Kommuner i Sogn og Fjordane har brutt drøftingsplikten

Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane har en felles innkjøpsordning hvor 25 kommuner er med. Det har hittil dreid seg om kjøp av ting og tang, ikke vikarer for sykepleiere og helsefagarbeidere.

– Vi fikk forespørsler fra flere kommuner som ønsket at vi også skulle inngå avtaler med bemanningsforetak for helse- og omsorgstjenestene, sier innkjøpssjef i Sogn og Fjordane, Katrine Røkke Wilson.

Så da gjorde de det.

To problem

Konkurranse ble gjennomført, og i juni ble avtalen for 12 kommuner signert med fem vikarbyrå. De skal levere vikarer for sykepleiere og helsefagarbeidere til kommunene ved behov.

Det var bare to problem:

• Flere kommuner har ikke drøftet avtalen med sine lokale tillitsvalgte, slik de er forpliktet til, gjennom både hovedtariffavtalen og hovedavtalen med Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Fagforbundet.
• Det omstridte Orange Service (tidligere Orange Helse) er rangert på topp av de vikarbyråene som kommunene skal ringe til ved behov.

Kommuner var ikke klar over drøftingsplikten

I Askvoll kommune stadfester rådmann Håkon Loftheim overfor lokalavisa Firda at de har brutt drøftingsplikten:

– Vi har ikke vært klar over at dette var noe vi måtte gjøre lokalt, sier han.

Også rådmannen i Fjaler kommune forteller i samme avis at han ikke var klar over ansvaret for drøftinger før avtalen ble inngått. Han trodde plikten inntrådte når de tok avtalen i bruk.

I Hyllestad kommune avviser rådmann Bente Nesse at kommunen har brutt drøftingsplikten.

– Vi har diskutert denne saken på mange møter der både Fagforbundet og Sykepleierforbundet har vært med. Men vi har ikke skrevet protokoll fra møtene. Om en skal se formelt på det, har vi brutt drøftingsplikten, men vi har hatt saken oppe med tillitsvalgte gjentatte ganger, sier Nesse til Firda.

Fagforbundet har reagert

– Vi hørte tilfeldigvis om vikaravtalen i vår via en av våre lokale tillitsvalgte som lurte på hva dette var for noe. Vi kjenner ikke til andre fylkeskommuner som har felles innkjøpsordning for vikarer til kommunenes helsetjenester, sier Fagforbundets fylkesleder i Sogn og Fjordane, Ralf Einar Johannessen.

– Men avtalen ble ikke signert før i juni. Hvorfor ba dere ikke bare om drøftingsmøter da dere ble gjort oppmerksomme på saken?

– Vi tok først opp saken med fylkeskommunen uten at vi kom noe særlig videre. Så diskuterte vi om drøftingsplikten lå hos kommunen eller fylkeskommunen, og fikk juridisk hjelp til å avklare at den ligger hos den enkelte kommune. Da var det allerede blitt høst, sier Johannessen.

I september ba Fagforbundet de 12 kommunene om umiddelbart å erklære seg ubundet av rammeavtalen som var inngått med de fem leverandørene, ellers ville det bli tvisteforhandlinger. De fikk svar fra tre av dem.

– De svarte at de skal prøve å få det til uten å benytte seg av avtalen. Men de har ikke sagt at de vil trekke seg fra den, så vi får nå se hva vi får til, sier Anne Kristin Førde i Fagforbundet i Sogn og Fjordane.

Hun legger til at målet til Fagforbundet er å arrestere kommunene på at de har brutt drøftingsplikten.

NSF avventer

NSFs fylkesleder i Sogn og Fjordane, Oddgeir Lunde, har ikke hørt noe om den spesielle avtalen før lokalavisa Firda skrev om det 30. november. Han vil derfor snakke med Utdanningsforbundets representant i fylkeskommunen og de lokale tillitsvalgte for NSF i kommunene før han går videre.

Forbundsleder Eli Gunhild By kjenner heller ikke til hvilke drøftinger som har skjedd i den enkelte kommune knyttet til disse avtalene. Hun påpeker at det generelt er slik at hovedtariffavtalen (HTA) har regler om at innleid arbeidskraft skal minst følge lønns- og arbeidsvilkår i tråd med bestemmelsene i HTA. Videre skal arbeidsgiver minst to ganger i året informere og drøfte prinsippene for bruk av oppdragstakere og innleid arbeidskraft.

– Det er viktig at disse prinsippene følges. Generelt bør kommunene utvise stor varsomhet overfor byråer som allerede har mistet oppdrag andre steder grunnet dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, sier By.

– Fagforbundet krever at prosessen stoppes og at inngåtte avtaler sies opp. Vil NSF kreve det samme?

– NSF Sogn og Fjordane vil følge opp saken lokalt for å avgjøre hva vi gjør videre, sier By.

Orange var billigst

Det omstridte vikarbyrået Orange Service (tidligere Orange Helse) topper altså rangeringen over de fem vikarbyråene det er inngått avtale med. Det vil si at dette er det bemanningsbyrået kommunene er pliktig å ringe til først, når de trenger en vikar til hjemmetjenesten eller på sykehjem.

Orange Helse ble i 2016 kastet ut av Oslo og Bergen kommuner samt helseforetakenes felles innkjøpsordning for brudd på arbeidsmiljølov og avtaler. I det siste er selskapet også avslørt å ha hatt forgreininger til skatteparadis.

Innkjøpssjef Wilson var klar over Orange Helses frynsete rykte og at dette var en risikobransje. Derfor var hun spesielt påpasselig med å utarbeide en detaljert kravliste som hun sier Orange Service har oppfylt. I tillegg var de billigst på pris.

– Selskapet har klart å presse prisene ned. Dette ser vi nå kan være fordi de betaler skatt til andre land og har en kompleks selskapsstruktur, sier Wilson.

Nettolønnssystem

Orange har tidligere fått kritikk for å praktisere nettolønnssystem og benytte underleverandør som har vært registrert i Litauen. Det vil si at vikarene som var ansatt i søsterselskapet i Litauen, men jobbet i Norge, ikke kunne se på lønnsslippene hva de ble trukket for. I tillegg til skatt, kunne de være trukket for både husleie, reise og språkskole, men altså uten at dette kom fram på lønnsslippen. På den måten ble det umulig for sykepleierne å ha noen oversikt over hva de skyldte Orange og hva de kunne forvente i lønn.

– Har dere stilt krav om at de ikke skal praktisere nettolønnssystem?

– Ja, absolutt! I tillegg stiller vi strenge språkkrav. Vikarene må ha bestått Bergenstesten nivå 2, sier Wilson.

Sykepleien har gått gjennom kravspesifikasjonen, men kan ikke se at nettolønn er nevnt noe sted. Det står imidlertid at leverandøren bare kan trekke vikaren i lønn for skatt, fagforeningskontingent og pensjon. Andre trekk må godkjennes av oppdragsgiver på forhånd.

– Helsetjenester er et offentlig ansvar

Forbundsleder Eli Gunhild By i NSF mener sakene som har kommet fram om Orange Helse de siste dagene bør få kommunene til å tenke seg om:

– Det som er avdekket i Aftenposten forrige uke gir en god bakgrunn for hvorfor vi ber kommunene ta sitt ansvar når de kjøper vikartjenester. Helsetjenesten er et offentlig ansvar. Det ivaretas best ved at det offentlige ikke bare finansierer, men også står for tjenesteytingen. Det er på høy tid at det nå settes inn konkrete tiltak for å få ned den store vikarbruken, sier hun.

By mener befolkningen ville fått mye mer igjen for pengene ved å ansette faste sykepleiere og tilby gode lønns- og arbeidsvilkår som gjør det mer attraktivt å jobbe i kommunen.

– Mange steder er det stor sykepleiermangel. Jeg skjønner at vikarbyråer må brukes i noen tilfeller, men det må være et kortsiktige løsninger. Det er viktig å velge langsiktige og gode løsninger, ikke kortsiktige og dyre, sier forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund.

 – Vi må ha reelt innsyn

– Hva synes NSF om at fylkeskommunen inngår felles innkjøpsavtale på vegne av kommunene på tjenester som har med bemanning å gjøre? Det er ikke helt vanlig?

– Det viktigste for oss er at avtalene inngås på en slik måte at vi har reelt innsyn og dermed kan delta i reelle drøftinger om bruken av vikarer og bemanningsbyråer. Derfor er det et poeng at avtalene inngås der de tillitsvalgte er representert, sier By.

NSF har ingen tillitsvalgte representert i fylkeskommunen. Fylkeskommunen er ingen juridisk enhet som leverer helsetjenester til befolkningen, og derfor er ikke NSF naturlig representert i disse drøftingsforaene. Utdanningsforbundet representerer hele Unio i den formelle dialogen med fylkeskommunen.