– Forskning viser at sykepleiere tror de kan mer enn de faktisk kan

Alle sykepleierne i hjemmetjenesten i Røyken kommune skal sertifiseres i fem emner. – Sykepleie er ferskvare, sier prosjektleder Berit Elisabeth Nygård.

I Røyken er det laget en pilot til sertifisering av sykepleiere som alle sykepleierne i kommunen skal gjennomføre. På den måten håper kommunen å få på plass en sertifiseringsmodell som gir en systematisk kompetanseheving.

– Vi ønsker å ende opp med en sertifiseringsordning innenfor de mest grunnleggende ferdighetene som vi mener alle sykepleiere skal ha. For å teste ut modellen har vi i første omgang valgt ut fem emner, sier prosjektleder Berit Elisabeth Nygård.

I løpet av to dager skal sykepleierne få undervisning og gjennomgå praktiske tester.

– Målet er at alle sykepleierne i vår kommune skal være faglig oppdaterte på prosedyrer, og at brukerne skal være trygge på at alle kan det samme, sier Nygård og legger til:

– Sykepleie er ferskvare.

Piloten er utviklet lokalt, men de har kikket litt til England hvor sykepleiere hvert tredje år må gjennom en sertifisering for å kunne jobbe som sykepleier.

Klar, ferdig, gå!

Klokka er 08.00. Fire sykepleiere og en vernepleier er samlet på ferdighetssenteret som har lokaler ved Bråset bo- og omsorgssenter i Røyken kommune i Buskerud.

Første del av sertifiseringsprogrammet er i gang.

– Sykepleierne skal få undervisning og testes i blodtrykk, puls, picc-line, midd-line (infusjonskateter), kompresjonsbehandling og behandling av venøse sår, sier Ninett B. Strand.

Hun er selv sykepleier og ansatt i hjemmetjenesten.

– Vi bruker lokale krefter til å undervise, sier prosjektleder, Berit Elisabeth Nygård.

Men før undervisningsbolken starter, skal deltakerne ta en multiple choice-test.

– Etter teoridelen og øving på praktiske ferdigheter, skal de ta testen en gang til. Det gjør vi for å se om de skårer bedre etter å ha vært igjennom teoriundervisningen og øvingen, sier Nygård.

Deltakerne får ikke vite hvor høy skåre de har fått før de er ferdig med hele programmet.

Marianne Nicolaisen følger med på teoriendelen
PÅ SKOLEBENKEN: Marianne Nicolaisen jobber til daglig i hjemmesykepleien på Spikkestad i Røyken kommune.

Sykepleiere tror de kan mer enn de faktisk kan

– Hvorfor har dere valgt akkurat de fem temaene?

– Det har vi gjort ut fra en kartlegging som ble gjennomført i mars. I tillegg viser Pia Bings forskning at for eksempel blodtrykk og puls er et område som sykepleierne tror de kan mer om enn de faktisk kan, sier Nygård og utdyper:

– Det gjelder for eksempel hvordan kroppens stilling er under målingen og hvilke type mansjett sykepleierne velger. 

De andre tre ferdighetene er valgt ut ifra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle sykepleierne i hjemmetjenesten i starten av prosjektet.

– Dette er områder sykepleierne selv sier de trenger mer oppdatert kompetanse på, sier Nygård.

Våren 2018 testet de ut modellen på noen tilfeldig valgte sykepleiere.

– Resultatene visste at 15 av 29 sykepleiere hadde ikke bestått dersom vi hadde satt 80 prosent rett svar som kriterier for bestått, ikke bestått.

Nygård mener derfor det er nyttig med før- og etter-test for å se om det har skjedd en kompetanseheving.

– De som ikke har det kunnskapsnivået som er forventet, tar det på nytt. Det skal være trygt og nyttig, sier Nygård.

Nyutdannet sykepleier

Marianne Nicolaisen er en av sykepleierne som skal igjennom piloten og har sagt ja til at Sykepleien får følge henne gjennom hele løpet. Hun dukker ned bak datamaskinen og klikker seg gjennom testen.

Nærbilde av picc-line
ØVELSE: Picc-line prosedyren er den Nicolaisen er minst trygg på.

– Var det vanskelig?

– Ikke så veldig. Jeg ble ferdig utdannet sykepleier nå i våres, så mye sitter. I tillegg har jeg jobbet ett år som helsefagarbeider før jeg fikk autorisasjon som sykepleier. Det hjelper, sier hun.

