Arkitektur påvirker pasientenes følelse av trygghet og tilhørighet

Nyheter
Min interesse for steder startet for mange år siden. Ideen om hvordan steder påvirker oss, kom under feltarbeid i et DPS. Dette resulterte i min doktorgrad avhandling «Det sitter i veggene. sier Inger Beate Larsen.
DOKTORGRAD: Min interesse for steder startet for mange år siden. Ideen om hvordan steder påvirker oss, kom under feltarbeid i et DPS. Dette resulterte i min doktorgradsavhandling Det sitter i veggene, sier Inger Beate Larsen, stedsforsker og professor ved Agder universitetet.

Hvordan påvirker steder oss, og hvilken betydning har gode steder for pasienter som bor i institusjoner? Det har stedsforsker Inger Beate Larsen forsket på.

For mennesker med psykiske lidelser har kommunale bofellesskap og dagsentre stor betydning for deres trygghet og opplevelse av tilhørighet. Det viser forskningen til Inger Beate Larsen.

Samtidig ser ut til at disse stedene har mye til felles med de tidligere sykehusinstitusjonene. Som for eksempel at personalet har nøkler til beboernes rom. Fellesrom og personalrom er designet på en måte som «minner» pasienten på at de er syke, forteller Larsen til Sykepleien.

Et samfunn for alle

– Vi forsket i Agder-kommunene og laget en review-undersøkelse. Det er også gjort feltarbeid på sju forskjellige dagsenter. Resultatene fra begge disse studiene viser at dagsentrene betyr mye for mennesker med psykiske utfordringer. De er viktige steder for å møte andre mennesker og for å få rutiner i hverdagen, sier Larsen.

Hun er stedsforsker og professor ved universitet i Agder, der hun underviser i psykisk helsearbeid. Nå leder hun en forskningsgruppe Et samfunn for alle, som har medlemmer fra brukerorganisasjonene ROM-Agder og A-larm i tillegg til stipendiater, masterstudenter og ansatte ved UIA.

– Både stipendiatene og masterstudentene, sammen med oss veiledere, arbeider med å undersøke de kommunale bofellesskapene. Vi har benyttet ulike kvalitative metoder som intervju, fotografering og feltarbeid, men vi planlegger en større kvantitativ undersøkelse for å få kunnskap om levekårene til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser, sier Larsen.

Arkitekturens virkemidler

VIKTIG ANKERFESTE: Pasienter ønsker å komme seg bort fra hjemmet til skjermede, hjemlige institusjoner og bofellesskap for å få det bedre. Foto: Larvik Sanitetsforening. Furubukken Tuberkulosehjem (ca. 1930).

Stedene som er institusjonalisert, «snakker» ikke til beboernes friske sider. Dette bidrar dermed i mindre grad til integrering og normalisering slik de var ment som, sier Larsen og legger til:

–  Ved å forske på bofellesskap og dagsentre får vi mer kunnskap om hvilken betydning arkitekturen har både for brukere og for helsepersonell, sier Larsen.

Nytt forskningsprosjekt

I sin doktorgradsavhandling Det sitter i veggene så Larsen på sammenhengen mellom arkitektur og psykisk helse. Målet med det nye forskingsprosjektet er å få kunnskap om hvilken påvirkning bofellesskap og dagsenter kan ha for pasienters sosiale integrering, normalisering og levekår.

I forskningsgruppen Et samfunn for alle undersøker blant annet stipendiat Gunnhild Ruud Lindvig hvordan hjelpende relasjoner utspiller seg i hverdagslivet i kommunale bofellesskap. Jan Georg Friesinger, som også er stipendiat, undersøker hverdagsliv og boforhold i boforhold i slike bofellesskap.

– Vi har funnet ut at dagsentrene i liten grad fungerer som springbrett ut i samfunnet. På mange måter ser det ut som om de blir en form for betydningsfulle små samfunn i samfunnet, sier Larsen.

– Vi har fått med oss 17 av Agder-kommunene og to svenske kommuner for å søke om midler fra Norges forskningsråd i håp om at vi skal klare å gjennomføre denne studien, sier hun.

Les også: