fbpx Vil innføre obligatorisk helsekontroll med nakenhet Hopp til hovedinnhold

Vil innføre obligatorisk helsekontroll med nakenhet

FORSLAG: Frp vil at helsekontroller for barn mellom null og ti skal bli obligatorisk og gjennomføres på en slik måte at barnet er nakent.  Foto: Colourbox

Frp legger i dag fram et forslag for Stortinget for å avdekke seksuelle overgrep, vold og kjønnslemlestelse mot barn. Helsesøsterleder er ikke begeistret.

– For oss er det viktig at alle barn får en trygg og god oppvekst. Vi vet at det er mørketall når det gjelder overgrep og omskjæring av barn. Det er derfor avgjørende at det settes i gang tiltak for å kunne avdekke dette tidlig, sier Kari Kjønaas Kjos på Frp sine nettsider. Kjos leder av helse- og omsorgskomiteen.

Hun og fire andre Frp-politikere et representantforslag for Stortinget, melder NRK.

Fremskrittspartiet vil:

  • Gjøre helsekontroller av barn mellom null og ti år obligatorisk.
  • At kontrollene skal gjøres på en slik måte at barnet må kle seg nakent.
  • At kommunene er ansvarlige for å følge opp barn som ikke møter til obligatorisk helsekontroll.

Dette for å avdekke seksuelle overgrep, vold og kjønnslemlestelse.

Helsesøstergruppen ikke begeistret

Leder for Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, er ikke positiv til å gjøre helsekontrollen obligatorisk.

– Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud er basert på frivillighet og tillit, ikke tvang. Slik ønsker vi at det skal være i fremtiden også, sier Waldum-Grevbo.

Hun forklarer at alle barn i dag har rett til helsekontroll, og de fleste benytter seg av helsestasjonstilbudet. Men utdyper:

– Vi ønsker at det skal innføres krav om at helsestasjonen får beskjed hvis foreldrene velger å gjennomføre konsultasjonene et annet sted, slik at vi sikrer at ingen barn faller ut av systemene. Vi skal også ha lav terskel for å melde bekymring til barnevernet. Vi plikter å ha rutiner når familier ikke møter til konsultasjoner og liknende, sier Waldum-Grevbo.

Retningslinjer på nakenhet

Når det gjelder avkledning, viser Waldum-Grevbo  ny nasjonal faglig retningslinje, der det står: 

«For å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt bør helsestasjonen:
Lytte og observere:
Kle helt av barna ved alle konsultasjoner og se etter blåmerker og andre tegn til skade.
Det bør tas hensyn til bluferdighet etter hvert som barn blir eldre, slik at større barn kan ha på trøye og truse».

Kritiske til nakenhet

På spørsmål fra NRK om hvorfor Frp vil lovfeste at barnet må ta av seg klærne, svarer Kjos:

– Man kan i større grad avdekke vold, seksuelle overgrep eller kjønnslemlestelse hvis man ser barnet helt nakent. Det er ikke noen garanti for at man vil oppdage alle barn, men det gir en større mulighet til å oppdage flere.

Kjos understreker at det ikke er snakk om en underlivsundersøkelse.

Portrettbilde av Kari Kjønaas Kjos
FRP: Kari Kjønaas Kjos fronter forslaget om å gjøre helsekontroll obligatorisk for barn mellom null og ti år. Foto: Stortinget

I saken kommer det videre fram at både regjeringspartner Høyre og støttepartiene KrF og Venstre er kritiske til nakenhetskravet.

Barneombudet støtter ikke Frps forslag.

– Helsestasjonen har i dag en dekning på nærmere 100 prosent. Dette frivillige tilbudet benyttes av så mange at det vil være en uheldig signaleffekt å skulle gjøre det obligatorisk, sier barneombud Anne Lindboe til NRK.

Forkjemper

I dag er kontroll på helsestasjonene kun et frivillig tilbud.

– Jeg mener det ikke burde være frivillig, og at det må ringe noen bjeller hvis det er foreldre som holder barna unna kontrollene som nesten alle andre foreldre tar med barna på, sier Kjos til  Dagbladet.

Kjos har lenge kjempet mot kjønnslemlestelse og vold, og har lånt bort etternavnet sitt til Angelica (26), som ble utsatt for kjønnslemlestelse og overgrep i ung alder.

– Hvis de hadde vært på helsestasjonen og noen hadde sett på Angelica, kunne hun ha fått hjelp tidligere. Det er derfor vi nå sier at vi ikke lenger kan lukke øynene, sier Kjos fra Frp til Dagbladet.

Angelica Kjos jobber nå i barnevernet og er forkjemper for loven Frp nå fronter.

– Jeg har opplevd vanvittig mye, men det å bli omskåret er blant det aller verste, for det går aldri over. Jeg synes vi er veldig naive som tenker at dette ikke skjer i Norge, og synd dersom vi ikke skal innføre dette når vi vet hva barn blir utsatt for, sier hun til Dagbladet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.