4 psykiatriske sykepleiere i skolehelsetjenesten

– Hvordan jobber du som psykiatrisk sykepleier i skolehelsetjenesten?

Per Vidar Nielsen

Jobber ved fire videregående skoler i Østfold

– Jeg sitter med åpen dør, akkurat som helsesøster. I tillegg tar jeg imot henvisninger fra helsesøstrene. Vi jobber bra i team og spiller på hverandres kompetanse. Det er en fordel at det også finnes en mann elevene kan prate med. Før jobbet skolehelsetjenesten mest med kosthold og vekt. Nå er det 99 prosent psykososiale utfordringer, og dermed et økt behov for kompetanse innen psykisk helse. Etter at de nye fraværsreglene kom, ser vi en økning i antall henvendelser til oss fordi flere elever er på skolen.

Rita Danese

Jobber ved 8 videregående skoler og 13 ungdomsskoler i Bærum kommune, Akershus

– Jeg er litt potet og gjør mye forskjellig. Det eneste jeg ikke har gjort, er å forskrive p-piller. Hvem som helst kan ringe meg, samtidig som jeg tar henvisninger. Jeg underviser elever og jobber tverrfaglig i et psykisk helseteam for ungdom. Til tider kan jeg føle meg litt som en ensom svale. I skolen bør tilnærmingen være praktisk, og det er vi sykepleiere gode på; det sitter i hendene. Vi kan sette på plaster samtidig som vi småprater og avdekker bakenforliggende problemer. Dessuten ser vi det friske og det normale. Alt trenger ikke å psykologiseres.

Bildet viser Sigurs Olsen Solvang — *Foto: privat*

Sigurd Olsen Solvang

Jobber ved Jessheim videregående skole, Ullensaker kommune i Akershus

– Stillingen var ny i høst, men trengs absolutt. Jeg har ennå ikke opplevd at jeg ikke jobber i lunsjpausen. Jeg gjør alt det helsesøster gjør, unntatt å forskrive prevensjon og sette inn P-stav. Vi utfyller hverandre godt. Vi er et lavterskeltilbud ungdommene kan komme til hver dag. Ni av ti kommer for psykososiale utfordringer, resten gjelder seksuell helse/prevensjon. Jeg prøver også å reise litt ut, både på praksisplasser til elevene og hjemmebesøk. Rektor og foreldre har sagt de liker at jeg er konkret i samtaler rundt selvmords- og overgrepsproblematikk.

Øyvind Marsteen

Har jobbet ved videregående, men er nå alene ved ungdomsskolen i Bømlo i Hordaland

– Jeg ønsker å jobbe mer forebyggende, mer undervisning og gruppetilbud, men mye tid går til samtaler og møter som angår relativt få elever. Det at jeg er mann, er kanskje viktigere enn utdanningen jeg har. Mer enn 90 prosent av henvendelsene gjelder psykososiale forhold. Det kan være selvbildeproblematikk rundt kropp og utseende, eller forventninger om å prestere. Konflikter hjemme kan gi ulike stressreaksjoner hos ungdommene. Vi må gjerne få flere yrkesgrupper inn i skolehelsetjenesten, men helseaspektet må løftes i alt forebyggende arbeid.