Kommuner mangler planer mot vold og overgrep

Rapport avdekker at bare én av to kommuner har handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Enda færre har handlingsplaner som spesifikt retter seg mot dem som er risikoutsatte.

Forskningsinstuttet Nova har undersøkt hvordan 100 norske kommuner arbeider for å verne risikoutsatte voksne mot vold og overgrep, skriver Vårt Land.

Mennesker i særlig risiko

Studien er gjort på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og ser spesielt på på kommunenes arbeid mot vold og overgrep mot risikoutsatte voksne.

Det vil si eldre, psykisk syke, rusmisbrukere, personer med fysisk funksjonsnedsettelse eller utviklingshemming.

Det er ikke nødvendig med prosedyrer for vi har ikke vært borti det.

kommunerepresentant i Nova-rapport

I Opptrappingsplanen mot vold 2017–2021 legges det vekt på at kommunene har et særskilt ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep, samt å følge opp og behandle voldsutsatte.

Langt igjen

Nå har forskningsinstituttet NOVA undersøkt hvor langt 100 av landets kommuner har kommet i dette arbeidet:

Én av to kommuner har handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.
Én av fire kommuner har handlingsplaner som spesifikt retter seg mot risikoutsatte voksne.
Én av to kommuner har skriftlige rutiner for hvordan de skal håndtere situasjoner der det avdekkes eller mistenkes vold eller overgrep mot risikoutsatte voksne.
Én av tre kommuner har varslingssystemer for avdekking av vold og overgrep, disse omhandler stort sett seksuelle overgrep mot utviklingshemmede. Et annet funn i undersøkelsen er at kommuner som har innført slike systemer, har økt avdekkingen av vold og overgrep mot denne gruppen.

Den gode vilje

I Nova-rapporten trekkes det fram flere grunner til at kommunene ikke har prioritert planarbeidet:

I små kommuner mener flere at brukerne uansett blir godt ivaretatt, og kommunerepresentantene opplyser at de opplever å ha god oversikt:

«En representant begrunner dette med at personalavdelingen innenfor habiliteringstjenesten er «ualminnelig god» og «de ansatte har en etisk innebygd radar for slike ting». Da det etter hvert i intervjuet kommer fram at det ikke er gjort noen tiltak for kompetanseheving blant personalet på temaet, kan det synes som om denne «innebygde radaren» er bygget på folks gode vilje, snarere enn kunnskap,» heter det i rapporten.

Mangel på ressurser og tøff prioritering er en annen forklaring:

«Når det ikke skjer noe så trenger vi ikke at noen sitter på slik kompetanse. Vi kan ikke prioritere det,» sier en kommunerepresentant i undersøkelsen.

Andre kommuner forklarer ifølge rapporten mangel på planarbeid med at de ikke har hatt denne typen saken i sin kommune. En kommunerepresentant sier:

«Det er ikke nødvendig med prosedyrer for vi har ikke vært borti det.»

En sårbarhet

– Selv om det uten tvil gjøres mye godt arbeid i kommuner uten etablerte rutiner, utgjør manglende rutiner og systemer for håndtering ved avdekking eller mistanke en sårbarhet, heter det i den ferske Nova-rapporten:

– Dersom det heller ikke er en systematikk i kompetanseheving hos personell hva gjelder hvordan oppdage og håndtere slike saker, kan det føre til at utsatte med særlig behov for beskyttelse ikke blir fanget opp og ikke får den hjelp de har krav på.