Lærer bort førstehjelp til soldater

Like ved frontlinjen mot Den islamske Stat (IS) har sykepleierstudent Max-Hendrik Wathne Gelink lært opp kurdiske soldater i førstehjelp.

Oppdraget, som var ulønnet, foregikk i den kurdiske selvstyreregionen i Nord-Irak og varte fra 10. til 31. august.

Gelink og andre frivillige fra flere land dro dit for den amerikanske ikke-statlige hjelpeorganisasjonen Global Surgical and Medical Support Group.

De ser døden i øynene

– Hovedoppdraget var å lære opp Peshmerga-soldater i førstehjelp. Men vi var også i akuttmedisinsk beredskap i tilfelle soldater eller sivile skulle bli skadet eller syk, forteller Gelink.

Peshmerga er navnet på kurdernes militære styrker og betyr «de som ser døden i øynene».

– Vi hadde tre komprimerte førstehjelpskurs på fire dager hver og utdannet 75 Peshmerga-soldater, sier han.

Dør av ytre blødninger

De brukte et amerikansk opplegg kalt TCCC (Tactical Combat Casualty Care), som dreier seg om krigsskader.

– 60-70 prosent av dødsfallene på slagmarkene skyldes massive ytre blødninger. Vi underviste om de vanligste traumene på slagmarken. Skjebnen til den skadde ligger hos den første som hjelper, forklarer Max-Hendrik.

I undervisningen brukte de verktøyet MARCH:

– Det er en ny militær huskeliste som erstatter den gamle ABCDE-listen sykepleierstudentene lærer om i grunnutdanningen.

MARCH veileder om hvordan man skal gi helsehjelp på slagmarken Bokstavene står for: Massive bleeding, Airways, Respiration, Circulation og Hypothermia.

Kroppstemperaturen synker i solsteiken

– Det kan virke rart, men der i solsteiken – det kan være 40 grader – så kan man oppleve at de skadde får hypotermi, forteller Gelink.

Det vil si at kroppstemperaturen synker til under 35 grader.

– Dette kan skje når man blir våt av svette og blod, og mister store mengder blod, forklarer han.

Improviserer med plast og teip

Akuttmedisinsk utstyr er dyrt og vanskelig å få tak i der nede. For eksempel «chest-seal», en brystforseiling som brukes for å dekke til penetrerende thorax- skader, som er vanlige skader på slagmarken.

– Men slikt utstyr vil de vanligvis ikke ha tilgjengelig når det gjelder, så vi måtte lære dem å improvisere.

– Hva kan de gjøre i stedet?

– Ta et stykke plast og teipe kantene fast til kroppen. Slik unngår man at det kommer inn luft i brysthulen.

Kunne se og høre bombenedslag

Treningen foregikk 5-6 kilometer fra frontlinjen mot IS.

– Daglig kunne vi se og høre amerikanske jagerfly over oss. Fra taket på feltsykehuset kunne vi se og høre bombenedslag.

De så røyksopper stige opp fra IS-okkuperte landsbyer som ble bombet.

– I 2014, da konflikten var på sitt mest intense, ble 15 Peshmerga-soldater drept hver dag av IS. Vi hørte også grusomme historier om sivile som ble utsatt for folkemord, sier Gelink.

Lærer dem å hjelpe seg selv

Han understreker at Peshmerga ikke er en opprørsgruppe.

– Soldatene, som er frivillige, er én til to uker ved fronen, og så én til to uker i vanlig jobb. Peshmerga beskytter kurderne i regionen, der ulike fraksjoner kjemper.

Utdanningsnivået til soldatene varierer mye:

– De kan lite om helse og medisin, men flere som flyktet til Europa etter Saddams folkemord, har siden flyttet tilbake for å slåss mot IS. Jeg snakket norsk, svensk, tysk og engelsk med forskjellige Peshmerga-soldater, forteller Gelink.

Ikke alle egner seg

– Er dette et politisk arbeid for deg?

– Jeg vil hjelpe et folk som trenger hjelp. Den beste formen for helsehjelp er å forebygge. Ved å lære Peshmerga å hjelpe sine egne, kan de redde liv og hindre unødvendig lidelse, også etter at vi dro hjem.

Gelink har erfaring fra Forsvaret, helsevesenet og frivillig arbeid.

– Det gjør meg i stand til å gjøre denne type arbeid, som ikke alle egner seg til. Det er viktig at vi som har evnen til å hjelpe, gjør det. Det er nok av passive observatører i denne og andre konflikter.

Splintskader i hodet

Gelink og de andre på oppdrag bodde på et improvisert feltsykehus noen få kilometer fra frontlinjen. De bodde og jobbet sammen med kurdere hele tiden, og sov på tepper på golvet.

– Sykehuset fungerte som en helseklinikk for alle. Når vi ikke holdt kurs, var vi på klinikken, der soldater og sivile kom med all slags plager, som diffuse smerter, betennelser og vondt i øret. Det kom også en soldat med skader i hodet. Han hadde blitt truffet av granatsplinter. De fleste pasientene vi behandlet var dehydrerte og trengte intravenøs væske og hvile.

Noen av pasientene virket mer alvorlig syk enn de faktisk var:

– En soldat som klaget over brystsmerter, ble slept inn på sykehuset av en medsoldat. Jeg sjekket vitale tegn – blodtrykk, puls, pustefrekvens, hudfarge og hudtemperatur. Dette stemte ikke med et klassisk hjerteinfarkt. Soldaten var sliten etter netter med lite søvn på grunn av skyting fra IS. Han hadde hatt et angstanfall.

Soldatene har psykiske plager

Soldatene var preget av å være langt vekke fra familien og å ha vært ved frontlinjen i to uker. De lokale ambulansearbeiderne var vant til dette:

– De satte seg ned med dem og snakket om psykososiale forhold. Så fikk soldatene hvile seg litt i trygge omgivelser på feltsykehuset. Psykiske sykdommer er vanlig hos dem som er i en konfliktsone. Vi utlendinger kunne ikke gi store støtten på grunn av språkbarrieren, men fikk i hvert fall utelukket alvorlig sykdom.

Lost in translation

Når de underviste, brukte de tolk.

– Tolkene hadde erfaring fra den tiden da det var amerikanske styrker i Irak, etter invasjonen i 2003. De oversatte fra engelsk til den lokale kurdiske dialekten. Jeg måtte i tillegg oversette det jeg ville si fra norsk til engelsk. Da er det masse muligheter for at noe blir «lost in translation».

Feltsykehuset hadde ganske godt med medisiner og utstyr. Men det var lite diagnostisk verktøy og medisinskteknisk utstyr, og ingen lab.

Løssluppen med antibiotika

– Der var medisiner, intravenøs væske, noen bandasjer. Men det er ikke bare å gi utstyr til dem, for kompetanse er den største utfordringen. For eksempel var antibiotikabruken temmelig løssluppen. Litt vondt i halsen og mageknipe var nok for å få en kur, og slike pasienter var innom daglig.

Gelink tror at oppdrag som dette gjør ham til en bedre helsearbeider, både ute og hjemme.

– Kulturell læring er viktig. Vi møter jo mange utlendinger i helsevesenet i Norge også. Å utveksle erfaringer på tvers av landegrensene er uvurderlig. Vi tror ofte vi er best i Norge, men det har jeg fått avkreftet flere ganger.

Er sanitetsmann i heimevernet

Han regner med å få bli ferdig sykepleier i høst, det gjenstår å få godkjent bacheloroppgaven. Like etter Irak-oppdraget begynte han som ambulanselærling. Målet er å ta fagbrevet.

– Jeg ser det som en videreutdanning. Der er mer om traumer og akuttmedisin der enn i sykepleierutdanningen, sier Gelink, som jobbet på akuttmottaket og ambulansetjenesten i Førde i studietiden.

Gelink, som er 26 år, har hatt førstegangstjeneste i luftforsvaret og tjenestegjort i heimevernet i mange år, de siste som sanitetsmann.

– Hva er identiteten din?

– Jeg liker å ha mange baller i luften. Men jeg identifiserer meg som sykepleier, selv om ikke autorisasjonen er på plass ennå. Det fins mange typer sykepleiere, det er mer enn sykehjem og sykehus å jobbe på, sier Gelink.

Følte seg trygg

På oppdraget i Nord-Irak var han ubevæpnet.

– Det har vært stabilt i regionen i mange år. Men det var bare 6 kilometer fra feltsykehuset til IS sin frontlinje, så det er jo en konfliktsone. Vi ble ikke utsatt for angrep, men trusselen var jo der. Det er ikke en reise som egner seg for alle.

Han følte seg minst like trygg om kvelden i Erbil, den største byen i kurdisk område, som han gjør i europeiske storbyer.

– I Kurdistan lever kristne, syrere, arabere og kurdere i harmoni, men de trenger hjelp. Kurdernes situasjon har kommet i skyggen av konflikten i Syria, sier Max-Hendrik Wathne Gelink.

Fakta om den Den islamske stat (IS):

• En militant islamistgruppe som kontrollerer store områder i Irak og Syria.
• Kjemper for å opprette en islamsk stat. Gruppen har tatt over store landområder, stått for brutale menneskerettighetsbrudd, og tiltrukket seg fremmedkrigere fra hele verden.
• Er også kjent som ISIL og ISIS, eller den arabiske varianten DAESH.
• Vokste fram som en reaksjon på at USA og Storbritannia med allierte invaderte Irak i 2003.

Kilde: Globalis

Les også: Forsvarer Syria-sykehuset

Norsk jordmor er WHO-topp i Syria