Sykepleierstudent strøk 29 ganger, men får fortsette

Eksamen i sykdomslære.
MELD FRA: Dersom utdanningsinstitusjonen er i tvil om vitnemål bør utstedes, kan dette meldes inn til Helsedirektoratet. – Da kan vi kan gjøre en selvstendig vurdering av kandidatens egnethet for å få autorisasjon, sier fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Cathrine Lien Jensen.

En sykepleierstudent i Østfold strøk sju ganger på eksamen i medikamentregning, og totalt 29 ganger på ulike vurderinger, men er ikke kjent uskikket.

På Høyden har skrevet flere saker om skikkethetsvurdering av studenter og har nå fått innsyn i alle saker som er avgjort av Felles klagenemnd tilbake til 2009.

Totalt 16 saker har vært behandlet. I flere av disse har klagenemnden opphevet institusjonens vedtak, med begrunnelsen at utvidet oppfølging og veiledning ikke har vært godt nok gjennomført.

Får fortsette

I saken om sykepleierstudenten som strøk sju ganger på eksamen i medikamentregning, og totalt 29 ganger på ulike vurderinger, vurderte Høgskolen i Østfold henne som uskikket. Sykepleierstudenten var uenig i avgjørelsen og klaget saken inn for Felles klagenemnd. De ga henne medhold, med begrunnelsen at institusjonen ikke har dokumentert godt nok at klageren ikke vil ha nytte av utvidet veiledning.

Studenten studerte ved Høgskolen i Østfold. På Høyden har vært i kontakt med høgskolen, som ikke ønsker å kommentere saken eller svare på om vedkommende fremdeles er student hos dem. Men i årsmeldingen for høgskolen for 2017 står det at studenten etter vedtaket i Felles klagenemnd fikk utvidet veiledning.

Fare for liv og helse

– Ut ifra de sakene du har vært med på å behandle: Hva skal til for å bli kjent uskikket?

– I forskriften heter det at det skal være mulig fare for liv, fysisk eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet. Det betyr at det må være en nokså klar risiko for at det kan gå galt i fremtidig praksisperiode eller i yrkesutøvelsen. Men spørsmålet er hvor sterkt beviskravet skal være. Det er vanskelig å føre bevis for noe som kan komme til å skje i fremtiden. Da må man spørre seg hvor stor risiko man må tåle, sier Per Gunnar Hillesøy til På høyden.

Han er jurist, ansatt som seniorrådgiver ved UiB og satt i Felles klagenemnd fra 2012–2014.

Tvil må meldes

Dersom utdanningsinstitusjonen er i tvil om den bør utstede vitnemål, kan dette meldes inn til Helsedirektoratet.

– Da kan vi kan gjøre en selvstendig vurdering av kandidatens egnethet for å få autorisasjon, sier fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Cathrine Lien Jensen, til Sykepleien.

Hun sier til Sykepleien at det hender de får melding fra for eksempel pårørende, utdanningsinstitusjoner eller arbeidsgivere om at enkelte autorisasjonssøkere av ulike grunner bør få en særskilt vurdering av om de er egnet til å få autorisasjon som helsepersonell.

– Det kan for eksempel dreie seg om rusproblemer eller andre forhold som gjør at en kandidat blir vurdert som ikke egnet til å få autorisasjon, sier Jensen.

Helsedirektoratet gir autorisasjon

Tidligere var det Statens autorisasjonskontor (SAFH) som utstedte autorisasjon etter at sykepleiere og annet helsepersonell hadde fått sitt vitnemål fra skolen. Nå er det Helsedirektoratet som gjør dette.

– Hva tenker Helsedirektoratet om at en sykepleierstudent som har strøket 29 ganger muligens ender opp med autorisasjon fra dere?

– Dersom utdanningsinstitusjonen eller klageorganet etter klage finner studenten skikket, utsteder de normalt vitnemål. Dersom studenten da meldes inn til Helsedirektoratet på en såkalt skoleliste uten mer informasjon, har ikke Helsedirektoratet mulighet til å foreta en selvstendig vurdering av kandidatens egnethet opp mot autorisasjon, sier Cathrine Lien Jensen.

