Når sykepleiere får MRSA

Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som de fleste av oss kan ha på huden eller i nesen. Enkelte av disse stafylokokkene er resistente mot viktige typer antibiotika som for eksempel oxacillin og meticillin. Når bakteriene har dette resistensmønsteret, kaller vi dem MRSA (meticillinresistent Staphylococcus aureus). Gule stafylokokker uten denne formen for resistens kalles MSSA (meticillinsensitiv Staphylococcus aureus).

Nylig brøt det ut MRSA-smitte på Universitetssykehuset i Tromsø. I skrivende stund er 15 personer smittet.

81 helsearbeidere smittet i fjor

Elisabeth Astrup er lege og seniorrådgiver ved Folkehelseinstiuttet. Jobben hennes er blant annet å følge med på resistente bakterier. Hun kan fortelle at av de totalt 2233 meldte MRSA-tilfellene i fjor, var 81 helsearbeidere

- Hvor stor del av befolkningen regner man med er bærere av MRSA?

- I hvor stor grad våre meldte data gjenspeiler prevalensen i den generelle befolkningen, er det strengt tatt ingen som vet sikkert, sier Astrup.

Dynamisk tilstand

Bærerskap er nemlig en dynamisk tilstand.

- Det vanlige er å bli bærer for en kortere periode for så å kvitte seg med det spontant, forteller Astrup.

Folkehelseinstiuttets meldingsrutiner, og dermed datagrunnlag, er basert på de gruppene som har høyere risiko for å være bærere, eller hvor bærerskap vil ha større konsekvenser for helsevesenet.

- Det er ikke urimelig å tenke seg at dette i nokså stor grad gjenspeiler forekomsten i befolkningen for øvrig, men det er det så vidt meg bekjent ingen studier på, sier Astrup.

- Det vi imidlertid vet gjennom NORM-overvåkningen er at rundt 1 prosent av gule stafylokokker som er funnet i kliniske prøver er MRSA. I land utenfor Norden varierer denne andelen fra 10 til over 50 prosent. 

Deltid en risikofaktor

Arbeidstilsynets direktør, Ingrid Finboe Svendsen, sier på tilsynets nettside at helsepersonell som jobber i primærhelsetjenesten kan være særlig utsatt for MRSA smitte.

- Det følger risiko ved at helsepersonell har små stillingsandeler og må ha mange arbeidsplasser parallelt for å få til en normal inntekt. Er de bærere av multiresistente bakterier, står de i fare for å spre smitten på alle arbeidsplassene. Gode forebyggende tiltak kan for eksempel være større stillingsandeler og å forhåndsteste personer som har vært i land vi vet har problemer med multiresistente bakterier. Da får vi bedre kontroll over risikoen, sier Svendsen.

Det er arbeidsgivers plikt å kunne dokumentere hva de gjør for å beskytte ansatte mot smitte.

Når er en bakterie resistent?

For at en bakterie skal regnes som resistent, er det satt noen kriterier.

Ifølge Helsedirektoratet er en mye brukt klinisk definisjon på resistens når en bakteriestamme tolererer en antibiotikakonsentrasjon som er høyere enn det som er oppnåelig på infeksjonsstedet og med stor risiko for terapisvikt.

Få blir syke

MRSA er som sagt gule stafylokokker. Bakterienes resistens mot antibiotika påvirker normalt ikke verken smittemåte eller evne til å forårsake sykdom. Det er først og fremst de med svekket immunforsvar eller sår i huden som risikerer å få stafylokokkinfeksjoner. 

Folkehelseinstiuttet skriver på sine nettsider at resistente gule stafylokokker ikke nødvendigvis forårsaker oftere eller mer alvorlig sykdom enn andre stafylokokker.

- Men infeksjoner som er forårsaket av MRSA krever behandling med spesielle typer antibiotika. Det tar gjerne lengre tid før man får startet behandling med medikamenter som virker på MRSA, forløpet av infeksjonen blir mer langvarig og dermed øker også faren for komplikasjoner, sier Elisabeth Astrup.

- Vi ønsker ikke at disse bakteriene skal spres i norske helseinstitusjoner fordi behandlingen da blir mindre effektiv og betydelig dyrere. Dessuten må man bruke mer bredspektrede antibiotika, hvilket i seg selv bidrar til enda mer resistens.

Når helsepersonell smittes

Flertallet av de som blir bærere av gule stafylokokker inkludert MRSA blir bærere uten å bli syke selv. Dette gjelder helsepersonell i samme grad som resten av befolkningen. Dersom du jobber ved et sykehjem eller et sykehus og er bærer av bakterien, vil du kunne smitte pasientene. Det er årsaken til at blant annet sykepleiere ikke skal jobbe med pasienter i sykehus eller på sykehjem dersom de er bærere av MRSA.

De fleste bærere av MRSA vil etter en viss tid kvitte seg med disse bakteriene, såkalt spontan dekolonisering. For å korte ned tiden til man blir MRSA-negativ, anbefaler man vanligvis at helsepersonell som arbeider i helseinstitusjoner gjennomgår bærerskapssanering; behandling som tar sikte på å fjerne MRSA.

Sanering kan også anbefales for andre grupper som enten er særlig sårbare for selv å bli syke av sin MRSA eller der konsekvensen av videre smitte er særlig stor. Det betyr i praksis pasienter som forventes å ha hyppige innleggelser i sykehus og beboere på sykehjem.

Aldri brukt tvang

I Sogn og Fjordane opplevde opplevde de utbrudd ved et sykehjem hvor en av pasientene nektet sanering etter at det ble påvist MRSA.

- Hva gjør man da?

- Da må man finne løsninger som best mulig ivaretar alle hensyn på en helhetlig måte. Det er viktig å huske på at godt samarbeid som regel gir de beste resultater også når det gjelder smittervern. Smittevernloven åpner for at man kan bruke tvang for å forebygge eller hindre overføring av allmennfarlig smittsom sykdom. Men denne hjemmelen er aldri blitt brukt for MRSA, sier Astrup.

- Det er vanskelig å tenke seg en situasjon der fordelen kan veie tyngre enn ulempene ved dette.

Saneringsvegring

Det hun har opplevd, er at helsepersonell vegrer seg for å la seg teste.

- Det bunner nok i frykt for at et eventuelt positivt resultat skal medføre tap av en jobb man er glad i, tap av inntekt og lignende, sier hun.

Det er viktig å være klar over at helsepersonell som er bærere av MRSA ikke kan miste jobben på grunn av MRSA-bærerskapet.

- Du kan heller ikke gå ned i lønn, men arbeidsgiver kan omplassere deg, sier Astrup.

Hvis man ikke kommer i mål med sanering, anbefaler FHI at arbeidsgiver ser på muligheter for å finne alternative oppgaver, også muligheter for fortsatt pasientrettet arbeid. Forskrift om forhåndsundersøkelse for resistente bakterier åpner for denne muligheten og vi vet at det per i dag finnes flere eksempler på dette her til lands.

Kilder: Folkehelseinstituttet, MSIS, Arbeidstilsynet, Oslo universitetssykehus, Sykehuset Østfold, Stavanger universitetssykehus, Helsedirektoratet.