Langvakter – Mindre stress med langvakter

FRISKE: Arne Torbjørn Andersen og Randi Skartveit holder seg friske med dagens spsertur i sansehagen på Vea sykehjem på Karmøy.

Stikkord

Randi Skartveit ble syk da hun jobbet i halv stilling på en intensivavdeling. Hun har vært frisk etter at hun begynte i 90 prosent med langvakter på Vea sykehjem.

Det er vår i lufta i det åpne og forblåste kystlandskapet på Vea, midt på Karmøy, denne onsdagen tidlig i mars.

Sykepleier Randi Skartveit våger seg ut med bare armer sammen med pasient Arne Torbjørn Andersen. De spaserer raskt langs den asfalterte stien som snor seg gjennom en vinterblek sansehage, før de sier seg fornøyd. Andersen foretrekker å være innendørs og går videre til bingoen som holdes på dagavdelingen. Kanskje han vinner en pose chips.

Det splitter nye sykehjemmet på Vea åpnet 15. januar i fjor.

– Kommunen ønsket å prøve nye arbeidstidsordninger slik at man kunne tilby høyere stillingsprosent, forteller Rolf Rune Selsaas, virksomhetsleder ved Vea sykehjem.

Det ble diskutert fram en løsning med de lokale tillitsvalgte der Norsk Sykepleieforbund (NSF) fikk gjennomslag for krav om helgejobbing maks hver tredje helg. Så gikk søknader sentralt til organisasjonene. Etter litt fram og tilbake hadde alle signert på en prøveordning med langvakter der hver vakt ligger mellom 13 og 14 timer, tre dager på, en uke fri, fire dager på og en uke fri. På stammespråket kalles det «langvakter i komprimert turnus». Alle stillingene er på 90 prosent, mens nattevaktene har 67 prosent.

– Noen synes vi er galne. Men de som var skeptiske har begynt å bli interesserte nå, sier Selsaas.

NSF har avtalt langturnusen ut året 2014, under forutsetning av at ordningen evalueres blant de ansatte og deres representanter. Det skal gjøres av Diakonhjemmet høgskole, og rapporten kommer innen utgangen av 2014.

– I en ansattundersøkelse for et drøyt halvår siden var det ingen som ville tilbake til gammel turnus, forteller Selsaas.


LES OGSÅ: NSF vil ha “den gode turnus”

 

Helsefarlige langvakter

Nylig kom en oppdatert systematisk litteraturstudie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Den går gjennom de siste års forskning på arbeidstid og helse, og konkluderer at skiftarbeid og lang arbeidstid ikke er uproblematisk, verken for arbeidstakere eller pasienter. Det kan rett og slett føre til sykdom og ulykker (se faktaboks).

Men Stami-rapporten sier også at lange arbeidsøkter kan fungere bra, hvis det ikke blir mange på rad, og det legges inn tilstrekkelig med hvilepauser. Spørsmålet er hvor grensen går. Slike ting kan være avhengig både av arbeidsbelastning på vakten, den enkelte arbeidstaker og andre tilrettelegginger som nok pauser og tilstrekkelig hviletid mellom vakter. Det ser ut som om Vea sykehjem foreløpig har klart å finne en god balanse her.

Det kom inn 200 søknader til de første 25 stillingene på Vea sykehjem. Selsaas kunne bare velge og vrake.

– De som søkte visste hva de gikk til. Det har vært en fordel for oss. En slik type turnus vil nok ikke passe for alle, derfor kan det bli en større utfordring å få den gjennom på allerede etablerte institusjoner og i mindre kommuner med bare ett sykehjem, sier han.

 

11 timer mellom vaktene

De er to pleiere på åtte pasienter. For å få turnusen til å gå opp, begynner første vakt klokka sju eller halv åtte og andre vakt begynner halv ni eller ni. Randi Skartveit har begynt ni i dag. Da startet hun med å pløye gjennom journalene fra nattevakten som hun alltid gjør under stille rapport, selv om hun gikk fra vakt seint kvelden før. 11 timers hviletid mellom vaktene har hun alltid, slik Arbeidsmiljøloven krever, noe som ikke alltid er tilfelle i ordinær tredelt turnus. Der kan det gå helt ned i åtte timer mellom kvelds- og tidligvakt.

I dag er det Skartveits tredje dag på vakt, og klokka skal bli 23:00 før hun kan komme seg hjem til familien: Mann og seks barn hvor den yngste er åtte år. De eldste har flyttet ut til studier og jobb. Gulroten er at hun da har sju dager til neste arbeidsbolk. 14-timers-vaktene er alltid den siste i hver arbeidsperiode.

– Den første fridagen går til å ta seg inn igjen og hvile. Planlegger ikke så mye den dagen. Resten blir som vanlig fritid å regne, sier hun mens hun henter fram en matpakke hun har liggende i kjøleskapet på avdelingens kjøkken.

– I kantina kan vi kjøpe oss god mat. Noen ganger tar vi har vi matpausen vår der, andre ganger inne på avdelingen og er tilgjengelige.

Heldigvis jobber mannen fra halv åtte til fire og kan følge opp med lekser og aktiviteter når hun er på vakt.

– Neppe noe for aleneforsørgere?

– Her jobber aleneforsørgere også. Folk i forskjellige livs- og familiesituasjoner.

Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Karmøy kommune, Anne Nilsen, mener at langvakter ikke nødvendigvis er verre for aleneforsørgere enn andre turnusordninger.

– De må organisere seg med ekstra barnepass ved vanlige turnusordninger også, men siden de går lange vakter blir det færre dager de er vekke fra barna, sier hun og berømmer kommunen for å prøve ut noe nytt.

 

Lite sykefravær

– Flere sykehjem i kommunen har prøvd ut langvakter i helgene med god erfaring. Det har vært på avdelinger hvor pasientene har en demensdiagnose. I Kopervik hvor de har økt grunnbemanningen i tillegg til at de går blandingsturnus, det vil si at noen går korte og noen går lange vakter, har sykefraværet gått ned, forteller Nilsen.

– Sykefraværet på Vea ligger på 5,4 prosent totalt for korttids- og langtidssykmeldinger, sier virksomhetsleder Selsaas.

Det er nesten halvparten av gjennomsnittlig sykefravær i norsk kommunehelsetjeneste, som lå på rundt 10 prosent i 2013, ifølge SSB. Selsaas regner med at det går opp snart.

– Vi får en del gravide i år. Det må vi bare se positivt på.

– De har vel så mye fri at de får mer tid til å lage barn?

– Det er vel heller det at de har fått ei lønn som er til å leve av, mener han.

Ved graviditet prøver Vea å tilrettelegge i en overgangsfase med kortere vakter.

 

Fikk ME

Før jobbet Randi Skartveit på en intensivavdeling i en halv stilling i tredelt turnus. Hun fikk ikke høyere prosent selv om hun ønsket det, og ble derfor nødt til å ta de ekstravakter som dukket opp underveis.

– Jeg trivdes godt, men det blir ingen forutsigbarhet når en må satse på ekstravakter. Til slutt sa kroppen min stopp. Tredelt turnus ga dårlig døgnrytme, som gikk ut over søvnen.

Skartveit hadde aldri vært syk, men nå kjente hun ikke kroppen sin igjen. Etter flere måneder med sykmelding fikk hun diagnosen ME. Hun var sykmeldt i et år, før hun kom i behandling. Hun ble så bra at hun forsøkte seg i jobb igjen, men ble ikke fritatt nattevakter, og kjente at hun måtte slutte. Det ble Vea sykehjem i stedet.

– Jeg var spent på disse langvaktene, men det fungerer fordi det er forutsigbart. Da blir det også mindre stress. Jeg merker at jeg blir trøtt i kroppen, men kroppen klarer å ta seg inn igjen. Jeg er frisk og fungerer bra.

Selv om det kan være en del stress i løpet av dagen, har de likevel ro over arbeidet. Hun merker roen på beboerne også.

– De vet vi er der hele dagen, og det blir en tilfredshet som er bra. Det jeg begynner med om morgenen blir jeg ferdig med i løpet av vakten, i motsetning til at andre må overta ved nytt vaktskifte. Ta prosedyrer som sårskift for eksempel. Det er lettere å få det gjort litt utpå dagen dersom det ikke blir tid til det om morgenen.

 

Kjenner pasientene bedre

Gerda Antonsen og Knut Arne Hatløy, som bor på Vea sykehjem, trives bedre her enn på andre sykehjem de har vært på, der det har vært vanlig turnus.

– Men det er det samme for meg hvilken turnus det jobber etter, så lenge jeg får den pleien som trengs, sier Antonsen.

– Jeg tror ikke turnusen har så mye å si for pasienten, men det er rart ikke flere har prøvd denne ordningen. De som jobber her er i hvert fall veldig fornøyde, sier Hatløy som har vært på fire ulike sykehjem siden han amputerte beinet sitt i 2013.

Susanne Vilhelmsen har to uker igjen av praksisen på Vea etter at hun må tilbake til skolebenken på sykepleierstudiet. Hun stortrives med langvaktordningen og merker stor forskjell på å jobbe på Vea og Åkra, et sykehjem hun har hatt en stipendordning på.

– Jeg føler jeg kjenner pasientene bedre her. På Åkra vet pasientene ofte ikke hva du heter. Det gjør de her.

 

Sikkerhetsrisiko?

Skartveit merker på seg selv at det er lettere å gjøre feil når klokka blir ni og hun har gått der i 13 timer.

– Men det er ikke mye avvik på medisinhåndteringen hos oss. Vi har gode rutiner på medisiner og alt blir nøye kontrollert og dokumentert.

– De fagansvarlige sykepleierne sier det er lettere å ta tak i avvikene hos oss fordi det er færre ansatte å følge opp, sier Selsaas.

– Hvordan går det å skaffe vikarer til så lange vakter?

– Det virker greit. Her er mange faste vikarer, sier Skartveit.

Noen av de fast ansatte ønsker vikarvakter, og i fri-uken etter de fire vaktene på rad, kan de teoretisk jobbe en vakt uten at det blir overtid.

– Det er nesten så vi må begrense det. Men som de fleste andre steder kan vi også ha problemer med å skaffe sykepleiere som vikarer. Heldigvis har vi ikke noe problem med å rekruttere. Vi utlyste nylig en sykepleierstilling, og har allerede fått 13 søkere, forteller Selsaas.

 

Pårørende skryter

I andre etasje treffer vi på Siv Astrid Langåker, fagansvarlig sykepleier ved somatisk avdeling. All de fagansvarlige jobber vanlig arbeidsdag fra åtte til fire på hverdager. Hun lovpriser ordningen fordi det er blitt en annen ro. De får kontinuitet i jobben.

– Siden det ikke er vaktskifte midt på dagen trenger vi ikke noe rapportmøte. Det er de samme på jobb når jeg går hjem igjen, så jeg slipper å gi masse beskjeder. De pårørende skryter også fordi de liker kontinuiteten og har få folk å forholde seg til.

Er det ingen som er misfornøyde her? Sykepleien spør alle vi treffer hva de synes. En sier det til tider kan bli veldig slitsomt, og noen er misfornøyd med et system for rullering slik at de må jobbe på ulike avdelinger. Akkurat det har ikke så mye med langvakter i seg selv å gjøre.

 

Trenger hvilerom

Alle vi snakker med er usikre på hvordan det kommer til å bli når den avdelingen som i dag står tom, blir fylt med pasienter. I dag bruker de ansatte denne avdelingens pasientrom til å avvikle den times lange hvilepausen de har i to-tiden hver dag. Når det blir pasienter her også, vil de ha bare ett HMS-rom med en seng og en stol til å hvile i, fordelt på alle de 18 ansatte som er på vakt.

– Det betyr kjempemye å trekke seg helt ut av avdelingen og legge seg ned og lukke øynene, sier Skartveit.

Hun tror det har stor betydning for å jobbe i denne turnusen.

– Folk får være kreative og bruke bygget. Det finnes flere rom som kan brukes til å hvile på. Hvis det er ledig på opptreningsavdelingen kan man trene der i hvilepausen. Det er det flere som har begynt med, sier Selsaas.

 

Forkastet langvakter i Østfold

Flere andre sykehjem som har forsøkt langvakter bare i helgene, har forkastet det. Ved Gressvik sykehjem i Fredrikstad var bemanningen for knapp og de ansatte ble for slitne. I Halden ble ordningen for dyr for kommunen fordi de ansatte måtte ha tre timers pause totalt per langvakt.

– Per helg ble det mange timers ineffektivitet som kommunen måtte betale for, sier hovedtillitsvalgt for NSF, Inger Synnøve Brännvall.

I tillegg syntes også de ansatte i Halden at det ble for slitsomt.

– Det gjaldt både de eldre og de yngre. Det var manko på folk og vanskelig å få tak i vikarer. De kunne bli alene med en døende pasient for eksempel, og fikk ikke tatt pauser, sier Brännvall.

– Hvorfor måtte de ha så lang pause når de ikke må det på Karmøy?

– Det var kravet fra Arbeidstilsynet da de søkte, sier Brännvall.

I Arbeidsmiljøloven er det ingen spesifikke krav til pauser, får vi vite sentralt hos NSF. Siden Vea sykehjem har søkt hos NSF og de andre fagforeningene, har de fått krav om en og en halv times pauser totalt.

 

Suksesskriterier

Hvorfor får Vea til det andre ikke klarer? Vi spør Selsaas om hva suksesskriteriene er. Han nevner flere ting:

Alle parter var løsningsorienterte og de startet med blanke ark.

De som jobber der har søkt seg dit, så ordningen er frivillig.

Det er en rimelig størrelse på kommunen, slik at de som ikke ønsker langvakter kan jobbe andre steder.

De har sju dager fri, ikke bare en eller to som andre kan ha.

De har bare en times hvilepause i tillegg til matpause.

– Ordningen er verken billigere eller dyrere lønnsmessig enn andre turnusordninger for kommunen, mener Selsaas.

Han vil ikke gå med på å si at ordningen har vært en suksess, selv om det etter et og et kvart år ser slik ut.

– Gi oss fem år, så kan vi si hvordan det fungerer, sier han nøkternt.

 

Stami vil forske

Stami har søkt om midler til et forskningsprosjekt innenfor studier av helseeffekter som kan skyldes langvakter i komprimert turnusordning. Her skal de ansatte på Vea og andre som går i vaktordning med komprimert arbeidstid sammenlignes med de som går i vanlig åttetimers vakter fem dager i uka. De vil se på markører for mulig senere utvikling av hjertesykdom og teste konsentrasjon og hurtighet som igjen kan si noe om risiko for ulykker og skader.

– Vi får svar på søknaden i juni 2014 og hvis vi får prosjektet, vil det avsluttes i 2018, så det er en relativt langvarig prosess å få publisert dette vitenskapelig, sier Karl-Chrstian Nordby, avdelingsdirektør hos Stami.

eivor.hofstad@sykepleien.no

 

FAKTA:

Vea-modellen:

Hver vakt varer mellom 13 og 14 timer. Turnusen spenner over tre uker: Tre dager på, en uke fri, fire dager på og en uke fri. Arbeid hver tredje helg og alt pleiepersonell har 90 prosents stillinger. Alltid 11 timers hviletid mellom vaktene. En og en halv times pause per vakt, inkludert ordinær matpause.


Faren med langvakter:

* Funksjonsnivået reduseres ved lange arbeidsøkter, særlig for oppgaver som krever stor oppmerksomhet. Allerede etter 8 timer svinger kurven for ulykkesrisiko bratt oppover.

* Det er veldokumentert at risikoen for depresjon og hjerte- og karsykdommer øker.

* Det er holdepunkter for økt dødelighet av hjerte- og karsykdommer, særlig blant arbeidere med dårlig fysis form.

* Det er veldokumentert at langvakter kombinert med nattarbeid øker søvnforstyrrelser.

* Lange arbeidsøkter fungerer bra hvis det ikke blir mange på rad og det legges inn tilstrekkelig med hvilepauser.

(Kilde: Stami-rapport nr. 1, 2014)

 

Alternative arbeidstidsordninger:

* Vanlig arbeidstid er inntil 9 timer per dag, ifølge Arbeidsmiljøloven. Skal vaktene overskride dette, kan lokal tillitsvalgt avtale inntil 10 timer.

* Overskrider vaktene 10 timer, kan det enten søkes om tillatelse hos Arbeidstilsynet eller avtales sentralt med arbeidstakerorganisasjonene.

* Både Arbeidstilsynet og fagforbundene har vetorett

* Overskrider vaktene 13 timer, er det kun fagforbundene sentralt det kan avtales med.

* Unntak gis vanligvis for et år om gangen, men kan gis for lengre perioder også.

 

Hva krever NSF?

Norsk Sykepleierforbund krever at en rekke punkter er oppfylt før det inngås avtale om dispensasjon til lengre arbeidstid. Blant annet:

* Arbeidstidsordningen må være godkjent av de lokale tillitsvalgte.

* Det skal være frivillig å gå inn i ordningen for arbeidstakerne.

* Minst en time ekstrapause på lange dagvakter i tillegg til ordinær matpause.

* Ordningen skal være forsvarlig.

 

Det du begynner med om morgenen blir du ferdig med i løpet av vakten. Randi Skartveit