Friske fremtidsvyer

Inngrodde forestillinger om sykdom, behandling, pasientrollen og helsevesenet kan snart bli snudd fullstendig på hodet:

• Ultrapresis robotkirurgi som knapt merkes, utført på høyteknologiske sykehus der ingen pasienter blir liggende
• «Intelligente» sensorer i duppeditter og kropper som varsler helsepersonell før du selv enser at du trenger hjelp
• 3D-printere som skriver ut individtilpasset medisin hjemme hos deg selv
• Mat tilsatt nanopartikler som effektivt forebygger enhver sykdom du har anlegg for – inkludert kreft
• Oppegående 250-åringer med full kontroll over egen behandling

Tankestrekk

Helserevolusjoner som science fiction-forfattere har fabulert om, er ikke nødvendigvis så langt unna virkeligheten. I alle fall ikke om vi skal tro Karl Øyri, seksjonsleder for metodeutvikling og industrisamarbeid ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet.

Under høstens store sykepleierkongress oppfordret han tilhørerne til å strekke tankene litt lenger. Til å se for seg sykehus uten senger og pasienter som selv bestemmer over hva, når og hvor.

Vi tok ham på ordet, og ba om hjelp til en real og visjonær tankestrekk for fremtidens helsevesen.

(Saken fortsetter under faktaboksen.)

Oppgitt over vanetenkning

– Utvikling skjer der man har store vyer.

Det understreker Karl Øyri, når Sykepleien møter ham på hans egen arbeidsplass, blant roboter opprinnelig utviklet for bilindustrien og annet høyteknologisk utstyr.

På Intervensjonssenteret jobbes det med å utvikle avanserte, medisinske prosedyrer i kontrollerte omgivelser. Her har halvparten av staben teknologisk bakgrunn, og behovet for slik kompetanse er økende.

Øyri konstaterer at den teknologiske og vitenskapelige utviklingen går uhyrlig raskt. Det krever at alle ledd tar høyde for dette og forsøker å henge med i svingene.

– I dag støper vi sykehus i betong og tenker at de skal stå slik i sytti år, sier han med et sukk.

Han mener myndighetene beregner og bygger ut fra at hver enkelt borger vil ha omtrent samme tjenestebehov som i dag. At man under planleggingen nærmest bare justerer for demografiske endringer i befolkningen etter gårsdagens gjennomsnitt.

Sengeløse sykehus

Øyri ser for seg en fremtid med sengeløse sykehus der ingen lenger trenger å bli liggende lenge. Der minimalt invasiv kirurgi, noe han selv jobber mye med, er blitt normen.

Operasjoner, som tidligere medførte ukevis med sengeliggende rekonvalesens, utføres allerede nå med kun lokalbedøvelse og utskriving dagen etter.

– Du har i dag maskiner som kan se i andre lysspektre enn det menneskelige øye, og for eksempel forstå hvilket vev som skal fjernes. Roboter kan gjøre inngrep med presisjon på molekylært nivå. Nå deler man omtrent folk i to; om de for eksempel skal opereres for tarmkreft med spredning til lever. Slikt vil det snart være slutt på.

Medisinprintere

Øyri mener langt flere inngrep vil kunne utføres med presisjon og teknikk som gjør at rekonvalesensen består av et plaster og to Paracet.

Det vil si, kanskje ikke plaster engang. Med såkalt high-intensity focused ultrasound, kan man allerede i dag operere uten å bryte hudbarrieren på pasienten, som kan være våken under hele prosedyren.

– Dette brukes i dag ved for eksempel fjerning av godartete svulster på livmor.

Og Paracet, i bokstavelig forstand, blir også misvisende. Den slags masseproduserte medisiner – som kan virke for noen, men langt fra alle og kun gi bivirkninger for en tredje gruppe – tror Øyri snart kan være en saga blott. I stedet vil man kunne printe individuelt tilpassete medikamenter basert på hver og ens forutsetninger, kartlagt ned til minste biologiske byggekloss.

– 3D-printing av medisiner er allerede en realitet, forteller han.

– I stedet for blekk, lader man printeren med ulike kjemiske stoffer som så settes sammen til ønsket dose og blandingsforhold, tilpasset den enkelte mottaker.

Allvitende pasienter

Andre omveltninger kan være relatert til informasjonstilgang.

