Vanskelige saker for nytt volds- og overgrepsteam

- Vi vet at mange kan kjenne seg alene når de står med en vanskelig sak som omhandler vold eller seksuelle overgrep mot barn, og det ikke ser ut til å være noen opplagt gode løsninger, sier Helge Angell-Hansen.

Han er leder for det tverrfaglige konsultasjonsteamet ved vold og seksuelle overgrep, som ble opprettet i november.

Angell-Hansen er spesialist i klinisk pedagogikk og jobber ved Statens barnehus i Oslo. 

Siden oppstarten har han og de andre rådsmedlemmene mottatt 11 saker.

- Alle sakene har vært komplekse, sier han.

Ingen enkle løsninger

- I og med sakenes kompleksitet, er det sjelden, om noen gang, at det finnes en enkel løsning. Det er heller ikke et mål for teamet å formulere konkrete løsninger, sier han. 

Ifølge Angell-Hansen kan teamet bidra med utvidede perspektiver og hypoteser i sakene. 

- Vi ønsker også å gi innspill til mulige handlingsalternativer. Konsensus innad i teamet, er ikke målet.

Konsultasjonsteamet skal gi refleksjoner og tilbakemeldinger som er faglig forankrede.

- Det er rådsøker som så må bestemme hvordan de går videre med saken, sier Angell-Hansen.

Evaluerer oppstarten

Han og resten av teamet skal på onsdagens møte evaluere oppstarten.

- Mitt inntrykk er at rådsøkerne har opplevd det som positivt å få støtte i bekymringen de har hatt.

Angell-Hansen kontakter selv rådsøkerne en uke etter at de var inne hos konsultasjonsteamet, for å høre hvordan de oplevde konsultasjonen, og hva de vil gjøre videre med saken.

- Men det er et viktig poeng at vi ikke overtar saken. Den som har det lovpålagte ansvaret for å melde saken videre, har fremdeles det, sier han.

Unge krenkere

Konsultasjonsteamet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt.

Alle offentlig ansatte som har bekymringer for at barn og unge er, eller stå i fare for å bli, utsatt for vold, seksuelle overgrep eller alvorlig omsorgssvikt, kan henvende seg til konsultasjonsteamet.

De skal også kunne gi råd i saker hvor barn og unge utøver skadelig seksuell atferd.

- I flere av sakene har det har vært unge krenkere, altså barn som har begått overgrep mot barn. Dette er vanskelige saker. Statens barnehus har en egen faggruppe som jobber spesielt med dette temaet, sier han.

Samordne hjelp

Måler er å avdekke vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og annen alvorlig omsorgssvikt begått av og mot barn og unge. På den måten skal barnet få riktig og samordnet hjelp så tidlig som mulig.

Statens barnehus i Tromsø har hatt konsultasjonsteam i flere år. Oslo har hentet inspirasjon fra dette arbeidet. 

Tverrfaglig

Teamet ledes av Statens barnehus i Oslo. Politiet, ved avsnitt for seksuallovbrudd og familievold er representert i teamet. Det samme er barnevernstjenesten, påtalemyndighet, BUP-Vest, sosialpediatrisk avdeling ved OUS, helsesøstertjenesten, barne- og familieetaten ved juridisk seksjon, familievernkontor og PP-tjenesten.

Teamet møtes hver onsdag, og lederne i de forskjellige etatene har forpliktet seg til å sende ansatte som har god faglig kompetanse på vold- og overgrepsproblematikk.

- Riktig retning

Barnesykepleier Aase Mette Bråthen (bildet) jobber ved sosialpediatrisk seksjon ved barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus, og møter fast i teamet annen hver onsdag.

- Det har manglet en samhandlingsarena hvor man opphever taushetsplikten for å diskutere konkrete saker hvor det er  mistanke om vold og seksuelle overgrep mot barn, sier hun.

- Egentlig burde det være et tverrfaglig konsultasjonsteam i alle slike saker, så dette er et godt første skritt i riktig retning, sier hun.

Bråthen skal i tiden fremover besøke sengeposter rundt på sykehusene, for å dele ut brosjyrer og informere om at teamet eksisterer.

Les også:- Når barna går herfra, vet vi ikke hva som skjer med dem

Anonymiserte saker

Rådsøkeren må først sende en melding til lederen i teamet. På maks en halv side skal problemstillingen presenteres – anonymisert. Sakene som skal opp, blir delt ut til deltakerne samme dag som de skal holde møtet.

Den som søker råd kan få det via telefon, Skype eller ved å møte opp selv presentere saken. Teamet kan så stille spørsmål til den som søker råd. Deretter kobles rådsøkeren ut, mens teamet drøfter saken seg imellom. Den som søker råd får overhøre diskusjonen, men ikke komme med flere innspill før etter at drøftingen og refleksjonen i teamet er oppsummert. Rådsøkeren blir så ‘koblet på’, og det er satt av tid til å høre hvordan drøftingen ble opplevd, og om det er flere spørsmål.

Det er satt av mellom en halvtime og en time til hver sak. Notatene fra drøftingen blir makulert i etterkant.

Dersom en privatperson har en bekymring for et barn, skal de henvises til riktig instans, som igjen kan melde saken til konsultasjonsteamet dersom de ønsker veiledning.

LES OGSÅ:

Se tegnene på omsorgssvikt