Hva betyr egentlig 523 404 kroner i sykepleierlønn?

Fra hjemmesykepleien åpen omsorg i Onsøy kommune. Sykepleier Grethe Henriksen.
LØNN SOM FORTJENT? Trekker man fra ulempetillegg, blir den gjennomsnittlige årslønnen 460 174 kroner –  for dem som har ansiennitet fra 10 til og med 15 år, for eksempel for en hjemmesykepleier.

Tjener kommune-sykepleierne 523 404 kroner i året? Altfor høyt, mener flere av leserne om hva KS opplyste. Sjekk hva tallet blir når ulempetilleggene er fratrukket.

Sykepleiere i kommunene med ti års ansiennitet og mer fikk i gjennomsnitt utbetalt 523 404 kroner i årslønn, fortalte arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, til Sykepleien 4. mai.

Dette var tall per 1. desember i fjor.

– Må gå ut fra grunnlønna

På Facebook reagerte mange sykepleiere. Bente Trygve Kinn fikk flest «likes» på sitt innlegg:

«For en arroganse. Vi jobber ubekvem arbeidstid, kvelder, netter, helger og høytider. Det er grunnlønna vi må gå ut fra, men det skjønner ikke denne arrogante mannen. En kommunalt ansatt ingeniør har mer utbetalt i lønn enn en sykepleier, men ingeniøren jobber ikke netter, helger og høytider. Med denne arrogansen i ledelsen i KS er det ikke rart tilstanden på respekt og lønn er som den er.»

Minus ulempetillegg: 460 174 kroner

Sykepleien har kontaktet KS for å nyansere tallet.

Årsutbetalingen på 523 404 kroner er gjennomsnittlig utbetalt lønn – før skatt – for sykepleiere som har mer enn 10 år og mindre enn 16 års ansiennitet, opplyser KS.

Dette tallet inkluderer både faste og variable tillegg. Altså både de tilleggene som for eksempel er forhandlet fram lokalt, og ulempetillegg, som natt- og helgetillegg.

– Trekker man fra ulempetillegg, altså for dem som har ansiennitet fra 10 til og med 15 år, blir den gjennomsnittlige årslønnen 460 174 kroner, opplyser Gunnar Owren, spesialrådgiver i KS.

Bruker ikke begrepet grunnlønn

– Hva er grunnlønn?

– Det du tjener før noen tillegg. Men de enkelte arbeidsgiverne bruker begrepet forskjellig. Noen har for eksempel et kompetansetillegg inkludert i grunnlønnen, andre rapporterer det inn som et eget tillegg. Derfor er det vanskelig å bruke begrepet grunnlønn alene når man skal sammenlikne, sier Ovren.

– Vi bruker egentlig ikke det begrepet lenger. Lønnssystemet i KS er bygd opp ved å ha en garantilønn ved null års ansiennitet. Deretter får man tillegg for ansiennitet etter 2, 4, 6, 8, 10 og 16 år. Dette ansiennitetstillegget får man uavhengig at hva man tjener.

De fleste sykepleiere ligger over garantilønn, opplyser Gunnar Owren.

Tillegg fra 1. mai

I tillegg til nevnte årslønn på 460 174 kroner kommer tarifftillegg i KS for årets lønnsoppgjør fra 1. mai.

  • For sykepleiere er det mellom 8 500 og 11 000 kroner.
  • For spesialsykepleiere er det mellom 9 000 og 11 000 kroner.

Tall fra teknisk beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren viser for øvrig at gjennomsnittlig årslønn for alle sykepleiere i KS-området var 524 508 kroner i 2017. Dette inkluderer både faste og variable tillegg.

Tillegg blir ikke spist opp

Mens Spekter opererer med minstelønn, har KS garantilønn. Fra 2016 ble det innført et prinsipp om at lokale tillegg skal «flyte oppå» minstelønnen.

Det vil si at øker minstelønnen i et lønnsoppgjør, som i år, legges tilleggene oppå. De skal ikke bli spist opp av eventuelle nye generelle tillegg.

Resultatet kan være at en sykepleier i KS ikke nødvendigvis tjener dårligere enn i Spekter.

– Det er ikke enkle svar på dette, sier Solveig Kopperstad Bratseth, nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Det avhenger for eksempel av hvordan ansiennitetsstigene er, og hvor store de lokale tilleggene er.

– Tariffteknisk vanskelig

– Jeg skjønner godt at sykepleierne ikke forstår dette når de ser på garantilønn. Dette er tariffteknisk vanskelig, sier nestlederen.

Hun påpeker også at det er enklere for NSF å forhandle for sykepleierne i Spekter-området, altså for de sykehusansatte, fordi forhandlingene der bare omhandler dem.

Mens i KS forhandles det for «alle» samtidig, det vil si også ergoterapeuter, fysioterapeuter, lærere og så videre, med de motstridende interesser de måtte ha.

– Der er det én for alle, alle for én, sier Bratseth.

– Like krevende som å jobbe i sykehus

– Forstår du at kommune-sykepleierne er opprørt?

– Ja, jeg skjønner de blir det når de ser på garantilønn-tallene. Selv om en del av sykepleierne i kommunal sektor ligger over garantilønnen, er det også mange som ligger på garantilønn. Men det er viktig å rette sinnet mot der pengene er – hos arbeidsgiver, sier Braseth.

– Nyutdannede sykepleiere vil helst jobbe i sykehus. Bør det være slik at markedet bør råde, slik at de mest ettertraktede jobbene får best betalt?

– Nei, det tenker jeg ikke. Å jobbe i kommunene er minst like krevende og spennende som å jobbe i sykehus. Dessuten er de mye alene og har ofte mer ansvar. Det er det studentene peker på som hovedgrunn for at de heller vil jobbe på sykehus enn på sykehjem.

– Ganske store individuelle forskjeller

Braseth viser også til at pasientene i kommunene trenger også mer sykepleier- og spesialsykepleierkompetanse etter samhandlingsreformen.

– Markedskreftene må gjerne råde slik at kommunene ser at de må lønne sykepleierne høyere for å få dem til å søke stillinger der – og til å fortsatt bli.

– Men er det sånn at sykepleierne i sykehus samlet sett tjener mer enn i KS?

– Jeg kan ikke svare på det. Ikke alle i hvert fall. Det er ganske store individuelle forskjeller. Noen sykepleiere har forhandlet seg fram til bedre lønn når de begynner å jobbe i kommunen, sier Solveig Kopperstad Bratseth.

Les også: