hver fjerde helg til hver tredje, var det som å bytte fra aldri til alltid, sier Svee, som selv er utdannet vernepleier.

Tone Beate Svee
VANLIG HJEMMESYKEPLEIE: Tone Beate Svee, enhetsleder på Bergheim hjemmetjeneste, forsikrer at DE driver de med helt vanlig hjemmesykepleie, til tross for det profesjonsnøytrale navnet. Selv er hun vernepleier. Foto: Privat

– Vi sliter ikke med å rekruttere sykepleiere akkurat nå, men det vil nok bli et problem på sikt, og da tror vi at det å jobbe hver fjerde helg kan være med på å rekruttere sykepleiere til vår enhet, sier enhetslederen.

Mister sykepleiere til St. Olavs

Torbjørn Solberg forstår at arbeidsgiver har behov for å dekke vakter og at ansatte ønsker å jobbe færre helger.

– Men dette er ikke rekrutterende. Kanskje på kort sikt, men ingen står i dette trøkket over tid, mener den hovedtillitsvalgte.

– Vi mister folk til St. Olavs hospital fordi tilleggene er bedre der. Vi får ikke økonomisk uttelling for å jobbe lengre vakter i Trondheim kommune, sier han.

– Men langvaktene er frivillige?

– Ja, men det er ikke så frivillig for de andre som må ta de tyngste oppgavene, for å skjerme dem på langvakter, mener Solberg.

Er uenig med plasstillitsvalgt

– Er du prinsipielt mot langvakt?

– Nei, det kan være formålstjenlig, avhengig av virksomhetens art. For medlevertjenester, for eksempel, kan det passe.

– Hvordan kommuniserer du med plasstillitsvalgt?

– Godt. Vi har hatt møte om dette, og vi tåler å være uenige. Problemet er at arbeidsgiver og NSF overprøver hovedtillitsvalgte i en sak som handler om at ansatte skal jobbe mer, sier Torbjørn Solberg.

– Arbeidstid er politikk

– Arbeidstid er politikk. Det ser ikke plasstillitsvalgte så lett, men vi hovedtillitsvalgte har lenger fartstid og et større overblikk, sier Solberg.

Det er stor forskjell på en liten kommune som Sauherad og Trondheim.

Torbjørn Solberg, hovedtillitsvalgt

Han påpeker at Trondheim har den laveste sykepleierdekningen av alle store bykommuner:

– Det er stor forskjell på en liten kommune som Sauherad, der den siste sa opp for 12 år siden, og Trondheim der den siste sa opp i går. Kommuner er politisk styrte organisasjoner. Derfor må dette møtes med politikk.

Les her om hvordan de gjør det i Sauherad

Føler seg avskiltet av forhandlingsavdelingen

Avtalen for Bergheim hjemmetjenester gjelder i ett år fra januar 2019, og er en avtale mellom arbeidsgiver og NSF sentralt.

I artikkelen Lyst på langvakt? Eller kanskje ikke? sier forhandlingssjef Harald Jesnes til Sykepleien:

– Vi forutsetter at tillitsvalgte og verneombud lokalt er involvert i prosessen, og at de kan anbefale langvaktene vi skal vurdere. Sier de nei ute på arbeidsplassen, overprøver ikke vi det sentralt.

Solberg reagerer på utsagnet og mener Jesnes motsier seg selv, siden han har signert avtalen på Bergheim:

– Det oppleves som å bli avskiltet når NSFs forhandlingsavdeling i Oslo godkjenner en avtale om langvakter mot vår anbefaling. sier Torbjørn Solberg.

Solberg ønsker at politisk ledelse i NSF skal avgjøre hvem som skal få inngå avtaler om langvakter som krever unntak fra arbeidsmiljøloven.

Fylkesmøtet i NSF Sør-Trøndelag skal behandle dette forslaget fra Solberg 27. februar:

Avvik fra NSFs tariffavtaler i enkelte områder skal vurderes og avgjøres politisk i NSFs organisasjon, og i tett samarbeid med NSFs aktuelle hovedtillitsvalgte.

Se kommentar fra NSFs forhandlingssjef nederst i saken.

– De ansatte skal ha minimum to timer pauser

Enhetsleder Tone Beate Svee forteller at hele langvakten er betalt.

– Vi er opptatt av at de ansatte skal få tatt pauser, minimum to timer. De ansatte har ansvar for å styre dette selv.

Det skal også være mulig å dra bort fra enheten i pausen.

– Da jeg var innom en helg, hadde én trent og en annen hadde vært hjemme hos samboeren og spist, forteller Svee.

– Ellers har vi pauserom, og vi har investert i en massasjestol.

Fra klokken 11 til 17 på dagen er belastningen mindre. Det er store muligheter for å få til pauser da.

Tone Beate Svee, enhetsleder

– Hjemmesykepleierne er mye på farten, er det ikke vanskelig å gjennomføre pausene de har krav på?

 – Nei, det går kjempefint. Belastningen på hver dag er tydelig definert: Om morgenen er det travelt, pasientene skal ha medisiner og hjelp til å komme seg opp av sengen. På slutten av dagen er det legging. Men fra klokken 11 til 17 på dagen er belastningen mindre. Det er store muligheter for å få til pauser da, mener Tone Beate Svee.

– Ansatte syns det er positivt

– Turnusen skal være forsvarlig, men hjemmesykepleierne jobber mye alene?

– Vi har lovet å evaluere ordningen i mars. Da skal vi ha en såkalt questback. Vi er heldig og har god fagdekning. Det passer nok ikke alle steder i Trondheim kommune å ha langvakter, men vi sliter ikke med å rekruttere nå. Ansatte syns det er positivt. Jeg er sikker på at vi beholder sykepleiere på denne måten, sier Svee.

Hun tilføyer at sykefraværet på enheten er veldig lavt, og at det er svært sjelden at det er sykefravær på langvaktene. 

– Vi har også en vaktansvarlig på jobb, og ofte utføres den rollen av den som har langvakt. De fungerer som en veileder og støttespiller. Det er oversiktlig for en som har langvakt.

Enhetsleder Svee forteller at de har prøvd ut 12,5 timers vakter et par år.

– Vi begynte med det for å prøve å beholde sykepleierne. Vi startet med 12 på slike vakter, så økte det på til over 20. Da ble de så mange at vi ikke klarte å gi tjenestene for brukerne slik vi skal, sier hun.

Derfor ville de altså ha avtale om 14,5 timers vakter.

– Noen av dem som har hatt langvakter en periode, har gått tilbake til å jobbe hver tredje helg, opplyser enhetsleder Tone Beate Svee.

Hun opplever at i prosessen med å søke om 14,5 timers vakt har samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og vernetjenesten vært meget godt.

Forhandlingssjefen: – Kompetansen til å inngå avtalene ligger i NSF sentralt

Det er forhandlingssjef Harald Jesnes som har signert avtalen på vegne av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Er det ok at hjemmesykepleiere går langvakter?

– Når det gjelder slike avtaler, vurderer vi i hvert enkelt tilfelle om det er helsemessig forsvarlig. Avtalene er alltid knyttet til den enkelte arbeidsplass, sier forhandlingssjefen.

– Hovedtillitsvalgte anbefaler ikke langvaktene på Bergheim?

– Vi involverer alltid tillitsvalgte. I denne saken kan vi diskutere om vi har oppfattet motstanden godt nok. Det er alltid viktig med en god dialog, sier han.

– Selvfølgelig skal vi ha våre tillitsvalgte med i prosessen, det er ikke tvil om det. Men selve kompetansen til å inngå avtalene ligger i NSF sentralt.

– Bør NSF-politikerne involveres?

– Ansvaret er delegert til forhandlingsavdelingen, sier Harald Jesnes.

