Hovedverneombud slakter lønnsoppgjøret i KS

Tor Erlend Nordhuus er ikke fornøyd med årets lønnsoppgjør i KS som Unio dro i havn et par minutter før fristen ved midnatt natt til 1. mai. Den nye sentralt avtalte minstelønnen er nå 446 800 kroner med ti års ansiennitet, og 465 300 kroner etter 16 års ansiennitet.

Dermed gjenstår det over 50 000 kroner til neste års mellomoppgjør for at NSF skal nå målet i sykepleierløftet om minst 500 000 kroner til sykepleiere med ti års ansiennitet innen utgangen av 2019.

– Det er en umulig oppgave. Jeg har sett kravene NSF kom med til KS, og de har ikke engang prøvd å kreve så de kunne innfri sykepleierløftet. Jeg tror hovedtillitsvalgte får problemer med å forklare dette forhandlingsresultatet til medlemmene, sier Nordhuus som er hovedverneombud i Bodø kommune, men uttaler seg her som NSF-medlem.

«Aldri sett en så stor lønnsforskjell»

I går kveld ble det kjent at NSF dro i land en avtale med Spekter hvor lønna til sykepleiere på sykehus med ti års ansiennitet blir 490 000 i år og 500 000 til neste år. 

På NSFs facebookside er det blandede reaksjoner. Noen klapper i hendene, mens andre uttrykker skuffelse og vantro.

Tor Erlend Nordhuus mener NSFs krav på 10 400 til KS viser at NSF ga opp sykepleierløftet i kommunesektoren. Første nestleder i Norsk Sykepleierforbund Solveig Kopperstad Bratseth sier kravet fra NSF til Unio var 16 000 kroner på tiårstrinnet.

– Hvordan kunne NSF få 30 000 til sykepleierne i Spekter, men bare 8500 til sykepleierne i KS? Det er en gåte, sier Nordhuus og legger til:

– Det gir en forskjell på 43 200 kroner i året. Jeg har aldri sett en så stor lønnsforskjell mellom sykepleiere på sykehus og i kommunene før. Nå blir det enda vanskeligere for kommunene å rekruttere. Med dette har NSF sørget for å lage et A- og B-lag av medlemmene sine.

Forskjellige lønnssystem

– Det er to store forskjeller mellom disse tariffområdene, sier Bratseth og forklarer:

– Det er forskjellige lønnssystemer: Garantilønn i KS, der alle lokale tillegg til den enkelte videreføres selv om minimumslønnen øker – og minstelønnssystem i Spekter, der lokale tillegg ikke flyter oppå. Dette innebærer at det koster mer å heve garantilønnen i KS enn minimumslønna i Spekter. Samtidig ligger den faktiske gjennomsnittslønna i KS ca. 20 000 over gjennomsnittet i Spekter. I KS forhandler vi sammen med mange andre aktører innenfor en felles ramme, mens vi i Spekter forhandler innenfor egen ramme og egen lønnsmasse.

Da NSF gikk inn i dette tariffoppgjøret, hadde de ulike utgangspunkt siden de hadde et vesentlig lavere overheng i Spekter enn i KS.

– Det betyr at vi hadde mer enn 1 prosent mer til disposisjon i tariffområdet i Spekter. Men i begge områdene har rammen for frontfaget vært normgivende. Når vi går inn i et tariffoppgjør, er vårt utgangspunkt å få best mulig resultat til våre medlemmer. Ansvaret for å sikre nok sykepleiere med riktig kompetanse og en forsvarlig bemanning ligger hos arbeidsgiver. Vår forventning er at kommunene som arbeidsgiver ser alvoret i konkurransesituasjonen og bruker lønn som virkemidler ved rekruttering og for å beholde kompetanse, sier Bratseth.

– Hvorfor innfrir ikke KS?

Sykepleierløftet var flere krav som NSF lanserte med brask og bram før vårens oppgjør i 2016.

– Ingen i Norge har bedre omdømme enn sykepleierne. Samtidig går sykepleierløftet inn i sitt aller siste år. Alle vet at det er sykepleierkrise, men hvorfor innfrir ikke KS? Det er et spørsmål man må stille seg selv, også i ledelsen i NSF, sier Nordhuus.

Han mener at NSF i langt større grad må lytte til grasrota i organisasjonen.

– Det vil si de tillitsvalgte. De er som regel ett skritt foran. Hvis mange medlemmer nå uttrykker misnøye mot årets lønnsoppgjør, må NSF sentralt lytte og forsøke å forstå i mye større grad, enn å avfeie innspill, sier Nordhuus.

– Løser ikke sykepleiermangelen

– Jeg hadde større forventninger enn det som ligger på bordet, og vet at medlemmene også hadde det, medgir Solveig Kopperstad Bratseth.

– Men når 2,8 prosent var ramma fra frontfagene, og vi fikk 2,95 prosent fra KS, er det et resultat vi kan akseptere.

Nordhuus er skeptisk.

– Bratseths frontfagsforklaring holder ikke. Hvorfor var ikke det et problem i Spekter, sier han.

– Oppgjøret i Spekter er også innenfor rammen av frontfaget. I KS hadde vi brukt mer enn 1 prosent enn i Spekter før vi startet på oppgjøret, sier Bratseth.

– Hvordan kan dere være fornøyd når det gjenstår over 50 000 kroner for å nå målet om 500 000 innen utgangen av 2019?

– Fornøyd er feil ord. Vi aksepterer at det var så langt vi kom denne gangen, sier Bratseth.

Hun legger til at KS også var opptatt av å legge mest på de laveste ansiennitetstrinnene.

– KS ga 10 000 kroner både på 0, 2 og 4 samt 11 000 kroner til 6 års ansiennitet. De var ikke like tydelige på å beholde de med lang erfaring, så dette oppgjøret løser ikke sykepleiermangelen. Nå må lokale arbeidsgivere bruke lønn for å sikre sykepleierkompetansen ute i kommunene, oppfordrer Braseth.

– Burde satset mer radikalt

– Da sykepleierløftet ble lansert, var lønna på tiertrinnet 427 000 kroner, sier Nordhuus og fortsetter:

– Det vil si at man måtte få 19 000 i snitt per år for å nå målet om 500 000 innen utgangen av 2019. Det var urealistisk. Hadde NSF ment det, burde de satset mer radikalt.

– Hva skulle de gjort?

– De kunne tatt pengene fra de ulike ansiennitetstrinnene, 0, 2, 4 og 6 og flyttet alt til tiertrinnet, sier Nordhuus.

– Jeg forstår at noen tenker det hadde vært best. Men hadde vi gjort det, hadde avstanden mellom fagarbeidere og sykepleiere på de lavere trinnene nesten blitt utvisket, sier Bratseth.

– Sykepleierløftet er blitt en fiasko

– Mener man noe, må man legge makt bak kravene. Det hjelper ikke å komme med urealistiske krav som i sykepleierløftet. I år fikk NSF kun et kakestykke i lønnsoppgjøret av KS, ikke hele bakeriet som sykepleierløftet var. Sykepleierløftet er blitt en fiasko, sier Nordhuus.

– 500 000 kroner er fortsatt målet. Vi akter å fortsette å jobbe mot det og har ingen planer om å reversere det, lover første nestleder Bratseth.

NSF Oslo er fornøyd

Unio kom til enighet med Oslo kommune natt til 1. mai. Ny minstelønn for sykepleiere i Oslo kommune med 10 års ansiennitet er etter dette 450 700 kroner.

– Imidlertid har så å si ingen dette lønnstrinnet. Gjennomsnittlig lønn for sykepleiere i Oslo kommune etter dette oppgjøret vil være 487 500, sier Line Orlund, leder for NSF Oslo.

Det som nå er gitt av tillegg på tabellen, er kun første tredjedelen av oppgjøret.

– Til høsten skal vi ha forhandlinger på kodene, og etter dette skal vi ha lokale individuelle forhandlinger. For spesialsykepleiere er ny minstelønn 479 600. Gjennomsnittlig ny lønn for spesialsykepleiere vil være rett i overkant av 500 000. Også her skal det forhandles på kode i august/september og deretter føres individuelle lokale forhandlinger, sier Orlund.

– Hvordan skal dere klare sykepleierløftet med minst 500 000 i minstelønn for de med ti års ansiennitet innen utgangen av 2019?

– Jeg er bekymret for om vi klarer å nå målsettingen i sykepleierløftet innen utgangen av 2019. Som fylkesleder i Oslo og nestleder i Unio Oslo skal jeg gjøre mitt beste for å heve lønnen både i justeringsforhandlingene til høsten og i mellomoppgjøret til neste år. Oslo kommune som arbeidsgiver ser behovet for å tiltrekke seg erfarne sykepleiere, og da må de også ta inn over seg at lønn er et svært viktig virkemiddel. Jeg skal benytte enhver anledning til å påpeke at 500 000 i lønn til sykepleiere med 10 års ansiennitet er et like viktig mål for dem som for oss.

Fikk egen mastergradslønn

Hun er også veldig fornøyd med å ha forhandlet frem en ny stillingskode for «klinisk sykepleier».

– Den defineres som «med mastergrad i klinisk sykepleie, når det er stilt krav om slik utdanning for stillingen». Her vil lønnen ligge fra 487 500 for 0 års ansiennitet til 628 200 kroner for 16 års ansiennitet, sier Orlund.

For ordens skyld: NSF har svarfrist den 8. juni på avtalen som Unio har fremforhandlet med KS, og det hele skal behandles i NSFs forbundsstyre først.