De fleste tror mangelen på sykepleiere truer pasientsikkerheten

Onsdag 11. april ble Helsepolitisk barometer 2018 offentliggjort. Det er en uavhengig, årlig undersøkelse som har som formål å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.

Når det gjelder sykepleiermangel, sier altså mer enn åtte av ti at de tror mangelen svekker pasientsikkerheten.

Det som skiller mest mellom folks holdninger, er egen erfaring med helsevesenet. De som har negative erfaringer, er mer tilbøyelige til å mene at sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten.

Under ser du hva respondentene har svart på spørsmålet.

Høye tall

– Overrasker det at så mange mener sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten?

– Det at hele åtte av ti er oppmerksomme på dette, og at de bekymret, er et høyt tall, sier Norsk Sykepleierforbunds (NSF) leder Eli Gunhild By.

– Begynner innbyggerne å miste tilliten til at de får forsvarlig helsetjenester ute i kommunene?

– Jeg vil ikke dra det så langt som at de har mistet tilliten, men det er helt åpenbart at de er utrygge på om alle får den behandlingen og pleien som de har behov for, sier hun.

By mener nasjonale og lokale politikere må ta dette på største alvor og gjøre sitt for å løse sykepleierkrisen.

– Hvis folk mister tilliten til det offentlige helsetilbudet, tar det lang tid å bygge opp igjen tilliten.

Hent ut reserven

«Alle» kan ikke jobbe i helsevesenet.

– Er det i det hele tatt mulig å få nok sykepleiere til oppgavene som skal løses i kommunene i årene fremover?

– Vi har en stor arbeidskraftreserve. Mange slutter som sykepleiere og går over i andre yrker. Halvparten av utlyste stillinger er deltidsstillinger.

Gjennomsnittlig avgangsalder for sykepleiere er 57 år.

– Dersom sykepleierne får lønns- og arbeidstidsordninger som gjør det attraktivt å jobbe i yrket, og at de klarer å stå lenger i jobb, kan vi klare dette, sier By.

Når det gjelder hva politikerne kan bidra med, er meldingen klar:

– Lys ut flere heltidsstillinger, øk lønna betydelig og ha arbeidstidsordninger som ikke sliter ut sykepleierne.

Politikerne er ikke overrasket

Sykepleien sendte spørsmål på mail til politikerne i helse- og sosialkomiteen. De var ikke overrasket over at åtte av ti mener sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten. Unntaket er SVs Nicholas Wilkinson.

– Det er overraskende mange, sier han.

Wilkinson mener det viser at folk flest forstår godt hvor alvorlig situasjonen er og hvor viktige sykepleierne er.

– Kan dere politikere gjøre noe med sykepleiermangelen?

– Ja, vi må sørge for at det er godt å være sykepleier. Vi må sikre hele faste stillinger med god lønn og en tillitsreform med faglig frihet, sier Wilkinson.

– Har ditt parti en konkret plan for hvordan sykepleiermangelen kan løses?

– Ja, og vi jobber for å videreutvikle den i tett samarbeid med Sykepleierforbundet.

– Hva oppleves, slik du ser det, som de største «bremseklossene» for å løse mangelen?

– Mangelen på hele, faste stillinger, sier Wilkinson.

Fragmentert tilbud

Sylvi Listhaug (Frp) har nylig tatt plass i helse- og sosialkomiteen på Stortinget. Hun sier til Sykepleien at grunnen til at hun ikke er overrasket over svarene i undersøkelsen, skyldes at sykepleiere som regel er den første pasient og pårørende kommer i kontakt med.

– Sykepleierne er særdeles viktig for at det tilbudet som gis i helsevesenet er godt. Det er også sykepleier som følger pasienten gjennom sykdomsforløpet. Mangel på sykepleiere kan gjøre at tjenestetilbudet blir fragmentert og at det går utover kvaliteten og oppfølgingen av den syke og pleietrengende, sier Listhaug.

Frp er ifølge henne godt i gang med arbeidet for redusere sykepleiermangelen.

Her er Listhaugs liste over det hun mener politikerne sammen kan gjøre:

• videreføre tilskuddsordning til kommunene for å utdanne egne ansatte til sykepleiere
• øke antall studieplasser ved behov
• vurdere lønnsnivået
• bidra til å gjøre sykepleieyrket mer spennende eks. gjennom nye oppgaver
• ha et godt samarbeid med sykepleierne gjennom NSF samt å være lydhør for innspill

Utfordrer helsetjenesten

– Har ditt parti en konkret plan for hvordan sykepleiermangelen kan løses?

– Vi vil utfordre kommunene og spesialisthelsetjenesten. Blant annet er vi opptatt av heltid/deltids-problematikken. Vi ønsker at alle som vil jobbe 100 prosent skal ha mulighet til det. Vi ønsker at sykepleiere skal være med å bestemme sin egen turnus gjennom alternative arbeidstidsordninger. Vi er opptatt av lønn og kompetanseutvikling og mener at her må et løft til. Dette har vi også vedtatt i vårt politiske program. Vi tror også at det er viktig at rett person er på rett plass og utfører de oppgaver personen er best til og mest kvalifisert til. Vi ønsker at sykepleiere skal være sykepleiere, sier Listhaug.

Når det gjelder flaskehalser i systemet, peker hun på flere:

– Mange sykepleiere jobber med andre arbeidsoppgaver. For å få flere til å komme tilbake å jobbe som sykepleier og utdanne seg som sykepleiere, er det viktig å ha mulighet for å utvikle seg faglig, kunne bygge opp en karriere, føle at en strekker til på jobben og ha et godt arbeidsmiljø.

Frp mener det er viktig at ledelseskulturen i helse- og eldreomsorgstjenesten profesjonaliseres.

– Ledere innenfor denne sektoren leder ofte svært mange ansatte. Lønn og arbeidsforhold/turnusordninger og mulighet til å jobbe fulltid om en ønsker det er også viktig. Det er også viktig å få frem hvor spennende og allsidig yrket er og hvor mange nye muligheter som ligger fremover i teknologi og nye behandlingsmetoder som bidrar til å endre måten en jobber på over tid.

Flere sykepleierstudenter og mastergrader

Sveinung Stensland fra Høyre er heller ikke overrasket, og også han mener det er mulig for politikerne å gjøre noe for å bedre situasjonen.

– Vi øker antall studieplasser og vil øke kompetansen til sykepleierne, blant annet gjennom flere mastergrader. I tillegg må vi fortsette arbeidet for flere som arbeider fulltid. 

Stensland peker på at det er flere samfunnsområder utover helse som trenger flere medarbeidere.

– Vi trenger folk innen de fleste sektorer, derfor er det konkurranse om ungdommen. Ufrivillig deltid og mange som slutter i yrket er også en utfordring. 

Politikernes ansvar

Kjersti Toppe (Sp) mener politikerne definitivt kan gjøre mye for å redusere sykepleiermangelen.

– Rekruttering av nok helsepersonell er et politisk ansvar. Det handler om å ha nok utdanningsplasser, gode arbeidsplasser med nok bemanning, hele stillinger og god nok lønn, sier hun.

– Vi må og hindre forfallet fra yrket, og sikre nyutdannete støtte i vakter når de er nyutdannet. Særlig gjelder dette kanskje i kommunene.

For å få dette til vil Toppes parti blant annet styrke kommuneøkonomien og kreve hele stillinger og arbeidsplasser i sykehusene.

– Utfordringene i dag er å gjøre det attraktivt å jobbe med mennesker for å få unge til søke seg til yrket – og bli der. En annen utfordring er at helsesektoren oppretter nok stillinger. 

Forstår at folk blir redde

– Man vet at det lyses ut stillinger som ikke får søkere. Jeg forstå at folk er redde og mener at dette kan være en trussel mot pasientsikkerheten, sier Olaug Bollestad (KrF) og legger til:

– Mange lever lenger med flere sammensatte lidelser, men er avhengig av faglig god hjelp enten hjemme i egen bolig eller i omsorgsboliger eller sykehjem. Det samme gjelder sykehus.

KrF mener at dersom man øker utdanningskapasiteten, sikrer gode arbeidsforhold, kompetanseheving og gode lønns- og arbeidsvilkår, kan det demme opp for sykepleiermangelen.

– KrF vil ha bemanningsnorm for sykepleiere i kommunene etter pasientenes pleietyngde.

Når det gjelder utfordringer for å få ting gjort, nevner Bollestad blant annet høy nok utdanningskapasitet og gode virkemiddel for å beholde de som er utdannet i jobb.

– I tillegg til at samfunnet må se hvilken oppgave sykepleieren faktisk gjør og verdsette den.

(Ap og V har også fått anledning til å svare på spørsmål fra Sykepleien, men har ikke rukket det innen fristen)