Sykepleier­utdanning i villmarka

Studentene lager en provisorisk båre som også skal holde pasienten varm.  (Foto: Liv-Karin Edvardsen)

I Narvik får sykepleiestudentene et unikt tilbud der høgskolen, som den eneste i Norge, gir undervisning i emnet Villmarksmedisin.

Det hersker litt forvirring om hva Villmarksmedisin er for noe.

– Noen tror at vi skal ut i naturen og lage medisiner av urter, ler de to tredjeårs-studentene Rikke Lindberg (26) og Rattanamon Aunlum (29).

Det er tredje året på rad at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Narvik (HiN) har Villmarksmedisin som valgfritt emne. 20 «villmarkinger» gjennomførte før jul en intensiv fire ukers utdanning i utdanningen, med engasjerte leger som instruktører.

Nyttig kurs

– Jeg hadde hørt at dette var et veldig spennende kurs, og jeg som ikke kommer fra vinterlandet Norge, trenger å lære hvordan jeg skal forholde meg i norsk natur om ulykken skulle være ute, sier Rattanamon Aunlum som kom flyttende fra Thailand for tre år siden, for å studere til sykepleier i Norge.

De to studentene er begge svært fornøyde med kursopplegget.

– Det var bare 20 plasser på kurset. Vi var heldige som ble plukket ut. Dette er et bra opplegg med god blanding mellom forelesninger og praksis. Instruktørene er flinke, sier de to.

Aunlum ser nytten av ekstra drilling i førstehjelp.

– Vi hadde jo førstehjelpskurs det første studieåret, men jeg følte meg ikke trygg på at jeg behersket dette. Det er på plass nå. Villmarksmedisin-kurset er ikke bare rettet mot sykepleiere, men også mot leger og ambulansepersonell, fastslår hun.

Studentene Rikke Lindberg (tv) og Rattanamon Aunlum er godt fornøyd med kurset.

Først i Europa

De tjue studentene skal en av dagene trene på skredsøking, og på transport av pasient på provisorisk båre.

De to legene Benjamin Lischner og Sverre Håkon Evjú demonstrerer med enkle hjelpemidler i form av tau, sølvtape, ski, liggerunderlag og liknende vanlig turutstyr. Her handler det om å være kreativ, tenke kjapt, og bruke det man har av tilgjengelig utstyr på nye måter. Ambulansefagarbeider Dagfinn Eilertsen er også med på laget som instruktør.

De to legene, som til daglig jobber som fastleger på Legesenteret i Narvik, er initiativtakere til kurset.

– Det er Universitet i Utah i USA som har utviklet kurset, og som er lisensansvarlig. Derfor er all teori på engelsk, likeså den skriftlige delen av eksamen. Vi er de første til å innføre dette konseptet i Europa, forklarer høgskolelektor, sykepleier og emneansvarlig Anne Svelstad Evjú ansatt ved HiN.

Akkurat det å skulle gjennomføre eksamen på engelsk er noe studentene gruer seg litt for.

Villmarksmedisin

– Kurset er tilpasset nordiske forhold, og rettet direkte mot leger, sykepleiere, ambulanse- og annet helsepersonell. Det er et ideelt tilskudd til undervisningen i HiN’s Bachelor i Sykepleie, og et unikt alternativ for frilufts-interesserte studenter. Her gjelder å tenke «ut av boksen», være kreativ, og anvende medisinsk kunnskap i situasjoner der sykehus er utenfor rekkevidde, sier Evjú.

Hun nevner raskt opp noen av de farer Villmarksmedisin-kurset tar for seg.

– Drukningsulykker, høydesyke, rasfare, hypotermi, øyeskader, bittskader, skader forårsaket av lyn. Studentene blir drillet i å tenke systematisk i krisesituasjoner, de lærer å gjennomføre topp-til-tå undersøkelser. Jeg kan like den systematikken i pasientvurderingen, særlig ute i områder hvor det hverken er mobildekning, eller tilgang på utstyr som røntgenapparat eller blodtrykksmåler. Studenter får dessuten øve på det å lede, forteller Evjú.

Instruktørene på Villmarksmedisin-kurset viser hvordan man lager en provisorisk båre som også skal holde pasienten varm. Fra venstre Sverre Håkon Evjú (lege), Anne Svelstad Evjú (emneansvarlig) og Benjamin Lischner (lege).

Får sertifikat

Den praktiske undervisningen foregår ute i det fri og i simulerte situasjoner. Studentene må løse praktiske problemstillinger enten de befinner seg i fjellet på ski, i en fjellvegg, over eller under vann. Kurset legger sterk vekt på skadeforebygging av et bredt spekter av skader. Men også medisinsk prioritering, behandling og transport av skadde ute i naturen.

Kurset gir studiepoeng på lik linje med de andre fagene, og etter bestått eksamen sitter studentene igjen med et internasjonalt anerkjent sertifikat i Advanced Wilderness Life Support.

Tøyer grenser

Ekstremsport brer om seg i popularitet, der stadig flere tøyer grenser i vill og utfordrende natur. Folk flest er også mer aktive i naturen. Og mangler ofte den innsikten folk før i tida hadde, for eksempel til å lese værtegn og se farer i naturen i tide. En innsikt som fulgte av at de levde tett på, og av naturen. Urbaniseringen av mennesker, kombinert med sterke behov for såkalte kick-opplevelser kan by på store utfordringer for helsepersonell i redningsaksjoner.

Initiativtakerne til Villmarksmedisin-utdanningen i Narvik håper flere utdanningsinstitusjoner her til lands vil se nytten av denne spisskompetansen.

Tryggere turer med Villmarksmedisin

Harry Dahle (57) er aktiv kajakkpadler og skigåer. Han er glad for at han valgte en høgskole der han fikk lære «utendørs» akuttmedisin.

– Jeg har heldigvis ikke kommet ut for veldig dramatiske hendelser i disse to årene siden jeg tok kurset i Villmarksmedisin. Men jeg har faktisk hatt bruk for ferdighetene når noen har skadd seg, eller når noen tror de har skadd seg, sier Harry Dahle.

Tromsøværingen var purser i SAS i 30 år. Så hoppet han av fordi han ville noe annet. Valget falt på sykepleierutdanning, og kursen ble satt mot Høgskolen i Narvik.

– Jeg driver aktivt med kajakkpadling. Innimellom er jeg på lange turer blant annet på Grønland. Der skal jeg være turleder neste sommer. Vinterstid går jeg lange skiturer i indre Troms og på Finnmarksvidda. Dette var grunnen til at jeg valgte å ta kurset i Villmarksmedisin, sier Dahle som føler seg privilegert for at han fikk delta på kurset.

Hans kull var det aller første som fikk dette kurstilbudet.

Dahle jobber til daglig i helsetjenesten der han som psykiatrisk sykepleier tar vakter på Kvaløya og de andre øyene utenfor Tromsøbyen.

– Når jeg er på jobb langt ute i fjordene og øyene, er denne akuttmedisinske videreutdanningen nyttig. Alt kan skje, og vi er langt fra sykehuset. Spesielt dette med hypotermi som handler om nedkjøling, er en reell fare. Den første fasen, de første minuttene er så viktige, sier Dahle.

Les også: