41 år med nasjonalt registrert smitte

Får du for eksempel klamydia, blir det ­registrert. På den måten kan helsevesenet overvåke utvikling og utbredelse av smittsomme sykdommer og eventuelt sette inn tiltak for å begrense dem.

Eget register

MSIS, eller meldingssystem for smittsomme sykdommer, ble startet som et prøve­prosjekt i to fylker i 1973 og ble landsomfattende i 1975. Før den tid baserte overvåkningen seg på data som var samlet inn fra primærleger og sykehus til kommunens offentlige lege. Dataene­ ble sendt videre til fylkeslegen, som ­videresendte dem til helsedirektøren og Statistisk sentralbyrå. De ble offentliggjort etter 2–3 år. Ved å innføre et nasjonalt register, ble tilgangen til ­dataene gjort raskere tilgjengelig.

Bedre oversikt

Ved å samle inn data om smitte kan myndighetene beskrive forekomst over tid og etter demografiske forhold, oppklare utbrudd, gi råd til publikum, evaluere smitteverntiltak og finne ut mer om smittsomme sykdommer.
For eksempel har analyser vist at forekomsten av systemisk pneumokokksykdom har gått ned etter at pneumokokk-vaksinene ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Også blant dem som ikke er vaksinert.
Når det gjelder klamydia, viser MSIS-statistikken at forekomsten har økt fra i underkant av 20 000 tilfeller, da sykdommen ble meldings­pliktig i 2005, til nesten 25 000 tilfeller i 2014.

A, B og C

Alle sykdommer som skal meldes til MSIS, er fordelt i ulike grupper: A, B og C. Klamydia­ er meldingspliktig, men plassert i ­gruppe C. Det betyr at det er en sykdom som helsemyndighetene vil holde oppsyn med, men at det ikke er nødvendig med detaljerte opplysninger om hvert enkelt tilfelle. Meldingen inneholder derfor avidentifiserte opplysninger. 

I gruppe B er smitte med gonore, syfilis og hiv. De meldes av laboratoriet til MSIS og uten pasientnavn og fødselsdato. I motsetning til gruppe­ A, der meldingen inneholder full identitet på ­pasienten. I denne gruppen er det i dag 60 ulike sykdommer og tilstander. Eksempler er botulisme­, kikhoste og meslinger.
Til sammen skal 67 ulike smitter meldes. Siden oppstarten av MSIS har noen kommet til og noen blitt tatt bort. Sars er et eksempel på en sykdom som er kommet til.

Rett til innsyn

MSIS er regulert av en egen forskrift med regler for hvordan helseopplysninger skal samles inn og behandles. 
Pasienter skal informeres av lege om at deres sykdom eller tilstand blir meldt til MSIS og hva meldingen inneholder. Pasienter har også rett til å be om innsyn i hva MSIS har registrert om dem.

Varslingsplikt

Meldinger til MSIS sendes skriftlig, nesten alltid av lege. Men for noen av sykdommene eller tilstandene i gruppe A har ­leger, sykepleiere, jordmødre og helsesøstre varslingsplikt til kommunelegen. Det innebærer at de må forvisse seg om at mottaker av varselet har fått det. Er ikke kommunelegen tilgjengelig, varsles smittevernvakta på Folkehelseinstituttet.

Per 3. juni 2016 var det 19 sykdommer eller­ tilstander med varslingsplikt. Eksempler på smitte­tilfeller, enten påviste eller mistenkte, som skal varsles, er botulisme, miltbrann, difteri­ og enterohemoragisk E. coli (EHEC)-infeksjon.

Ble ikke utryddet

Meslinger er en sykdom i gruppe A som helsepersonell har varslingsplikt for. Ifølge MSIS var det 14 tilfeller i Norge i 2015. Verdens helseorganisasjon hadde som mål å utrydde meslinger i Europa-regionen innen 2015, men det målet er altså ikke nådd.
Viruset er svært smittsomt og kan føre til ­dødelige komplikasjoner. Før vaksine mot ­meslinger ble innført fra 1967, døde 5–10 barn i Norge av meslinger hvert år. Sist gang det ble registrert dødsfall som følge av meslinger i Norge, var i 1989.

På nett

Med data fra MSIS kan helsepersonell holde seg oppdatert om utbredelse og forekomst av smittsomme sykdommer. Tidligere ble MSIS-rapporten sendt ut på papir, nå formidles informasjon gjennom Folkehelseinstituttets nettsider og nettstedet msis.no.

Relevant for sykepleiere

Selv om det er leger som melder til MSIS, har sykepleiere nytte av meldesystemet. Sykepleier og seniorrådgiver Astrid Løvlie i avdelingen for smittevernregistre hos Folkehelseinstituttet, peker på at det for ­sykepleiere på blant annet infeksjonsavdelinger er nyttig å kjenne til forekomst og utbredelse av ulike­ smittsomme sykdommer. Det samme gjelder­ hygienesykepleiere, helsesøstre og ansatte­ på klinikker for seksuelt overførbare ­sykdommer og i rusomsorgen.
– Særlig helsesøstre er jo med på å sette i verk tiltak for å begrense smitte, påpeker hun.

Moderniseres

Erfaring fra blant annet utbruddet av Giardia i Bergen i 2004, viser at MSIS ikke er et godt nok verktøy for å varsle utbrudd. Å dyrke prøver tar tid, og de fleste meldingene sendes i dag med postgang. Utviklingsprosjekter er i gang for å effektivisere meldingene.

I en verden med mye reising og migrasjon er det fremdeles viktig å holde oversikt over smitte­stoffer som kan gi alvorlig sykdom. 

Folkehelseinstituttet har en egen døgnåpen­ ­telefontjeneste for helsepersonell som har spørsmål om smitte som ikke kan vente til ­vanlig kontortid:
Smittevernvakta: 21 07 63 48. 
I vanlig kontortid: 21 07 70 00

Kilder: MSIS, Folkehelseinstituttet, A Løvlie, H Blystad, T Bruun: MSIS fyller 40 år, Tidsskrift for Den norske legeforening, 10. desember 2015

REGISTER: IMSIS, meldesystem for smittsomme sykdommer, er ett av ni lovbestemte helseregistre i Norge. MSIS er regulert av Helseregisterloven.

I alt 67 sykdommer eller tilstander er meldingspliktige til MSIS. 60 av dem med full pasientidentitet, 7 avidentifisert. 
Meldinger sendes skriftlig. Men for 19 sykdommer eller tilstander har ­leger, sykepleiere, jordmødre og helsesøstre­ varslingsplikt. Det innebærer at de umiddelbart skal melde fra og forsikre seg om at mottakeren har fått varselet. Meldingen varsles da over telefon.
STATISTIKK: IMSIS-statistikk er et verktøy hvor man kan hente ut data om de ulike meldingspliktige sykdommene i Norge og lage egne tabeller. Data fins på lands- og fylkesnivå, og disse variablene er tilgjengelige: Sykdom, måned­ for ­diagnosetidspunkt, bostedsfylke, ­aldersgruppe, kjønn og om pasienten er smittet i Norge eller utlandet.
Alle Itabellene kan lagres som ­Excel-filer på egen datamaskin for ­videre ­bearbeiding og datagrunnlaget ­oppdateres hver dag.
MSIS Ioppfordrer til at dataene brukes aktivt av presse, i undervisning, utredning og forskning. Se msis.no
OVERVÅKER UTBRUDD: Hen­delser der MSIS har vært viktig for å oppdage, oppklare og håndtere smitten:
1970-tallet: Meningokokk gruppe B ­epidemien
1980-tallet: Hiv/aids-epidemien
1990-tallet: Hepatitt A- og B-utbruddet blant injiserende stoffmisbrukere
2000-tallet: Legionella-utbrudd i ­Rogaland og Østfold