Høie stilt til veggs om psykiatrien

Bent Høie (H) leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
KRITISERT: – Det er en grunn til at jeg bruker mesteparten av tiden min på psykisk helse, sa helse- og omsorgsminister Høie, etter at han under Stortingets spørretime onsdag ble kritisert for sin innsats på feltet.

Ulovlig tvang, høye selvmordstall og syke på glattcelle. Opposisjonen tegner et mørkt bilde av psykiatrien og etterlyser en helseminister som tar grep.

– Som å høre et ekko av meg selv, sier statsråd Bent Høie (H) til NTB etter å ha hørt opposisjonen liste opp problemene i psykiatrien i Stortingets spørretime onsdag.

Senterpartiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe viste til det høye antallet selvmord blant psykiatriske pasienter, rapporter om ulovlig tvangsbruk, elektrosjokkbehandling uten samtykke og psykisk syke som havner på glattcelle i fengslene.

30 prosent av dem som henvises til psykisk helsevern, blir avvist uten vurdering. Den såkalte glassjentasaken viser at barnevernsbarn ikke får psykisk helsehjelp på linje med andre barn, fortsatte hun.

– Eksemplene står i kø. Det viser et helsevesen som diskriminerer pasienter med psykisk sykdom, og en regjering som ikke griper inn, konkluderer hun.

LES OGSÅ: Overkjørte regjeringspartiene i Stortinget: Vedtok satsing på geriatri

Bryter «den gylne regel»

På toppen av det hele trakk SVs Nicholas Wilkinson frem tall som viser at pengebruken til psykisk helsevern går ned, stikk i strid med regjeringens «gylne regel» om at psykisk helsevern og rusbehandling skal ha en årlig vekst som er større enn somatisk sykdom.

Nasjonalt gikk pengebruken til psykisk helsevern for voksne ned med 2,3 prosent og for barn og unge med 1 prosent fra 2015 til 2016, viser tallene fra Stortingets utredningsseksjon. Tall for i fjor er ikke klare ennå.

Helseministeren er helt enig i den dystre virkelighetsbeskrivelsen av tilbudet til de psykisk syke. Men at han ikke tar problemet på alvor vil han ikke ha på seg.

– Det er en grunn til at jeg bruker mesteparten av tiden min på psykisk helse, sier Høie.

– Holder helsetoppene hardt i ørene

Han lister opp en rekke tiltak regjeringen har satt i verk: Nytt kartleggingsverktøy for selvmord tas i bruk 1. mai, et utvalg går gjennom reglene for tvangsbruk, det opprettes nye institusjoner der barnevern og psykiatri samarbeider. Psykisk helse blir også hovedtema i den nye helse- og sykehusplanen.

Tallene som viser at helseregionene bruker mindre, ikke mer, på psykiatri, vil han ikke kommentere fordi han ikke har sett dem ennå. Men han sier helseregionene har fått klar beskjed om å følge «den gylne regel» om at psykisk helse skal øke mer enn andre tilbud.

– Hvis du ringer noen av styrelederne vil du få klar beskjed om at de blir holdt hardt i ørene. Jeg forventer at de følger regelen og at dette området prioriteres, sier Høie.

Også i fjor var forventningen klar, uten at målet ble nådd. Nå kommer helseministeren med en klar melding til styrene i helseregionene:

– Jeg aksepterer ikke at de har like dårlige resultater i 2018 som i 2017.

Sp stoler ikke på løftene

Toppe sier likevel rett ut at hun ikke stoler på at Høie vil sikre en forbedring i tilbudet. Hun mener dette ikke bare handler om ressurser og tiltak.

– Historien viser at med Høie skjer det mange ting stykkevis og delt, det er tiltak som ikke blir satt i sammenheng. Samtidig har vi hatt sterk nedbygging av kapasiteten, sier Senterparti-politikeren.

– Vi trenger ikke flere isolerte enkelttiltak som er for lite forpliktende. Vi trenger en kraftfull gjennomgang av hele systemet.

Hun setter pris på at både helseministeren og statsminister Erna Solberg snakker om psykisk helse både i nyttårstaler og andre sammenhenger, men mener de sykeste pasientene er blitt glemt.

– Høie er opptatt av psykisk helse, men har ikke det rette fokuset, konstaterer hun.

Les også: