Kreftpasienter får daglig oppfølging via app i Østfold

– Jeg merker på håret at det blir tynnere, så i morgen skal jeg til frisøren å klippe det kortere, sier Betty Helen Kristiansen til kreftsykepleier Hilde Grønnern.

– Det høres bra ut! Det blir fint, svarer Grønnern.

Dette er siste runde med cellegift for Kristiansen. I en periode på tre måneder har hun troppet opp på Sykehuset Østfold Kalnes til infusjon to dager på rad, med to ukers mellomrom.

Tarmkreft

I et av mange behandlingsrom på avdeling for kreft- og blodsykdommer, har Kristiansen satt seg godt til rette i stolen – klar for sin siste infusjon for å bekjempe tarmkreft. Sykepleier Grønnern tar frem infusjonssettet og gjør klart mens de skravler om det ene og det andre. Det er mange bivirkninger forbundet med cellegift, men Kristiansen har ikke merket altfor mye til dem. 

– Da jeg først skjønte at jeg skulle få cellegift, ble jeg litt stressa, selvfølgelig. Det jeg var mest redd for var kvalme. Jeg har ikke vært kvalm en eneste dag, sier hun og smiler bredt.

I de to ukene mellom behandlingene var Kristiansen hjemme, men likevel ikke overlatt til seg selv. Hun har vært en av 15 deltakere i et prosjekt ved Sykehuset Østfold Kalnes som går ut på å fjernoppfølge pasienter som går gjennom cellegiftbehandling.

Kan forebygge innleggelse

I samarbeid med det velferdsteknologiske firmaet Dignio AS satte sykehuset i gang prosjektet for to år siden. Første pasient ble inkludert i januar 2017. De 15 pasientene som ble valgt ut til å være med, fikk med seg en temperaturmåler og en vekt som via bluetooth kommuniserer med en app på en iPad. De som ønsker det får også tilgang til et blodprøvetakningsapparat som måler hvite blodlegemer. Daglig kan pasientene legge inn disse målingene. I appen kan pasienten svare på spørsmål om kroppens funksjoner, samt sende meldinger til poliklinikken på sykehuset.

Virker forebyggende

I andre enden av nettbrettet sitter sykepleierne Wenche Saxegaard, Hilde Grønnern og Randi Rønholdt. De tre sykepleierne har fulgt opp hver enkelt pasient via det teknologiske verktøyet. 

På et lite møterom i det store, nye sykehuset har de funnet frem utstyret som benyttes av pasienten hjemme, og de er ivrige etter å snakke om prosjektet.

– På denne måten kan vi følge pasienten i de 14 dagene de er hjemme mellom hver behandling. Det fine med denne oppfølgingen er at når de legger inn sine målinger og svarer på spørsmål, så får kreftsykepleieren fanget opp eventuelle endringer i sykdomsbilde. På den måten kan vi forebygge bivirkninger og hindre eventuelle innleggelser, forteller Saxegaard.

– Noe annet som er positivt er at vi har bedre oversikt over hvordan pasienten har hatt det når han kommer til ny behandling med cellegift, legger Rønholt til.

Blodprøver hjemmefra

­– Hensikten med prosjektet er å undersøke om pasienten er fornøyd med å bli fulgt opp på denne måten, og om de teknologiske løsningene er et nyttig verktøy, sier Saxegaard.

Prosjektet går foreløpig mot slutten for Sykehuset Østfold, men evalueringen som er gjort av åtte pasienter kan tyde på at de opplevde det nyttig, og at det ga økt trygghet. Flere pasienter hadde med seg utstyret på turer både innenlands og utenlands, på forretningsreiser, ferieturer og på hytta. 

På spørsmål om de ville anbefalt dette til andre, svarte alle det samme: ja.

Tar blodprøver hjemme

Kreftsykepleierne legger ikke skjul på at de synes det er en spennende mulighet at pasienten kan ta blodprøver hjemme. 

– Med et lite stikk i fingeren kan man se om verdiene på hvite blodlegemer endrer seg. Dette gir en indikasjon på hvor bra eller dårlig immunforsvaret er, og dermed kan pasienten ta de hensynene som er nødvendig i hverdagen, sier Saxegaard.

Selv om prosjektet går mot slutten for Sykehuset Østfold sin del, ønsker de å videreutvikle det, spesielt blodprøvetaking hjemme. Det de ønsker seg er et apparat som måler flere verdier, og som kan kommunisere via bluetooth.

– Dette er det foreløpig ingen firmaer i verden som kan tilby, men vi har lagt presset på et par, sier Grønnern med et lurt smil.

Lettvint

Sykehuset Østfold ønsker å utvide prosjektet, så i disse dager får sykepleiere på Sykehuset i Vestfold opplæring i det digitale verktøyet.

– Sykehuset i Vestfold låner utstyr og bruker de samme løsningene. Det er viktig at flere får testet ut fjernoppfølging av kreftpasienter som får cellegift, sier Saxegaard.

Veien videre for fjernoppfølging er litt uklar, men de ønsker å undersøke om de skal bruke det i oppfølging av andre typer behandlinger og andre pasientgrupper.

For Rønholdt, Grønnern og Saxegaard har det vært et spennende år, med det de beskriver som et nyttig prosjekt. Arbeidsdagene har ikke forandret seg altfor mye, men de har fått noen nye oppgaver.

– Når pasientene først er inkludert og opplært i prosjektet, bruker vi egentlig ikke så mye mer tid i løpet av en arbeidsdag. Daglig logger vi inn på den digitale plattformen til Dignio og sjekker om det er kommet noen varsler eller meldinger til oss. Vi har fordelt pasienten mellom oss, og sjekker og svarer «våre» pasienter, sier Rønholt.

Personvernet er sikret

–  Hva med personvernet?

– Alt som er på nett i dag, har strenge krav til personvern, og dette er sikret i forkant av prosjektet og avklart med de rette instansene. I tillegg har hver pasient sitt brukernavn og passord for å logge seg inn på nettbrettet, og det samme gjelder kreftsykepleierne på sin plattform på poliklinikken, sier Saxegaard.

Seksjonsleder Elisabet Nilsen Holm banker plutselig på døra inn til møterommet. Også hun vil snakke om prosjektet. Det ble satt i gang av henne, sammen med avdelingssjef på Kreftavdelingen Andreas Stensvold.

– Fremtiden vil kreve at man tenker nytt vedrørende oppfølging av kreftpasienter i poliklinikken, sier Holm.

Videre uttrykker hun at hun ser en trend som tyder på at mange pasienter ønsker å ha kontroll over egen helse.

Sykehuset har valgt å bruke egne midler på prosjektet, men det ble også gitt støtte fra Helse Sør-Øst i form av innovasjonsmidler i tillegg til støtte fra Kreftforeningen.

– Så enkelt som bare det

Tilbake på behandlingsrommet sitter Kristiansen med nettbrettet i hånda. Da hun fikk tildelt utstyret for noen måneder siden, hadde hun aldri tatt i et nettbrett før. Ikke har hun smarttelefon heller.

– Utstyret var lett å forholde seg til. Bortsett fra den gangen brettet slo seg av. Heldigvis har vi en nabo som har peiling, så han fikset det, sier hun.

Og det ser veldig enkelt ut. Appen inneholder klare instrukser og få valgalternativer, som gjør det lett å navigere.

– Det er så enkelt som bare det, sier Kristiansen.

Da hun fikk spørsmål om å delta i prosjektet, trengte hun ikke tenke seg om to ganger.

– Jeg syntes det hørtes helt ideelt ut. Og spennende! Det har vært veldig betryggende for meg gjennom denne perioden.