– I dag er det en stor kunnskapsmessig ubalanse mellom pasient og behandler, påpeker Øyri.

– Selv om pasientene har rett til all informasjon om seg selv, har de i realiteten ikke fullt innsyn fordi informasjonen er vanskelig å forstå. De mangler blant annet tolkningsverktøy, men dette vil kunne endre seg raskt.

Øyri viser blant annet til BigMed-prosjektet, som han selv er involvert i. Målet her er at man gjennom automatisert innhenting og vurdering av enorme mengder informasjon – fra pasientjournaler, prøvedata, oppdatert forskning og så videre – skal kunne ta raskere og bedre beslutninger for den enkelte pasient. Teknologien er der allerede, i form av IBMs superdatamaskin Watson, som bare blir smartere og smartere jo mer den brukes.

– I stedet for at pasientene underkaster seg legenes kompetanse og vurderinger, som i dag, vil de selv, som eiere av all informasjon om egen helse, kunne ta vel så gode avgjørelser basert på samme forståelse, mener Øyri.

– Dette kan fullstendig forskyve dagens maktfordeling mellom brukere og tilbydere av helsetjenester.

Penger som følger pasienter

En slik maktforskyvning vil kunne forsterkes kraftig, om det går slik Øyri tror, med selve organiseringen av helsevesenet.

– Jeg tror pengene i fremtiden vil følge pasientene, heller enn helseforetakene, sier han.

– Dette vil være både billigere og bedre for myndighetene. Da kan hver enkelt av oss kjøpe de tjenestene vi trenger fra en kvalifisert industri, som har langt bedre evne til omstilling og til å møte behov.

– Du virker veldig optimistisk på markedskreftenes vegne?

– Myndighetene vil fortsatt ha en viktig rolle som regulator. De vil bidra med finansiering og være premissleverandør, mens selve tjenestene leveres av andre som er bedre skikket og mer giret for omstilling.

Presisjonsforebygging

Det er over 13 år siden det menneskelige genom ble kartlagt, og kunnskapsutviklingen har på ingen måte stanset opp.

Med stadig høyere presisjonsnivå kan man si hva som forårsaker sykdommer, forutsi hva hver enkelt er biologisk disponert for og forebygge mer effektivt.

– Jeg tror derfor fremtidens helsesystem i mye større grad vil handle om forebygging, fremfor behandling. Man vil vite hva som forårsaker sykdom og plager og kunne tilpasse livsstil, ernæring og miljø deretter.

– Vi vet jo mye om hva som fungerer i dag, men det er ikke alltid like lett å spise sunt eller trene nok …

– I fremtiden vil du kunne få de stoffene du trenger gjennom nanopartikler tilsatt mat og drikke. Det vil smake som før, men være mye bedre for deg. Slik kan du fortsette å spise det du liker.

– Jeg tror vi i fremtiden kan bli 300 år, og at sykepleiere vil jobbe mer forebyggende for å sørge for at folk faktisk følger rådene som virker, spår Karl Øyri.

Maskinene ser deg

Øyri påpeker at mulighetene for å unngå sykdommer og lidelser før de bryter ut, også vil kunne forsterkes av mer avansert og sammensatt monitorering.

– Her finnes det mange muligheter gjennom nye plattformer som mobiltelefoner, aktivitetsklokker og diverse sensorer i hjemmet.

Slike enheter kan for eksempel registrere om en utsatt pasient er i mindre aktivitet enn normalt, om vedkommende faller eller er fem ganger på toalettet i løpet av natten – ting som gjør at alarmen går automatisk.

– Slike løsninger vil bli smartere og smartere og ulike enheter vil kommunisere med hverandre.

– Skaper ikke utviklingen mange etiske utfordringer knyttet til overvåkning og personvern?

– Vel, har du en dødelig sykdom, vil du nok gjøre det som trengs. Dersom du i fremtiden er 250 år og syk, vil du kunne ha teknologi rundt deg hjemme som gjør at du slipper innleggelse. Da tror jeg vern om privatlivets fred vil få en noe lavere prioritet for den det gjelder, sier Øyri.

– Man kan velge en negativ eller positiv posisjon. Jeg velger å være optimist og tror mennesket er grunnleggende rettferdig.