Les også:

Lyst på langvakt? Eller kanskje ikke?

Sykepleier på jobb.
(Sykehuset i Drammen.)
HUSK PAUSENE:– Vi anbefaler to matpauser og minst en time sammenhengende pause på langvakter, sier forhandlingssjef Harald Jesnes. Sykepleierforbundet får søknader om langvakter fra både sykehus og kommuner. Foto: Marit Fonn

Hva skal til for å få lov til å jobbe langvakt? Kan man bli tvunget? Les hva du som sykepleier bør vite.

Normal arbeidstid – et ukjent begrep for de fleste sykepleiere. De sjonglerer mellom døgnrytmene, og det regnes på timer, gjennomsnitt og helgevakter.

Langvakt? Ja, jubler noen sykepleiere, jeg får tid til pasienten og færre jobbehelger.

Aldri i livet, konkluderer andre, altfor slitsomt.

77 avtaler om langvakter (lengre enn 12,5 timer) ble godkjent av Norsk Sykepleierforbund (NSF) i fjor. Hvor mange sykepleiere avtalene omfatter, er uvisst.

Se oversikt over antall avtaler de siste årene nede i saken.

Kortere langvakter, fra 10 til 12,5 timer, avtales lokalt på arbeidsplassene.

Ingen kan tvinges

Mye skal vurderes før en avtale om langvakter er på plass.

– Vi vektlegger særlig pauseavvikling, hviletid mellom vakter og kravet til kompenserende hvile, sier Harald Jesnes, forhandlingssjef i NSF.

Han legger til:

– Type arbeidssted, arbeidsoppgaver og intensitet i arbeidet er også sentralt når vi vurderer søknadene. Langvakter bør ha innslag av rolige perioder i arbeidet.

Dessuten:

– Frivillighet er en forutsetning, understreker han.

Hvem søker?

Det er arbeidsgiver som skal søke om å lage avtale for langvakter. Dette er hjemlet i arbeidsmiljølovens paragraf 10-12, som handler om unntak fra vanlig arbeidstid.

Hver enkelt sykepleier må samtykke for å kunne jobbe langvakter.

Les om hva søknaden bør inneholde nederst i saken.

Hva er egentlig vanlig arbeidstid …?

Det er arbeidsmiljøloven som definerer hva som er alminnelig arbeidstid (paragraf 10-4):

Den må normalt ikke overstige:

  • Ni timer i løpet av 24 timer
  • 40 timer i løpet av sju dager

Men for dem som har belastende arbeidstidsordninger – som skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid – er den ukentlige maksgrensen lavere:

  • 38 timer i løpet av 7 dager for arbeid døgnet rundt på hverdager
  • 36 timer i løpet av 7 dager for arbeid døgnet rundt hele uken (inkludert helg)

Man kan avtale kortere arbeidstid gjennom tariffavtale. Sykepleiere i to- eller tredelt turnus har som oftest avtalt en ukentlig arbeidstid på 35,5 timer.

For sykepleiere med dagarbeid, er arbeidstiden 37,5 timer.

Gjennomsnittsberegning må avtales

Men arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes. Det betyr at en sykepleier i perioder kan jobbe mer enn grensen for det som er alminnelig arbeidstid, mot å jobbe tilsvarende mindre i andre perioder. I gjennomsnitt skal ikke arbeidstiden overstige det som er lovlig.

– Alle turnusordninger for NSF-medlemmer som innebærer gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, avtales med lokale tillitsvalgte, sier Harald Jesnes.

Korte og lengre langvakter

Lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale langvakter som er mellom 10 og 12,5 timer. Er de lengre enn 12,5 timer, må arbeidsgiver søke NSF sentralt om godkjenning.

Avtalene som inngås er mellom arbeidsstedet og NSF.

Langvakter er ofte i helgene

– Vi får søknader om langvakter fra både sykehus og kommuner, men flest fra kommunene, sier forhandlingssjef Harald Jesnes.

Type arbeidssted i kommunene varierer, alt fra hjemmesykepleie og sykehjem til psykiatri og bofellesskap.

– Gjelder søknadene ofte helgejobbing?

– Ja, for langvakter betyr ofte færre helgevakter, sier Harald Jesnes.

– Søknader om langvakter kommer ofte fordi virksomhetene vil få flere opp i hele stillinger. 

Mange medlemmer ønsker å prøve ut langvakter.

Harald Jesnes, NSF

Avtalene om langvakter gjelder som regel inntil 12 måneder. Som oftest blir ordningen forlenget.

– Mange medlemmer ønsker å prøve ut langvakter. Arbeidsstedene som lykkes med slike vakter, har involvert ansatte og brukt tid før de satte i gang, opplyser forhandlingssjefen.

Han poengterer at langvakter ikke skal legges opp som dobbeltvakter:

– Langvakter dreier seg om å organisere arbeidsdagen på en annen måte.

Viktige pauser

– NSF er svært opptatt av at sykepleierne skal ha tilstrekkelig med pauser på langvaktene, sier Harald Jesnes.

– Hvor mange og hvor lenge skal pausene være?

– I utgangspunktet anbefaler vi to matpauser og minst en time sammenhengende pause, sier Jesnes.

Det vil for eksempel si en halvtime om morgenen, en halvtime om kvelden og en time midt på dagen.

Poenget med pause er restitusjon

Harald Jesnes, NSF

– Kan man forlate arbeidsstedet den ene timen?

– Poenget med pause er restitusjon. Man skal kunne ta seg inn med et avbrekk etter en arbeidsøkt. Det kan være ved å gå seg en tur, hvile i en god stol på pauserommet, eller i en seng, sier Jesnes.

– Pausene må ordnes slik at andre tar seg av driften når de på langvakt har pause. Hvis to er på langvakt, kan det være lurt at de ikke tar pause samtidig.

– Er pausene betalt?

– Ja, betalte pauser er som oftest en del av ordningen.

– Og hvis sykepleierne ikke får tatt pausene de har krav på, fordi noe skjer med pasientene?

– I helsevesenet kan det alltid skje akutte ting, som hjertestans, eller at en sykehjemsbeboer må plutselig på sykehus. Skjer dette, skal det noteres, i prinsippet som avvik. Ofte har man avtalt at det skal betales overtid hvis man ikke får tatt pausen, forteller Jesnes.

Arbeidstidsordningen skal evalueres jevnlig av de ansatte, og et av spørsmålene er om pauser er blitt avviklet.

– Er svaret nei, vil ikke NSF videreføre avtalen, med mindre arbeidsgiver sørger for at de ansatte får tatt pausene de skal ha, sier Jesnes.

Mindre syke

– Vi ser også på sykefraværet. For mange av dem som jobber langvakter går sykefraværet ned, og det er lavere enn gjennomsnittet for helsesektoren, opplyser Jesnes.

– Det er ikke forsket på hva som er grunnen, men i evalueringene av disse ordningene kommer det frem at sykepleiere opplever mindre stress, fordi oppgavene organiseres på en annen måte på en langvakt. Sjeldnere helgearbeid og mer tid til sosialt liv spiller nok også inn.

– Men, understreker Jesnes, – langvakter passer ikke for alle. Og de som ikke vil, de slipper. For det er jo en frivillig ordning.

Kan avtale unntak for hviletid

Vanligvis skal en arbeidstaker ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av et døgn. Og i løpet av en uke skal man ha fri 35 timer.

Også her gir arbeidsmiljøloven mulighet for unntak: Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan avtale å gå ned til 8 timers hviletid.

– Men avtales det kortere hviletid enn 11 timer før neste vakt, må hviletiden tas igjen det påfølgende døgn. Dette kalles kompenserende hvile. Man kan ikke samle opp og ha mange langvakter på rad, man trenger jo hvile og restitusjon hvert døgn, sier Jesnes.