– Pasientsikkerhet veier tyngre enn den enkeltes rett til å bli sykepleier

NSF Students nyvalgte leder, Trine Skaar, har lest saken fra På Høyden.

– Det er lett å stille spørsmål ved om vedkommende passer til å være sykepleierstudent. Uten å kjenne denne saken er det forståelig at Høgskolen i Østfold har reagert ved å opprette en særskilt skikkethetsvurdering.

– At Felles klagenemnd gir en sykepleierstudent medhold med en slik bakgrunn, er det forsvarlig?

– Det må Felles klagenemnd redegjøre for, sier Skaar.

Hun mener det er viktig å merke seg at Felles klagenemnd tar stilling til om vedtaket om skikkethet fra klagenemnda ved utdanningsinstitusjonen har fulgt forskriften og de reglene som gjelder.

– De har kommet frem til at studenten ikke har fått tilstrekkelig tilbud om utvidet veiledning. Felles klagenemnd har opphevet vedtaket om manglende skikkethet – det betyr ikke nødvendigvis at studenten får en lett vei videre gjennom studiet, sier hun.

Skaar mener det dersom studenten ikke forbedrer seg etter utvidet veiledning, er det naturlig at utdanningsinstitusjonen tar grep.

– Pasientsikkerhet veier tyngre enn den enkeltes rett til å bli sykepleier så lenge alle rettigheter er ivaretatt og saksbehandlingen følger de regler som gjelder. Skikkethetsvurderinger både fra medstudenter, skolen og praksis er svært viktig. I tillegg er det viktig at saken behandles i flere ledd, slik at saken kan belyses så objektivt som mulig. Det å jobbe med mennesker på en måte som sykepleiere gjør, er ikke nødvendigvis noe som er for alle, sier hun.

Viktig å kunne klage

– Forstår dere høgskolenes frustrasjoner om at skikkethetsvurderinger de har gjort, overprøves?

– Studenter har rett til å få sin sak behandlet av en klageinstans. Det er viktig at denne muligheten opprettholdes også i fremtiden. Uten å henvise til denne saken finnes det også tilfeller der utdanningsinstitusjonenes klagenemnd ikke behandler saken godt nok, sier Skaar.

Når det er sagt, mener hun at Felles klagenemnd må ta hensyn til utdanningsinstitusjonens kommentarer. Utdanningsinstitusjonen har det første og største ansvaret for løpende og særskilt skikkethetsvurdering, og for å luke ut studentene som av ulike årsaker ikke bør få fortsette på studiet.

Får ikke den skikkethetsvurderingen de trenger

– Er det andre aspekter rundt dette med skikkethetsvurderinger som NSF Student mener er et større problem enn denne saken?

– Ja. Det er mange studenter som kanskje ikke får den skikkethetsvurderingen de trenger, sier Skaar.

Studentlederen mener det handler mye om skolens retningslinjer for håndtering av slike saker.

– Denne saken illustrerer at saksbehandling rundt særskilte skikkethetsvurderinger er omfattende og ofte tidkrevende. Til en viss grad er dette betinget av rettighetene og forutsigbarheten både studenter og utdanningsinstitusjon trenger i saksbehandlingen. Men for alle parter er det en god ting om skikkethetssaker kan avklares så raskt som mulig, sier hun.

Mørketall

Felles klagenemnd har kun behandlet 16 saker siden 2009.

– Er det et høyt eller lavt antall, slik dere ser det?

– Jeg tror det er en del mørketall her. Det er nok flere studenter som enten skulle ønske de hadde klaget, ikke fullfører klagen eller ikke tør. Ofte tenker studentene at de ikke kan gjøre noe mer, og at slaget er tapt. De har rett til å klage, og de har rett til at saken deres behandles rettferdig, sier Skaar.

Les også: