Stadig flere biologisk fødte jenter vil skifte kjønn

Nyheter
Anne Wæhre, overlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme
VIKTIGE HELSESØSTRE: – Helsesøstre har en utrolig viktig rolle i mange unges liv. Mange hadde ikke klart å fortelle om sin kjønnsidentitet uten dem, forteller overlege Anne Wæhre. Men hun syns det er uheldig at Helsestasjon for kjønn og seksualitet gir kjønnshormoner.

– To av tre av dem som i dag kommer til oss, er biologisk fødte jenter, sier overlege Anne Wæhre ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme.

– De tre siste årene har vi hatt en eksplosiv økning av henvendelser om unge under 18 år.

Det sier overlege Anne Wæhre ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) på Rikshospitalet.

– Vi vet ikke hvorfor. Den samme økningen ser man også internasjonalt, sier Wæhre.

Les hva helsesøster og sexolog mener om ventetiden på NBTS: Vil ha raskere hjelp til unge transseksuelle

Flest biologisk fødte jenter

– Økningen vi ser, skyldes først og fremst biologisk fødte jenter, som kommer til oss sent i tenårene. Dette kommer brått på omgivelsene. Vi ser at mange har psykiske vansker i tillegg til kjønnsidentitetsutfordringer, sier Wæhre, som har ansvar for barn og unge opp til 18 år på NBTS.

To av tre av dem som i dag kommer til dem, er biologisk fødte jenter, og de er over pubertetsalder, opplyser hun.

– Dette er en ny gruppe vi vet lite om, og vi må få mer oversikt over dem. Dette ser man også i de andre nordiske landene. Vi samarbeider nå om felles register og oppfølging for å se om denne pasientgruppen har nytte av behandling på sikt.

– Det er vi som har ansvaret for å behandle

Overlege Anne Wæhre er kritisk til at andre enn NBTS behandler transseksuelle.

– I Norge er det NBTS som er tillagt ansvar av helsemyndighetene for å drive pasientbehandling for diagnosen transseksualisme, sier hun.

Les hva sexolog og helsesøster Ingun Wik mener: Vil ha raskere hjelp til unge transseksuelle

Wæhre viser til veilederen Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten fra 2017. Der står det: «Bare de helseforetak som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for.»

– Det står også at alle andre sykehus og helseforetak har plikt til å henvise pasienter til dette nasjonale behandlingstilbudet, forteller Anne Wæhre.

Må vente i opptil seks måneder

– Men det er lang kø hos dere?

– Vi har tre til seks måneders ventetid. Vi skulle selvfølgelig ønske oss kortere ventetider, men da trenger vi mer ressurser. Syns man ventetiden er for lang, må man heller si fra til myndighetene, sier Wæhre.

– Hvem kommer til dere?

– Vi tar imot dem som opplever kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens, sier Wæhre.

I 2017 ble det henvist 170 til NBTS. Inkludert voksne var tallet cirka 500.

– Hvor mange som starter opp behandling med hormoner eller kirurgi av dem som blir henvist, er tall vi nå jobber med å få frem. 

Aldersgrensen for hormonbehandling er 16 år. For kirurgi er den 18 år.

Utreder om det er mer som bør behandles

– Er det nødvendig at pasientene deres først må utredes i psykiatrien?

– Ja, det er av stor verdi at barn og ungdom blir ivaretatt i et miljø som er vant til å treffe dem, og som kan utrede om det er andre utfordringer enn kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori som bør behandles i tillegg. Det gjør vår utredning mer fokusert og forkorter tiden de er til utredning hos oss.

Wæhre understreker:

– Det betyr ikke at jeg mener at kjønnsinkongruens er en psykisk sykdom.

Får informasjon på nettet

– Hva tror du det skyldes at det er flest biologisk fødte jenter som kommer for tiden?

