fbpx Kan ha funnet våpen mot multiresistente bakterier Hopp til hovedinnhold

Kan ha funnet våpen mot multiresistente bakterier

Bildet viser en hanskekledt hånd som holder en petriskål.
BAKTERIER I PETRISKÅL: Norske forskere jobber med å utvikle antibiotika som er målrettet til å drepe spesifikke bakterier. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTBScanpix

Norske forskere har utviklet en ny metode som kan gjøre det mulig å lage spesialtilpasset antibiotika mot multiresistente bakterier, melder NRK.

Feil eller for mye bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige, eller resistente, bakterier. Det vil si at antibiotikumet ikke lenger virker på disse bakteriene.

Det er en voldsom økning av bakterier som er motstandsdyktige mot flere enn ett antibiotikum, kalt multiresistente bakterier, som følge av overforbruk.

Dette øker sannsynligheten for at vi i fremtiden står uten livreddende behandling ved noen infeksjoner.

Forskere ved Universitetet i Oslo kan ha funnet en løsning med avansert statistikk som metode. Det skriver NRK.

Milliarder av celleforandringer

Metoden analyserer alle mulige celleforandringer som kan skje i en bakterie under ett.

Forskergruppen, som er ledet av Jukka Corander, professor i biostatistikk, forteller til NRK at de håper dette vil gjøre det mulig å skreddersy medisiner som virker spesifikt på én bakterie og også på sikt vil hindre bakteriene i å reprodusere seg.

Antibiotikaresistens
  • Antibiotikaresistens innebærer at bakterier ikke blir svekket eller utryddet når man trenger antibiotika for å behandle infeksjoner. 
  • De bakteriene som er resistente mot minst to ulike klasser av antibiotika, kalles multiresistente.
  • Unødvendig bruk av antibiotika omfatter både overforbruk og feil bruk, og fører til økt resistens.
  • Resistens er en global utfordring og kan føre til lengre sykdomsvarighet, manglende behandlingsmuligheter og økt dødelighet.
  • Internasjonalt blir det rapportert stadig flere tilfeller der pasienter har en infeksjon med bakterier som er motstandsdyktige mot alle tilgjengelige antibiotika.
  • Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men likevel ser man at antibiotikabruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi. 

Kilde: Folkehelseinstituttet og helsenorge.no

– Trenger nye legemidler

Smittevernlege Egil Lingaas ved Rikshospitalet sier til NRK at han opplever at det blir flere og flere pasienter som er smittet med multiresistente bakterier på sykehuset.

Han er positiv til metoden med en skreddersydd behandling som angriper én spesifikk bakterie og ikke de man ikke trenger å behandle.

– Vi trenger nye legemidler. Hvis vi går 15 år tilbake i tid, kunne vi til en viss grad bekjempe resistensutvikling ved at det kom nye legemidler. Sånn er det ikke lenger, og det er en stor bekymring, sier smittevernlegen, som påpeker at det nesten ikke utvikles nye antibiotika for tiden.

LES OGSÅ: Sykepleiens tema om antibiotikaresistens

Vil ha kortere antibiotikakurer

Antibiotikaforsker Dag Berild, som er professor og overlege ved Oslo universitetssykehus, gikk i januar ut i Dagens Medisin og ville avlive det han mener er en «antibiotika-myte» :

– Alle lærer at man skal fortsette behandlingen med antibiotika for å unngå resistens, selv ved virusinfeksjon eller når man blir bra etter bare noen få dager. Det er faktisk direkte feil. Jo lenger man behandler, dess mer resistens blir det. Årsaken er at de sykdomsfremkallende bakteriene forsvinner raskt, mens bakterier fra den normale floraen får plass til å utvikle seg videre, de blir resistente og formerer seg, sa Berild til Dagens Medisin da.

Han viste samtidig til at nyere forskning peker på at kort behandlingstid i mange tilfeller har like god effekt som lang behandlingstid.

Endrer ikke retningslinjene enda

Morten Lindbæk ved Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), et nasjonalt kompetansesenter som har som formål å fremme rasjonell bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, og på den måte redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge, vil foreløpig ikke endre retningslinjene.

– Dette er noe vi hele tiden har oppe til diskusjon, men vi har foreløpig ingen planer om å endre retningslinjene. All nedkorting i behandlingstid må baseres på evidens og forskning, og man må ta tilstand for tilstand. Det er en lang og tung vei, som tar tid, men som er nødvendig, sier Morten Lindbæk, som er fastlege, professor i allmennmedisin og leder av ASP, til Dagens Medisin.

LES OGSÅ: Handlingsplan for å redusere antibiotikabruk

LES OGSÅ: Best til å gi mindre antibiotika

Les også: