fbpx Forsvarer Syria-sykehuset Hopp til hovedinnhold

Forsvarer Syria-sykehuset

Bildet viser John Eivind Jensen.
Sykepleier John Eivind Jensen har koordinert mange prosjekter i Midt-Østen. Her er han på grensen mellom Egypt og Gaza i 2009. Foto: NORWAC

Å drive helsearbeid under politisk og militær uro er et etisk dilemma, sier John Eivind Jensen i NORWAC.

Sykepleier John Eivind Jensen har i en årrekke arbeidet i Midt-Østen for NORWAC (Norwegian Aid Committee).

Nå har NORWAC fått kritikk for å støtte et sykehus i Syria der IS-soldater skal være i flertall som pasienter. « Norge betaler for sykehus som behandler IS-krigere», meldte NRK i går.

IS står for Den islamske stat. Også ISIL brukes, som betyr Den islamske staten i Irak og Levanten.

Var forberedt på soldatpasienter

–  Sykehuset gir ifølge NRKs kilder behandling hovedsakelig til sårede ISIL-soldater?

– Det er litt av disputten. Det er riktig at ISIL har brukt sykehuset i Tal Abyad, det var vi forberedt på. Men ingen skal nektes helsehjelp.

Jensen understreker at sykehuset er sivilt og med sivil kontroll.

– Samtidig er vi klar over at sykehuset ligger i et område kontrollert av ISIL.

Han påpeker at det i liten grad har kommet fram at NORWAC primært støtter indremedisinsk avdeling, hjerteovervåkning, nyfødtavdeling og dialyse.

– ISIL har mest brukt kirurgisk avdeling. Den støttes finansielt av andre enn NORWAC, sier han.

 Han forteller at ved å holde sykehuset aktivt, får et par hundre tusen syrere et helsetilbud.

– I tillegg skjer det altså at også soldater vil bruke sykehuset. Det var vi forberedt på. Men skal vi stoppe støtten til sykehuset fordi noen ikke liker at en skadd soldat bruker det? Og dermed fjerne helsetilbudet for dialysepasienter og nyfødte? Det blir for meg helt feil.

Plikt til å hjelpe alle

Jensen minner om helsearbeideres plikter:

– Sykehuset i Tal Abyad er for fastboende og flyktninger i Raqqa-provinsen nord i Syria. IS eller ISIL har overtatt den militære kontrollen i området. De bruker sykehuset hvis noen av deres blir skutt eller skadet. De blir behandlet på lik linje med sivilbefolkningen. Noe annet ville være i strid med Genevekonvensjonen – og helsearbeideres plikt til å hjelpe dem som har behov for det, uansett om du er svart eller hvit, muslim eller katolikk, skeiv eller straight.

Jensen mener det viktigste for NORWAC er å støtte et sykehustilbud til sivilbefolkningen, der alle harlik tilgang:

– Både for å gi dem et godt helsetilbud – og for å avverge større flyktningstrømmer inn i nabolandet Tyrkia.

Var fredelig

Norwac begynte å samarbeide med dette sykehuset for et par år siden da forholdene var fredelige.

Jensen har vært mange ganger i Tyrkia for å koordinere dette arbeidet.

– Det er et etisk dilemma å levere og støtte helsetjenester i et så politisk sensitivt område. Så sant de som har politisk og militær makt ikke blander seg inn i den daglige driften og hvilke pasienter som har tilgang til sykehuset, må vi støtte sivilbefolkningen.

For farlig

NORWAC har ikke egne norske helsearbeidere inne i Syria, det er for farlig. Løsningen har vært å samarbeide med lokale frivillige organisasjoner og helsearbeidere inne i Syria eller i Libanon og Tyrkia.

– Vi har hatt tett dialog med sykehuset. På grunn av stengt grense mellom Syria og Tyrkia får ikke syrerne får lov å reise ut, og vi kan ikke reise inn. På grunn av den sikkerhetsmessige situasjonen er det i dag ikke aktuelt for NORWAC å sende egne medarbeidere inn i Syria. Dette vurderer vi fortløpende.

– Hva skjer nå?

– Utenriksdepartementet (UD) har bedt om en redegjørelse i saken. Jeg jobber nå med å skaffe mest mulig fakta om hva som skjer. Det er stort mediepress i denne saken – men samtidig er det viktige humanitære og etiske spørsmål som berøres. Sånt må håndteres nennsomt.

– Jeg er overbevist om at UD vurderer alle sidene av saken – og gjør en klok avgjørelse om sykehuset fortsatt skal støttes.

Jensen opplyser at NORWAC i 2014 har mottatt 15 millioner kroner til sitt humanitære arbeid inne i Syria.

– 1,2 millioner kroner har gått til sykehuset i Tal Abyad. 

Skal vi stoppe støtten til sykehuset fordi noen ikke liker at en skadd soldat bruker det?

John Eivind Jensen
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.