– Det er jeg veldig nysgjerrig på. Det kan skyldes en kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale årsaker. Genetisk sårbarhet kan være én mulig forklaring, antar hun.

Wæhre tror at økt åpenhet og aksept i samfunnet spiller inn.

– Samt tilgang på informasjon på internett.

Hun viser også til at Folkehelseinstituttet rapporterer om 40 prosents økning av psykiske lidelser blant unge jenter.

– Denne økningen av både psykisk uhelse og tanker rundt kjønnsidentitet er interessant.

– Hadde ikke klart det uten skolehelsesøster

– Har du et råd til helsesøstre?

– Det er en stor tillitserklæring at ungdom kommer til dem. Rådet er å tro på identiteten til den som kommer. Opptre lyttende, empatisk og støttende.

Wæhre tror både sykepleiere og helsesøstre godt vet hvordan de skal møte de unge på en omsorgsfull måte.

– Helsesøstre har en utrolig viktig rolle i mange unges liv. Vi har mange hos oss som ikke hadde klart å fortelle om sin kjønnsidentitet om ikke de hadde hatt sin helsesøster på skolen, forteller Wæhre.

– Henvis til BUP

– Når helsesøstre merker at utfordringene blir større enn det de har kapasitet til å gjøre noe med, må de henvise til en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, sier Wæhre.

– Der kan de finne ut om det handler om kjønnsidentitet eller andre utfordringer.

– Hva med Helsestasjon for kjønn og seksualitet?

– De har god kompetanse på kjønnsidentitet, og for mange ungdommer vil det sikkert være godt å komme dit og få snakke om dette. Samtidig mener jeg at en utredning på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk er viktig for å ivareta helheten og se kjønnsidentiteten i et større perspektiv.

– Uheldig at HKS starter hormonbehandling

– Er du kritisk til HKS?

– De møter nok ungdom på en veldig god måte. Det er veldig positivt. Vi og de jobber nok ganske likt. Men det er uheldig at de starter hormonbehandling.

– Hvorfor er det uheldig?

– Helsemyndighetene har besluttet at det skal finnes en nasjonal behandlingstjeneste. Da skal all behandling utgå fra denne. Dette sikrer et likeverdig tilbud i hele landet, man får en nasjonal oversikt og sikrer en kvalitetssikret behandling også på sikt, sier Anne Wahre.

– Er uenigheten med HKS politisk eller faglig?

– Jeg vet ikke om vi er så uenige. At vi har et nasjonalt tilbud er en helsepolitisk avgjørelse vi forholder oss til.

– Over halvparten har psykiske utfordringer

– HKS mener at hormonbehandling kan gis på et lavere nivå uten så mye psykiatrisk utredning?

– Det er svært vanskelig i utgangspunktet å vite hvem som har utfordringer utenom kjønnsidentitet første gang man treffer dem, sier Wæhre.

– Vi mener det er viktig å kartlegge dette, siden forskning viser at over halvparten har psykiske utfordringer som må ivaretas parallelt med en utredning hos oss.

– Det er også viktig at vi får kartlagt den nye store økningen vi nå ser, og at behandling starter opp sentralt, sier overlege Wæhre.

Les hva fastlegelederen mener om å gi kjønnshormoner: – Uklokt av fastleger å gi kjønnshormoner til unge uten videre

– Svært bekymringsfullt at andre gir hormonbehandling

– Det er svært bekymringsfullt med oppstart av hormonbehandling utenfor den nasjonale behandlingstjenesten på pasienter som både kan være under helserettslig myndighetsalder og av leger som verken har spesialisering på barnemedisin eller hormoner. Dessuten kan noen ha både somatiske og psykiske plager som ikke oppdages i primærhelsetjenesten i et såkalt lavterskeltilbud.

– Hva med fastlegene?

– Jeg mener tilsvarende om oppstart utenfor den nasjonale tjenesten når det gjelder dem, sier overlege Anne Wæhre.

Les også: