fbpx Jentepris til jordmor Hopp til hovedinnhold

Jentepris til jordmor

PRISVINNER: Omskjæringen ikke er et Afrika-problem, men et verdensproblem som også angår oss i Norge, mener prisvinner Sara Kahsay. Foto: Plan Norge.

Jordmor Sara Kahsay fikk torsdag tildelt Plans Jentepris for sitt arbeid mot kjønnslemlesting.

Prisutdelingen skjer i forbindelse med FNs internasjonale jentedag.

Dette er en verdig vinner av Plans Jentepris. Sara Kahsay har viet seg til et arbeid som berører diskriminering av jenter i en ekstrem konsekvens; det å frata en jente det som gjør henne til en kvinne, sier generalsekretær Helen Bjørnøy i hjelpeorganisasjonen Plan Norge.

Kahsay jobber som jordmor ved Ullevål sykehus i Oslo.



Omskjæring verden over

Kahsay er en aktivist og ressursperson for kvinner i minoritetsmiljøene, for helsearbeidere, samt for det politiske miljøet. Hun er født i Eritrea, men har bodd i Norge siden hun var 17 år. Hun vokste opp i en region av Afrika der flere kulturer praktiserer omskjæring, og er opptatt av at omskjæringen ikke er et Afrika-problem, men et verdensproblem som også angår oss i Norge, fordi kultur er flyttbar.



Ekstraordinær innsats
I juryens begrunnelse heter det at Kahsay har vist en ekstraordinær innsats for de medmennesker hun har møtt i sitt arbeid som jordmor. Drivkraften for hennes arbeid har vært forebygging av omskjæring gjennom kunnskap og et lavterskel tilbud til jenter og kvinner som ønsker gjenåpning. Dette har bidratt til at arbeidet mot omskjæring i Norge har gått fremover. I dag oppsøker unge jenter Ullevål sykehus for å bli gjenåpnet, noe kun gravide kvinner ble henvist til i starten. Kahsay har vist engasjement på alle nivåer - fra å bedre forholdene i gjerning til å øve press overfor myndigheter. 

– Vi forbinder jordmødre med livets start. Prisvinneren er jordmor. Hun gir nytt liv, gang på gang. Hennes kamp særlig mot kjønnslemlestelse imponerer oss alle, sier juryleder Knut Storberget.



Jenteprisen

Plans Jentepris gis til en person eller organisasjon som har gjort en innsats innenfor områder som fremme av utdanning, forhindring av tvangsekteskap, fordømming av voldtekt, forebygging av omskjæring, visning av kulturelle uttrykk eller formidling av stemmen til jenter som ellers ikke blir hørt i samfunnet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.