fbpx Mikrosensor hindrer dehydrering Hopp til hovedinnhold

Mikrosensor hindrer dehydrering

Prototypen på mikrosensoren måler 16 millimeter i diameter og er åtte millimeter høy. Før den kan tas i bruk må den gjøres mindre

En nyutviklet mikrosensor som varsler om at en er i ferd med å bli dehydrert, kan bli et uunnværlig hjelpemiddel i eldreomsorgen.

Mikrosensoren er ifølge nettsiden til Høgskolen i Sørøst-Norge utviklet av Luis André L. Fernandes som del av et doktorgradsprosjekt.

Dehydrering er ofte et problem innen eldreomsorgen, fordi alderdommen ofte svekker kroppens egen evne til å varsle om at man er i ferd med å bli dehydrert. Studier viser at mange sykehjemspasienter er dehydrerte.

Basert på osmose

Den nyutviklete mikrosensoren måler kun 16 millimeter i diameter og er åtte millimeter høy, og skal plasseres i underhudsfettet. Vannet i kroppen vil da kunne fanges opp av sensoren, som består av et væskefylt trykk-kammer med en konstant saltkonsentrasjon som er skilt fra væsken på utsiden av sensoren med en membran.

Når saltkonsentrasjonen på utsiden øker, som følge av at væskenivået synker, begynner vann å trekke ut av sensoren i en prosess som er kjent som osmose. Det motsatte vil skje når væskenivået utenfor stiger. Da synker saltkonsentrasjonen og trykket inne i sensoren øker. Dermed kan sensoren sende signaler og varsler i god tid når væskenivået begynner å bli for lavt og personen trenger å ta til seg væske.

En av utfordringene i arbeidet var å finne en membran som var god nok. Her studerer han et av alternativene.

Utfordring

Den ferske doktoren forteller at han har arbeidet med dette prosjektet siden 2010 og har vært stipendiat på Institutt for mikro- og nanosystemteknologi, samtidig som han har samarbeidet med Universitetet i Oslo. Før det arbeidet han ved teknisk medisinsk avdeling på Royal Brompton Hospital i London i England og har bakgrunn med biosensorer. Selv om osmose er en velkjent prosess i naturen, har arbeidet medført en del utfordringer.

– En stor utfordring har vært å finne en membran som er god nok til å få et godt osmotisk trykk og å utvikle en krets med lav spenning og lav støyavhengighet og pakke alt sammen ned, forklarer han.

Må gjøres mindre

Den største fordelen med sensoren mener han er at den er i stand til effektivt å måle tilstanden til kroppen. Han tror dette kan være til hjelp både for idrettsfolk og for eldre på sykehjemmet. Dessuten tror han denne sensoren også kan være nyttig i militæret.

Luis André L. Fernandes forteller at sensoren som nå er laget, kun er en modell og en prototyp, og er for stor til å kunne brukes slik den er. Når den skal tas i bruk på mennesker, må den gjøres mindre, noe han mener lar seg gjøre. Noen må i så fall engasjere seg i den prosessen for at sensoren kan bli allment tilgjengelig og kunne tas i bruk.

Veileder i arbeidet har vært professor Erik Andrew Johannessen ved Institutt for mikro og nanosystem teknologi ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Langt fram

Veileder i prosjektet har vært professor Erik Andrew Johannessen, som forteller at prosjektet har blitt finansiert gjennom interne midler ved høgskolen.

– Vi satte i gang dette mest for å undersøke potensialet med å bruke en slik mikrosensor til å måle dehydrering, basert på et standard laboratorieoppsett der de kjørte væsker med ulike saltkonsentrasjoner som etterliknet miljøet i kroppen. Ideen om å bruke osmose som måleprinsipp er noe som naturen har benyttet i tre milliarder år allerede, humrer han.

Han presiserer at det er langt fram til en slik sensor kan tas i bruk i sykepleien og i aldersomsorgen. Godkjenningsprosessen kan ifølge ham ta fra to til ti år.

– Normalt brukes prosedyrene til det amerikanske Food and Drug Administration, eller FDA, der materialene skal testes før bruk først preklinisk på dyr og deretter klinisk på mennesker, forteller han.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse