Mener det kan være svært små forskjeller på omskjæring og intimkirurgi

Nyheter
Viser gynekolog som undersøker en kvinne som ligger i en gynekologisk stol
PENT: Jordmor Berit Fougner synes det er betenkelig at skjønnhetsindustrien og enkelte kirurger håver inn store penger på at unge jenter skal se «pene» ut nedentil.

Kvinnelig omskjæring er ulovlig, mens en nesten lik operasjon for å forkorte kjønnslepper er greit. – Finnes det to lovverk? spør jordmor Berit Fougner.

Berit Fougner er jordmor på Lillehammer Helsestasjon og har lenge vært opptatt av hva de plastisk kirurgiske klinikkene tilbyr av inngrep til unge jenter. Hun har blant annet holdt flere foredrag om emnet og opplever et stort engasjement rundt tematikken.

– Unge jenter som ønsker intimkirurgi og implantater, utgjør en bratt stigende kurve, ifølge kirurgene selv. Det er bekymringsfullt. Unge jenter skjønner ikke hvilke konsekvenser kirurgiske inngrep kan gi dem senere i livet. Det kan for eksempel gjøre det problematisk å amme, og det kan påvirke følsomheten i underlivet og seksuallivet, sier Fougner.

Kjønnslepper og omskjæring

Et område Fougner mener er vanskelig rundt intimkirurgi, er hvor enkelte juridiske grenser går.

– Kommer en muslimsk kvinne til en lege og vil ha gjort en omskjæring av kjønnsleppene, er det straffbart. Kommer en norsk jente over 18 år og vil ha utført en forkorting av kjønnsleppene, er det greit. I mange tilfeller er forskjellene i inngrepene svært små, men de juridiske konsekvensene er store, sier hun. Fougner snakker i denne konteksten om de aller mildeste formene for omskjæring (se faktaboks lenger nede i saken).

Jordmora mener det er mange gråsoner her.

– Finnes det to lovverk, et for norske og et for muslimske jenter og kvinner? undrer hun.

Berit Fougner
FORSKJELLSBEHANDLING?: – Finnes det to lovverk, et for norske og et for muslimske jenter og kvinner? undrer jordmor, Berit Fougner.

Legeforeningen ser på saken

Fougner har tatt dette opp med etisk råd i Legeforeningen, som vil løfte det i Legeforeningen sentralt.

Sykepleien sendte derfor Legeforeningen noen spørsmål på mail om hva de mener om saken. Legeforeningen henviste til en artikkel som ble publisert i Legetidsskriftet høsten 2017.

I artikkelen har juridisk seksjon i Den norske legeforening vurdert inngrep som reduserer størrelsen på de indre kjønnslepper opp mot straffeloven paragraf 284 og paragraf 285 om forbud mot kjønnslemlestelse. Legeforeningen mener det ikke er riktig å plassere intimkirurgi i samme kategori som tradisjonell omskjæring/kjønnslemlestelse.

Årsaken, skriver de, er forskjeller i motivasjon for inngrepet og graden av anatomiske endringer inngrepene medfører.

Norsk konsensus

I artikkelen kommer det også frem at styret i Norsk forening for estetisk plastikkirurgi og styret i Norsk gynekologisk forening har utarbeidet en anbefaling for intimkirurgi i Norge. Notatet er ikke publisert, men meddelt alle medlemmene.

I notatet er faggruppene enige om at indikasjonen for intimkirurgi ikke bør være rent kosmetisk. Det må være fysiske plager, relatert til de indre kjønnslepper.

– Det er et særlig krav til alle behandlende leger om å utvise stor grad av etisk skjønn ved håndtering av slike problemstillinger. Yngre pasienter må håndteres med spesiell aktsomhet, og markedsføringen må ikke spille på folks lyter eller fordommer mot normale kroppsfenomener, står det i artikkelen.

Noen leger er likevel betenkte

Lege ved Kvinneklinikken på Haugesund sjukehus, Pernille Nyhlen, er en av legene som også gått ut i medier og sammenliknet de mildeste formene for kjønnslemlestelse med inngrepene som tilbys ved de plastikkirurgiske klinikkene. 

Legen presiserer i intervjuet fra 2016 at hun ikke klandrer voksne kvinner som ønsker å fikse på kroppen sin, men kolleger som hun mener beveger seg helt på kanten av lovverket. Som ved alle kosmetiske operasjoner, medfører også intimkirurgi en fare for komplikasjoner.

Det vanligste inngrepet i Norge er reduksjon av indre kjønnslepper. Andre operasjoner som tilbys i Norge, er klitorisløft, vaginal oppstramming og fettsuging av venusberget.

Får støtte

– Jordmødre vil fraråde kvinner å gjøre unødige inngrep i friske underliv, sier leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup.

– Er du enig med jordmor Berit Fougner i at det er små kirurgiske forskjeller på kjønnsleppereduksjon og det en muslimsk kvinne vil kalle for omskjæring?

– Jeg er enig i at grensene her er hårfine, sier Schjelderup.

Hun påpeker videre at arrvev er mindre tøyelige ved en fødsel, og faren for rifter når barnet kommer ut dermed øker.

– Kirurgi utgjør alltid en risiko, selv om inngrepet er lite. Vi som er jordmødre, har sett komplikasjoner som smerter, mindre følsomhet, eller for trang og arrete skjedeinngang. Dessuten er det vanskelig å behandle komplikasjoner etter slik inngrep, sier hun.

KOMPLIKASJONER: - Vi som er jordmødre har sett komplikasjoner som smerter, mindre følsomhet, eller for trang og arrete skjedeinngang, sier leder av NSF Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup.

Schjelderup mener det er viktig at alt helsepersonell forteller unge jenter at det er store forskjeller på hvordan et normalt underliv ser ut.

– Det viktigste er at alt fungerer som det skal, sier hun.

Én av seks er misfornøyde

Jordmor Berit Fougner synes det er betenkelig at skjønnhetsindustrien og enkelte kirurger håver inn store penger på at unge jenter skal se «pene» ut nedentil.

– Det er derfor viktig at vi jordmødre og helsesøstre informerer unge jenter godt om hvilke konsekvenser det kan få om de velger å utsette seg for intimkirurgi, sier hun. Hun mener at særlig helsesøstre har stor påvirkningsmulighet i skolen og ungdomshelsetjenesten, sier hun.

En spørreundersøkelse NRK gjorde i 2017, viser at én av seks norske kvinner er misfornøyde med utseendet på underlivet sitt. Én av åtte har vurdert å gjennomgå intimkirurgi. 

– Mange av disse jentene finner kanskje ikke noe stabilt på innsiden og begynner å lete på utsiden. Finn Skårderud snakker om at jentene «sammenlikner overflater». Det ytre blir et språk for det indre. Han spør hvordan babyen skal møte seg selv hvis den møter en mamma full av Botox i ansiktet med mangelfull mimikk, sier Fougner.

Ifølge australske forskningsstudier fra 2014 som Fougner har funnet frem til, reduserer implantater ammefunksjonen med 20–40 prosent.

– Mange av de inngrepene som gjøres i dag, vet vi ikke helt konsekvensene av fordi det enda er så nytt og det forskes lite på dette, sier hun.

«Mommy makeover»

Ifølge Fougner tilbyr flere plastisk kirurgiske klinikker såkalt «Mommy makeover».

– Jeg blir bekymret over det jeg opplever som aggressiv markedsføring rettet mot unge kvinner. «Mommy makeover» er et konsept hvor industrien gir store rabatter til unge mødre som vil ha tilbake «før jeg ble gravid-kroppen». «Betal for ett, få to inngrep.» Det dreier seg ofte om tilbud om brystimplantater, intimkirurgi for å få redusert kjønnslepper og mageplastikk, sier Fougner.

Hun mener norske kirurger bør være mer kritiske til å utføre slike inngrep uten å informere godt nok om hvilke konsekvenser og risikoer disse jentene utsetter seg for. 

Skal se ut som Barbie nedentil

I USA har det dukket opp tilbud om intimkirurgi som har fått navnet «The Barbie», eller «The clamshell».

– Plastiske kirurger tilbyr inngrep som gjør at jenters underliv blir seende ut som underlivet på en Barbie-dokke, forteller Fougner.

Hun mener at noe av årsaksforholdene kan være at pornografi er lett tilgjengelig.

– Alt vises, ingen organ er dekket av hår. Jentene er intimbarbert. Nærbilder gir en mulighet til sammenlikning, sier hun.

Sykepleien har kikket på noen nettsteder som tilbyr intimkirurgi. Oslo plastikkirurgi skriver blant annet: «Formen på labia minor (små kjønnslepper) kan være avvikende og dermed skjemmende.»

Kan piercing gjøre amming vanskelig?

– En gravid kvinne som ventet sitt andre barn, fortalte at hun etter forrige fødsel kun ammet på et bryst, fordi piercingen hun har hatt i den andre brystvorten resulterte i tilstopping av melkeganger. Det igjen førte til ammestopp i det aktuelle brystet. Hun hadde avfunnet seg med å amme kun på et bryst etter neste fødsel men angret bittert på inngrepet hun fikk gjort da hun var 18 år, sier Berit Fougner.

Jordmora hadde ikke hørt om dette som fenomen før hun fikk besøk av den unge kvinnen.

– Jeg sjekket litt rundt, blant annet på ammehjelpen, og fant ut at unge kvinner diskuterer dette på nett, sier hun.

Fougner har funnet lite forskning på hvor skadelig piercing er for amming. Men hun har funnet noen forskningsartikler hvor det har blitt registrert at melkeganger kan bli tilstoppet, infeksjoner og lekkasje kan forekomme og babyer kan reagere allergisk der hvor piercingen ikke fjernes. Det er også registrert at ammeevnen til barnet kan bli vanskeligere.

– Det rapporteres også om jenter som ikke ønsker å amme i frykt for at piercingen skal gro igjen, sier hun.

Fougner ble bekymret etter denne henvendelsen og har sendt en e-post til Helsetilsynet hvor hun spør om dette er en problemstilling som bør løftes opp.

– Har du fått svar på henvendelsen?

– Ja. Jeg har fått beskjed om at de vil jobbe med saken og at de har notert seg problemstillingen, sier Fougner.

Les også: