Historisk tøff kamp mellom sykepleiere og arbeidsgivere i Danmark

Ifølge sykepleiernes danske fagblad Sygeplejersken, utspiller det seg i skrivende stund en historisk tøff kamp mellom offentlig ansatte og deres arbeidsgivere. Dansk fagbevegelse hevder arbeidsgiverne kun har én ting på dagsordenen i årets hovedtarifforhandlinger: Å spare penger.

Endring i 2011

I 2011 ble Moderniseringsstyrelsen opprettet. Formålet var å integrere lønn og arbeidsvilkår inn i utgiftspolitikken. På den måten retter arbeidsgiverne mer oppmerksomhet mot hvordan de kan endre lønn og arbeidsvilkår for å spare penger i offentlig sektor. 

– På den måten kan de legge press på avtalemodellen, sier postdoc og arbeidsmarkedsforsker, Laust Høgedahl, til Sygeplejersken.

Lærerne var de første som fikk erfare denne endringen, i 2013. Under tariffoppgjøret dette året ønsket arbeidsgiver å gjøre store endringer i lærernes arbeidstidsavtale, noe lærerne ikke ville være med på. Selv om lærerne ikke varslet streik, innførte danske KS lockout. Etter 25 dager grep staten inn med tvungen lønnsnemnd og fattet en ny lov som dikterte lærernes nye arbeidstid. Manøveren sparte staten for to milliarder danske kroner.

Avtalt spill?

Etter lærernes tariffoppgjør ble det spekulert på om dette var avtalt spill fra begynnelsen. Hadde regjeringen på forhånd planlagt lockout og lovendring for å sikre innsparinger?

At danske arbeidsgivere nok en gang varsler lockout, gjør at fagbevegelsen på ny spekulerer på om det dreier seg om avtalt spill.

– Jeg ser det som i 2013. Det er samme oppskrift nå. Bare at den nå er historisk kraftig. Regjeringen bruker «den danske modell» for å avvikle «den danske modell», sier professor og arbeidsmarkedsforker ved Aalborg universitet, Henning Jørgensen, til Sygeplejersken.

Aggressivt

Grete Christensen er formann i det danske sykepleierforbundet (Dansk Sygeplejeråd – DSR). Hun mener lockouten er unødvendig aggressiv.

– Det omfattende lockoutvarselet viser hvor lite respekt våre arbeidsgivere har for avtalemodellen, skriver hun i sin leder i Sygeplejersken.

Hun legger til at lockout er arbeidsgiveres ultimate våpen. Når de velger å bruke det i så voldsomt omfang som svar på fagbevegelsens streikevarsel, mener hun det er vanskelig å få øye på maktens ydmykhet.

– Tvert imot får man inntrykk av at arbeidsgiver spekulerer i å lamme Danmark i så stor grad at regjeringen blir nødt til å lage et lovforslag raskt.

Av alle de nordiske landene er det kun i Danmark at arbeidsgivere har brukt lockout i offentlig sektor i nyere tid.

Tre store stridstemaer

I august 2017 startet det danske hovedtariffoppgjøret, og partene utvekslet sine krav. Ifølge DSR har det handlet om tre punkter:

• En lønnsstigning som tilsvarer lønnsutviklingen i det private på 8,6 prosent over tre år. 
• Betalt spisepause for de ansatte i offentlig sektor
• Ordnete forhold for lærernes arbeidstid 

– Hvilke krav er DSRs viktigste å få gjennomslag for?

– DSR har støttet alle de tre punktene under hele forløpet. Men DSR har også kjempet hardt for likelønn, slik at de kvinnedominerte yrkene skal få et tiltrengt lønnsløft, skriver DSRs informasjonsavdeling i en e-post til Sykepleien.

Lockout ikke uvanlig

I Danmark er lockout brukt flere ganger under tarifforhandlinger.

– Det forhandles nå mellom lederne i helsevesenet, tillitsvalgte leger, sykepleiere og assistenter om hvilke avdelinger som eventuelt skal unntas fra en lockout, skriver DSR til Sykepleien.

For ifølge DSR skal ikke lockouten hindre at pasienter får akutt og livstruende behandlinger.

– Problemet er at nødberedskapen på sykehusene ikke lar seg opprettholde, fordi det mange steder ikke er nok sykepleiere ansatt, melder DSR.

– Er det i det hele tatt mulig å gjennomføre en lockout i helsevesenet uten at det truer pasientenes liv og helse?

–  Det er umulig å unngå at en lockout vil føre til at vanlige pasienter vil oppleve økte ventetider og lukkete avdelinger på noen sykehus, svarer DSR.

Lockouten vil, slik det ser ut nå, gjelde to tredeler av DSRs 70 000 medlemmer.

– Men lederne ved de danske sykehusene prøver å få flere sykepleiere unntatt fra lockouten, sier DSR til Sykepleien.

Nordiske forskjeller

Selv om mye er felles mellom de nordiske landene, mener NSFs forbundsleder Eli Gunhild By at situasjonen i lønnsoppgjøret i Danmark viser at det også er mye som er forskjellig.

– I Norge har vi en annen kultur for hvordan lønnsforhandlinger skjer. Vi har en god tone. Ønsket er at vi skal finne løsninger som alle kan være fornøyde med, sier hun.

– Du frykter ikke at KS og Spekter følger dette med argusøyne for å lære seg hvordan de kan spare penger i tarifforhandlingene?

– Det vi ser i Danmark, tror jeg ikke er noen drømmesituasjon verken for arbeidsgiver eller arbeidstakerne. Fra mitt synspunkt håper jeg vi aldri kommer dit, sier hun.

Å stoppe et samfunn

Eli Gunhild By har hatt samtaler med sin danske kollega og understreker at lockout og streik er noe det danske sykepleierforbundet har ønsket å unngå.

– Når arbeidsgiverne stopper et helt samfunn og ikke lenger sikrer at jeg som pasient får behandling eller hjelp, er det svært alvorlig.

– Dersom arbeidsgivere spekulerer i lockout og tvungen lønnsnemnd for å spare penger og svekke ansattes lønns- og arbeidsvilkår, truer ikke det hele fagbevegelsen?

– Det er jo det som er bekymringen vår, sier By og legger til:

– Men det som er bra oppi det hele, er at samtlige arbeidstakerorganisasjoner står samlet og får massiv støtte fra befolkningen. Det står tusenvis av folk utenfor forhandlingslokalene. Å være mange og å stå sammen er arbeidstakernes styrke i denne konflikten, sier hun.

Norsk Sykepleierforbund har også gått offentlig ut med støtteerklæring til de danske sykepleierne.

Både Spekter og KS har fått med seg hva som skjer i Danmark. De ønsker ikke å kommentere saken, men vil heller konsentrerer seg om egne oppgjør.