Man kan ikke samle opp og ha mange langvakter på rad.

Harald Jesnes, NSF

NSF ser gjennom utkastet til turnus og kontrollerer at kravene til hviletid og kompenserende hvile er oppfylt.

Langvaktene i avtalene NSF inngår, er som oftest 13–14 timer.

Sykepleierne som har samtykket til å jobbe langvakter, kan angre seg:

– Ønsker de ansatte å slutte med langvakter, kan vedkommende gå tilbake til vanlig turnus, opplyser forhandlingssjefen.

Belastende å jobbe lenge? Eller risikofylt?

Loven stiller krav til både helse og sikkerhet, og at det skal gjøres en forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningene:

– Vi vurderer om helse og sikkerhet blir ivaretatt før vi kan inngå en avtale om lange vakter. Vi vurderer hver enkelt søknad grundig, understreker Jesnes.

Arbeidstidsordninger skal «være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn», ifølge arbeidsmiljølovens paragraf 10–2.

– Vi forutsetter at tillitsvalgte og verneombud lokalt er involvert i prosessen, og at de kan anbefale langvaktene vi skal vurdere. Sier de nei ute på arbeidsplassen, overprøver ikke vi det sentralt.

– NSF legger opp til et godt samarbeid med dem som sender inn.

Avviser sjelden

Forhandlingssjef Harald Jesnes understreker at lange vakter ikke passer alle steder.

– Type arbeidsoppgaver og arbeidssted må vurderes nøye før vi inngår en slik avtale.

– Hvor ofte avviser dere søknadene om langvaktavtaler?

– Det er veldig få som ikke bli godkjent. Hvis søknaden ikke er god nok, eller turnusen ikke overholder krav til for eksempel hviletid, går vi i dialog med arbeidsgiver.

Jesnes legger til at lokale tillitsvalgte kan ha stoppet søknader før de kommer til NSF sentralt.

– Vi opplever at det foregår gode prosesser lokalt. Informasjonen på NSFs nettside bidrar forhåpentligvis til dette, sier forhandlingssjef Harald Jesnes.

NSF-lederen: – Brukes som et virkemiddel for å få flere hele stillinger

– Anbefaler NSF bruk av langvakter?

– Vi har sett at langvakter brukes som et virkemiddel for å få flere hele stillinger, sier NSF-leder Eli Gunhild By.

– Vi vet også at langvakter fungerer godt mange steder, og at flere av våre medlemmer er fornøyde med denne måten å jobbe på.

Også By understreker at langvakter ikke passer for alle, og at en slik ordning derfor må være frivillig.

– I tillegg må langvaktene selvsagt være forsvarlige, både ut fra pasientsikkerhet og ansattes egen helse, sier NSF-lederen.

Totalt antall sentrale NSF-avtaler om langvakter i perioden 2011- 2018:

Hittil i 2019 (midten av februar) har NSF sentralt inngått 37 avtaler.

Søknaden om bruk av langvakter må blant annet inneholde følgende opplysninger/dokumenter:

  • Ønsket avtaleperiode.
  • Hvorfor man ønsker å ta i bruk langvakter.
  • Arbeidstakernes syn på bruk av langvakter.
  • Beskrivelse av arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon (intensitet i arbeidet, innslag av rolige perioder, krav til årvåkenhet, fysisk krevende arbeid, egenkontroll).
  • Beskrivelse av turnusen (vaktlengde, hviletid osv.).
  • Antall, lengde og fordeling av pauser. Tilgang til pauserom og mulighet til å trekke seg tilbake/hvile.
  • Lokale parters vurdering av helse- og velferdsmessige konsekvenser av ordningen.
  • Kan arbeidet utføres sikkert selv om arbeidstaker er sliten/trøtt, hvordan balanseres arbeid og sosialt liv.
  • Hvordan løses fravær på langvakter?
  • Plan for evaluering av ordningen.

Kilde: Norsk Sykepleierforbund