– Har du alt riktig på testen?

– Nei. Det var noen spørsmål som jeg ikke svarte på, så det har jeg ikke, sier hun.

På spørsmål om det er noe Nicolaisen tror hun behersker, svarer hun blodtrykk og puls. Hun er litt mer usikker på picc-line prosedyren.

– Den har jeg bare vært igjennom en gang i studiet, så det er en prosedyre jeg gjerne vil bli tryggere på, sier Nicolaisen.

Teori

Etter en pause er det klart for teoridelen. Ninett B. Strand og Kristine Lemme deler undervisningen mellom seg i de fem ulike emnene. Sykepleierne loses gjennom prosedyrer og ny forskning innen picc-line, blodtrykk, puls, kompresjonsbehandling og sårstell.

– Hvor mange tror grønnsåpe er bra for sår? spør Strand.

Sykepleierne kikker på hverandre. Ingen sier noe.

– Grønnsåpe er forbudt! Den har altfor høy pH-verdi og egner seg ikke i behandling av sår. Det er en myte som må avlives, sier Strand.

Sårstell er et område sykepleierne i hjemmetjenesten kommer hyppig borti. Picc-line er ikke like vanlig, og flere av kursdeltakerne uttrykker forventning om bratt læringskurve når Kristine Lemme tar fatt på teoriundervisningen.

– Pasienter som skal ha langvarig behandling, for eksempel antibiotikabehandling, får lagt inn picc-line. I hjemmesykepleien er det ikke vanlig at pasienter har picc-line, noe som gjør at sykepleierne ikke får den mengdetreningen som skal til for å føle seg trygge på prosedyren, sier Lemme.

Småprat

Lunsj inntas rundt møtebordet og kursdeltakerne deler historier fra arbeidshverdagen. Det blir mange morsomme anekdoter om både brukere og pårørende.

En ting som virker å være klart, er at innbyggerne i Røyken blir gamle. De har flere som bor hjemme og har passert de 100 med god margin.

– Husker dere «Klara»? Hun var tøff. Skilte seg da hun var 80 år, solgte gården og kjøpte seg en enebolig.

– Ja, hun var smart.

Latter.

– Kanskje det er derfor så mange blir over 100 år i kommunen?

Praten går.

Puls og blodtrykk

De fem kursdeltakerne blir delt inn i tre grupper. Marianne Nicolaisen skal først prøve seg på puls og blodtrykk. Berit Elisabeth Nygård stiller som «pasient».

Nicolaisen småprater med «pasienten» og prøver å få henne til å slappe av for at puls og blodtrykk skal være så autentisk som mulig.

– Jeg blir alltid litt nervøs når noen skal ta blodtrykk på meg, sier «pasienten».

– Dette går helt fint. Bare slapp helt av, sier Nicolaisen, som strever litt med å finne pulsen på underarmen.

Hun måler blodtrykket til hun er sikker på at resultatet er så korrekt som mulig.

Berit Nygård får målt puls og blodtrykk av Marianne Nicolaisen.
NERVØS: Det er ikke uvanlig at pasienter blir nervøse når blodtrykket tas. Det er derfor viktig å få dem til å slappe av, slik at blodtrykket ikke måles når det er for høyt. Prosjektleder, Berit Elisabeth Nygård, stillet blodtrykket til rådighet for kursdeltakerne.

Picc-line

Så er det over til øvelsen som Nicolaisen føler seg mest usikker på: Picc-line.

Stellefrakk og munnbind tas på. Neste skritt er å klargjøre alt utstyret hun skal bruke under prosedyren. Nå er det Kristine Lemme som tar på seg rollen som pasient.

Nicolaisen konsentrerer seg. Det er mye hun skal holde rede på både når det gjelder rekkefølgen på hva som skal gjøres når, og når hun går fra sterilt til usterilt. Det blir flere hanskeskift underveis. Nicolaisen forteller pasienten hva hun gjør, og at hun bare skal slappe av og ta det med ro.

Selv om Nicolaisen ikke føler seg helt stødig i denne prosedyren, går det bra.

Kompresjon

Første dag nærmer seg slutten og Nicolaisen har kun kompresjon igjen. Dette har hun gjort mange ganger før, så hun er mer sikker på at det hun gjør er riktig. Nå er det Ninett B. Strand som er pasient. Prosedyren går greit, men hun får noen gode ekstra-tips fra Strand i etterkant.

– Hvordan har dagen vært?

