NSF er optimistiske med tanke på fremtiden

NSF-leder Eli Gunhild By
VIL HA: NSF mener derfor at Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis (ICNP) må innføres i sykepleietjenesten.

NSF er ikke så opptatt av at definisjoner av sykepleiefaget skal gi oss den plassen vi fortjener, som vi er av å få gode elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ-systemer) som understøtter våre arbeidsprosesser til det beste for våre pasienter, skriver Eli Gunhild By.

I Sykepleiens leder «Sykepleiersk for viderekomne» om å ta i bruk et felles, internasjonalt klassifikasjonssystem for sykepleiepraksis (ICNP) i Norge skrives det at «Sykepleiernes organisasjoner har brukt mye tid på å lete etter definisjoner av faget som kan gi sykepleierne den plassen i helsetjenesten de mener de fortjener».

NSF er ikke så opptatt av at definisjoner av sykepleiefaget skal gi oss den plassen vi fortjener, som vi er av å få gode elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ-systemer) som understøtter våre arbeidsprosesser til det beste for våre pasienter. I dette ligger behovet for et felles språk, eller en terminologi, som kan bidra til at EPJ-systemene blir bedre.

Mangelfulle EPJ-systemer

Det er gjennom flere utredninger og prosjekter identifisert mangler i de eksisterende EPJ-systemene som benyttes i Norge. EPJ-systemene understøtter ikke arbeidsprosesser og helhetlige pasientforløp. Det er dokumentert gjennom forskning og tilsyn i helsetjenesten at mangelfulle EPJ-systemer kan medføre manglende og feil behandling, problemer knyttet til legemiddelbehandling, unødvendige innleggelser og reinnleggelser, mangelfull dokumentasjon og problemer med å finne informasjon. Dette er en trussel mot pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet i tjenestene.

EPJ-systemene må gi god oversikt over pasientene, deres problemer og behov. Systemene må gi støtte til å planlegge helsehjelp og til å ta beslutninger som gir god kvalitet på og resultater av helsehjelp. For å oppnå dette er det nødvendig at EPJ-systemer inneholder strukturert informasjon og et felles språk, terminologi. NSF mener at terminologier vil sikre en entydig begrepsbruk og gjensidig forståelse mellom helsepersonell. I tillegg vil strukturert informasjon og felles språk bidra til mer gjenbruk og effektivisering av dokumentasjons- og informasjonsprosesser, og til aggregering av data til ledelses- og styringsformål, kvalitetsutvikling og forskning.

Vil ha ICNP

NSF mener derfor at Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis (ICNP) må innføres i sykepleietjenesten. ICNP er en terminologi eller ordliste med termer som beskriver sykepleie. Terminologien legger til rette for et ensartet språk for sykepleierne til å planlegge, dokumentere og rapportere helsehjelp. ICNP inneholder sykepleiediagnoser, -tiltak og -mål i ett og samme system, og er dekkende for alle deler av sykepleiepraksis, på tvers av spesialiteter, språk, land og kulturer. 

ICNP kan også benyttes som grunnlag for beslutningsstøtte og kunnskapsbasert praksis ved at det utvikles standardiserte planer for behandling og oppfølging. I samarbeid med Sandefjord kommune og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold har NSF igangsatt et prosjekt for å utvikle og teste ut standardiserte veiledende planer kodet ved hjelp av ICNP i et EPJ-system. De fem kommuner Sandefjord, Stokke, Nesodden, Sokndal og Stavanger deltar. Det ble i første omgang utviklet planer for fem områder knyttet til pasientsikkerhetsprogrammets satsingsområder; risiko for underernæring, risiko for fall, risiko for trykksår, risiko for urinveisinfeksjon og risiko knyttet til legemiddelhåndtering. Grunnlaget for valget av disse temaene er at dette er relativt vanlige utilsiktete og uheldige hendelser som det må arbeides systematisk med for å unngås. Planene er basert på oppdatert kunnskap på hvert av områdene, og de ikke bare kan, men skal individualiseres med bruk av fritekst.

Bedre oversikt

Resultatene så langt viser at sykepleiere og annet helsepersonell rapporterer at bruk av planene gir bedre oversikt over pasientens status og behov, og at planlegging og dokumentasjon av helsehjelp har bedre kvalitet. Utsagn fra sykepleiere som deltar i prosjektet som: «veiledende planer gir mye bedre pasientsikkerhet», «grunnleggende for forsvarlig helsehjelp» og «veiledende planer er tidsbesparende – mer tid til pasientene» viser at de opplever at planene med ICNP er gode verktøy i arbeidet med pasienter.

I tillegg oppleves planene som enkle å bruke og forstå, og at det er nyttig med et felles begrepssett (ICNP). Funksjonaliteten er etterspurt, og erfaringen viser at arbeidsprosessene effektiviseres. Pilotkommunene er også klare på at de ønsker veiledende planer for flere områder. Det er derfor satt i gang arbeid med å utvikle flere veiledende planer. Når vi oppnår integrasjon av ICNP i alle EPJ-systemer vil dette gjøre det mulig å samle pålitelig helseinformasjon som kan brukes lokalt, regionalt og nasjonalt til kvalitetsforbedringsarbeid, ledelse og styring. Vi vil kunne vite om vi gjør de riktig tiltakene og hvilke resultater vi oppnår. Vi vil kunne vite hvor mange problemer vi har forebygget. Vi vil kunne vite hva vi gjør bra og hva vi ikke gjør bra.

NSF er optimistiske

Redaktør Barth Tholens skriver at det er et godt stykke frem før vi har dette på plass. Vi i NSF er optimistiske. Målet vårt er at både myndigheter, virksomheter og sykepleierne selv skal etterspørre de gode erfaringene som er gjort med veiledende planer og ICNP. Da vil vi lykkes med dette arbeidet.

LES OGSÅ:

Sykepleiersk for viderekomne

Språk og smykke