Geelmuyden mistet troen på legemiddelindustrien

Niels Christian Geelmuyden har brukt to år på å tematisere 15 av de 25 mest brukte legemidlene i Norge. Resultatet har blitt til boken Pillebefinnende, som slår alarm om legemiddelindustriens informasjonsmonopol, og som maner til en større bevissthet omkring bruken av piller her til lands.

Nyretransplantert

Ni piller og litt nysgjerrighet. Det var det som startet det hele. Etter at Geelmuyden fikk transplantert en nyre i 2009, har han spist ni piller i døgnet. De fleste av dem for at kroppen hans ikke skal støte fra seg det nye organet. Prosjekt Pillebefinnende startet med det enkle spørsmålet: Vet vi nok om pillene vi putter i oss?

Er det nødvendig at 70 prosent av det norske folk inntar reseptbelagte medisiner? Hva om en stor del av oss spiser legemidler som gir flere ulemper enn fordeler, spør forfatteren. Ifølge Geelmuyden anslår forskere nå at bruken av legemidler fører til 400 000 dødsfall hvert år i Europa og USA. Dødstallene fra Europa og USA har han hentet inn fra ulike hold:

– Europakommisjonen anslo i 2008 at 197 000 europeere mister livet hvert år som følge av legemiddelbruk. I sin siste bok Dødelig psykiatri og organisert fornektelse konkluderer professor og lege Peter Gøtzsche med at mer enn 500 000 amerikanere og europeere dør av psykofarmaka hvert eneste år, sier Geelmuyden.

Les anmeldelsen av boken her: 

Fikk bivirkninger

Selv om forfatteren kan takke legemiddelindustrien for at han lever i dag, har de to siste årene med research gitt ham alt annet enn troen på at medisinene er bedre enn før og at vi kan stole på produsentene som står bak dem, slik myndighetene påstår. 

– I boken bruker jeg en historie fra mitt eget liv. En historie om «protonpumpehemmeren» Nexium. Et legemiddel som reduserer syreproduksjonen i magen og motvirker det som kalles brystbrann. I vinter ble jeg ved å bli anemisk, og samme hvor mye jerntilskudd og jerngryte-tilberedt tomatsuppe jeg spiste, ble jeg ikke bedre.

Det viste seg at Geelmuyden i 11 år hadde stått på et medikament som i utgangspunktet kun ble godkjent for fire ukers bruk.

– En av årsakene til at man begrenset brukstiden er at magesyren spiller en vesentlig rolle for kroppens opptak av mineraler og vitaminer, fortsetter Geelmuyden.

Gradvis gikk han i vinter over til et eldre og mer skånsomt middel. Da bedret jernopptaket og blodprosenten seg straks, samtidig som han unngår syreplagene han pådro seg i årene med nyresvikt.

Skjev sannhet

Den store ulykken er ifølge forfatteren at de fleste studier om legemidler er bekostet av legemiddelindustrien.

– I begeistringen for legemiddelvitenskapen glemmer vi at mye av den er kjøpt og betalt, mener han.

I arbeidet med boken fant han ut at det er opptil 20 ganger så stor sannsynlighet for at et legemiddel omtales positivt når det er industrien som finansierer forskningen.

– Industrien sørger for at de mest fordelaktige studiene publiseres, mens de negative holdes tilbake. Halvparten av forskningen på legemidler blir aldri publisert. Dermed er det en skjev sannhet som presenteres for leger og pasienter, sier han opprørt.

Nytteløs bøtelegging

Geelmuydens research viser at stadig flere legemidler blir godkjent med stadig færre forsøk, og på kortere tid. Og uavhengige forskere fra tre land har konstatert at bare åtte prosent av de nye preparatene som ble lansert mellom 2002 og 2011, kunne regnes som bedre enn eksisterende midler.

Geelmuyden mener likevel at det blir for enkelt å hevde at legemiddelindustrien ene og alene har ansvaret for den negative utviklingen.

– Myndighetene foretrekker at statskassen ikke betaler forskning og utprøving av medisiner, men det fordrer at industrien gjør forskningen på en redelig måte.

Slik han ser det er altså ansvaret delt.

– Bill Clinton påbegynte en prosess som halverte godkjennelsestiden for nye medisiner. Det mener jeg har vært en katastrofe, siden de aller fleste nye medisiner godkjennes først i det amerikanske legemiddelverket FDA.

Forfatteren foreslår to tiltak for å få bukt med det han mener er manipulering av fakta i legemiddelindustrien. Det ene er at produsentene må pålegges å utlevere virkestoffene til uavhengige forskere umiddelbart. Det andre er å inndra patenter eller utelukke medisiner fra blåreseptordninger når de for eksempel markedsføres feil.

– Legemiddelindustrien er blitt idømt 35,7 milliarder dollar i bøter de siste 25 årene. Ettersom noen av de store selskapene er blitt bøtelagt hele 31 ganger, hovedsakelig for å markedsføre midlene til grupper og indikasjoner de aldri har vært godkjent for, kan man fastslå at bøtene ikke virker.

Overtilgjengelige piller

Geelmuyden håper at Pillebefinnende kan gjøre helsepersonell mer oppmerksomme på medikamentene de gir til pasienter i hverdagen, og at de vil stille seg mer kritiske til pakningsvedlegg og gjøre research på egen hånd etter å ha lest boken.

– Leger, sykepleiere og pasienter bør tilegne seg mer kunnskap om legemidler, både når det gjelder bivirkninger og preparatets brukstid. Industrien sier med rette at det ikke er de som skriver ut legemidlene. Dermed har legene et ansvar for å ta medisiner fra pasientene og følge opp medisinbruk over tid.

Han påpeker at altfor mange, særlig eldre, blir stående på legemidler i årevis.

– Selv hadde jeg behov for Imovane i de første to ukene etter transplantasjonen, men resepten later til å vare livet ut. Jeg kunne spist sovemedisin daglig i åtte og et halvt år, sier han og legger til at mange eldre gjør nettopp det, med mange fall og hoftebrudd som resultat.

Ved flere syke- og aldershjem har beboerne fått vesentlig bedre helse av å halvere den daglige mengden av tabletter, påpeker han. Dette temaet har også  Sykepleien nylig skrevet om.

– Dette er det beklagelig at Legemiddelverket ikke er mer opptatt av, mener forfatteren.

Har for stor tro på piller

Geelmuyden tror nordmenns høye pilleforbruk skyldes en kombinasjon av tilgjengelighet, overmedisinering og den generelle troen på at piller fjerner symptomer.

– Hver uke blir unge norske jenter forgiftet av paracetamol. Dette smertestillende virkestoffet forårsaker flere leverskader på verdensbasis enn noen annen medisin. Da er det uheldig at midlene selges ved siden av tyggis på Narvesen.

Geelmuyden legger til at en av ti norske ungdommer mellom 14 og 16 år nå bruker paracetamol hver eneste dag. Stadig flere bruker det forebyggende, altså før de får vondt.

– Sverige har sluttet å selge paracetamol og ibuprofen i dagligvareforretningen. Det burde vi også gjøre, mener han.

– Litt nedslående har det under arbeidet med boken også vært å se hvor mange studier som i årenes løp har konkludert med at omlegging av kosthold og økt aktivitetsnivå for ganske mange sykdomstilstander ville gitt bedre og ikke minst mer varig effekt enn legemidler – helt uten bivirkninger.

(Alle tall som det vises til i artikkelen er kildebelagt i slutten av hvert kapittel i boken.)