– Det har vært greit å få en oppfriskning på det jeg kan … eller det jeg tror jeg kan, sier Nicolaisen.

– Men sykepleie er ferskvare. Prosedyrer endres hele tiden, og det er viktig at vi holder oss faglig oppdatert. Dersom det blir innført en regelmessig sertifisering av prosedyrer, så sikrer vi at brukerne våre får samme behandling uansett hvem av sykepleierne som kommer hjem til dem, sier hun.

Eksamen

En uke har gått.

– Har du tatt nett-testen på nytt?

– Ja. Den er tatt, men jeg har ikke fått øvd noe mer på prosedyrene i uka som har gått, sier Nicolaisen.

Hennes rosa hårfarge er blitt enda mer knall og kommenteres av de andre deltakerne som er nysgjerrig på hvordan brukerne reagerer.

– De fleste synes det er kult, men jeg har fått noen kommentarer fra brukere som ikke liker det. Uansett kan jeg ikke gjøre noe galt, for alle husker meg.

– Det er sant, sier Ninett B. Strand.

– Hvis Nicolaisen har vært hos en bruker og vi spør om noe, får vi svaret «det var hun rådhåra».

Rikke S. Petersen sender rundt en bolle med papirlapper. 

– Trekk en lapp hver, sier Petersen.

På lappen står det hvilken prosedyre de skal ha «eksamen» i.

– Jeg fikk picc-line, sier Nicolaisen.

Marianne Nicolaisen gjør seg klar til eksamen i picc-line
EKSAMEN: Nicolaisen gjør seg klar til eksamen i picc-line, mens Ninett B. Strand, går inn i rollen som pasient Bjørn Kjos.

Case

Før deltakerne skal opp i «eksamen», får de utlevert en case:

«Pasient heter Bjørn Kjos, han er 47 år og flygeleder. Han har kone og to barn. Kjos har vært innlagt med perikarditt og skal ha antibiotikabehandling i fire uker fire ganger per døgn. Derfor har han fått innlagt picc-line.

I dag skal det skiftes på innstikksstedet og det er første gang han får dette skiftet i hjemmet av hjemmesykepleieren. Bjørn Kjos har gitt uttrykk for at han gruer seg til å skifte på kateteret, og har vært engstelig ved infusjoner tidligere.»

Nicolaisen leser igjennom og går over prosedyren muntlig med sin kollega.

Ninett B. Strand tar på seg rollen som Bjørn Kjos og legger seg til rette i pasientsengen på ferdighetssenteret.

Nicolaisen forteller Kjos hva som skal skje og ber ham slappe av. Kjos bestemmer seg for å hjelpe til og begynner å løsne bandasjen. Nicolaisen stopper ham og forklarer at det ikke er en god idé, fordi hun ikke vil ha bakterier nær innstikksstedet.

– Legg deg ned og se ut vinduet. Nyt utsikten, sier Nicolaisen.

Hun dekker opp alt utstyret som skal brukes og passer på at det usterile og sterile holdes atskilt.

Teipen som holder kateteret inne, sitter godt fast, og det tar litt tid før Nicolaisen klarer å løsne det. Hun gir pasienten antibiotika, rengjør området, før hun setter på ny tape og bandasje.

Bestått

Etter at både Nicolaisen og hennes kollega har gjennomført prosedyren, skal de evaluere seg selv og sin kollega.

– Alt gikk ikke knirkefritt. Dersom jeg hadde fått beskjed om at vi fikk inn en pasient med picc-line, ville jeg bedt om å få være med en kollega ut for å se prosedyren gjennomført for å føle meg tryggere, sier Nicolaisen.

– Det er viktig å kjenne sine begrensninger og ikke påta seg oppgaver man ikke er sikre på, sier Strand.

Nicolaisen har får bestått av kursholderne.

– Hvordan har dagen vært?

– Det har vært interessant. Vi burde ha slike kurs oftere. Gjerne hvert halvår hvor vi får øvd oss på prosedyrer og sertifisering en gang i året, eller annethvert år, sier hun.

– Det som er så bra med et slikt opplegg er at alle kollegaene mine har, eller skal igjennom, samme kursopplegg som jeg har vært igjennom. Det gir også en sikkerhet for meg om at vi kan de samme tingene, sier hun.

Marianne Nicolaisen diskuterer pasient-caset før eksamen.
FORBEREDELSE: Marianne Nicolaisen forbereder seg på picc-line eksamen.

Les også: