Hastekur hindrer hiv

Stukket deg på en kanyle? Hatt ubeskyttet sex? Begge deler kan medføre fare for hivsmitte. Men det fins behandling som kan hindre smitten.

Den heter posteksponeringsprofylaktisk behandling – kalt PEP. Behandlingen består av ulike hivmedisiner som tas i én måned.

– Dette bør alle sykepleiere vite. Ikke minst de som jobber med ungdom, sier Mona Zimmermann Fishbain.

Hun er psykiatrisk sykepleier og prosjektleder i Sex og samfunn, som holder til i Oslo.

Innen 48 timer

PEP er altså et tiltak for å unngå overføring av hiv – for dem som kan ha vært utsatt for smitte.

– Men de må være raske på labben?

– Ja, behandlingen må starte innen 48 timer innen to døgn etter mulig smittetidspunkt, sier Fishbain.

Etter en måned med medisiner er det oppfølging i 12 uker med tre konsultasjoner.

Alle landets legevakter skal ha tilgjengelig medisin hele døgnet.

– Noen kan oppleve at legevakten henviser dem til fastlegen. Noen får kanskje høre at de må vente med behandling, de må ta blodprøve først. Da kan det være for sent å starte med PEP, sier Fishbain.

Mest for menn som har sex med menn

De som får behandling i Oslo, kan bli fulgt opp enten av fastlege eller hos Sex og samfunn. Hittil i år har Sex og samfunn tatt imot over tredve personer som har fått denne profylaktiske behandlingen.

I 2016 kom det 42. Disse var:

• 34 menn som har sex med menn.
• 4 menn som har sex med kvinner.
• 4 kvinner som har sex med menn.

– Ingen av dem fikk hiv, forteller Fishbain, som ikke har oversikt over hvor mange som får PEP ellers i landet.

Fant det på google

I 2016 ble det diagnostisert 220 nye hivsmittede i Norge. Hos Sex og samfunn i Oslo var det fem unge menn som testet positivt for hiv i fjor:

– Ingen av dem hadde hørt om PEP. Kanskje kunne de unngått smitte hvis de var informert? De som hadde hørt om det, fikk vite det tilfeldig, sier Fishbain.

Hun forteller at hun nettopp hadde en PEP-pasient, en heterofil mann. Hun spurte hvordan han hadde fått vite om PEP:

– Han hadde googlet det, sa han. Så gikk han på legevakten, og nå blir han fulgt opp hos oss.

Sykepleier fikk blodsprut i øyet

– Vi vet at leger eller annet helsepersonell som har stukket seg på en kanyle eller liknende, kan bli veldig redde.

Et eksempel er en sykepleier som fikk blodsprut i øyet fra en hivpositiv pasient.

– Hun fikk PEP, sier Fishbain.

Er redd fastlegen vil se dem som promiskuøse

– Er det dere som vurderer hvem som får denne behandlingen?

– Nei, vurderingen skjer på legevakten. Men de fleste her i Oslo velger å komme til oss for å følges opp. Mange vil ikke fortelle det til fastlegen sin. De skammer seg og er redd for å bli sett som promiskuøse. De synes det er pinlig å si til legen sin at de har hatt en one-night-stand. Vi moraliserer ikke, det viktigste for oss er oppfølgingen. Og vi gir gjerne smitteveiledning, forteller Fishbain.

Hun har hørt flere pasienter si at fastleger har lite kunnskap om seksuell helse generelt.

En slags angrepille

– Er PEP en form for angremedisin?

– Vi bruker ikke det begrepet, men noen gjør det.

– Hvilke sykepleiere angår dette?

– Alle. Alle kan stikke seg på en kanyle. Og også sykepleiere har one-night- stand uten beskyttelse. Kvinner kan dessuten være smitta av mannen sin som har hatt sex på ferie.

Fishbain påpeker at sykepleiere, ikke minst de som jobber med seksuell helse, skal kunne opplyse sine pasienter om at PEP fins.

Sjekker lever og nyrer

Når PEP-pasientene kommer til Mona Zimmermann Fishbain, tar hun blodprøve og sjekker dem for hiv, hepatitt B og C og syfilis.

– Jeg sjekker også lever og nyrer, for hivmedisinen kan gi bivirkninger. Og jeg veileder om prevensjon.

Pasientene har dessuten tilbud om samtale med psykiatrisk sykepleier.

Analsex og sprøytestikk

– Hvordan kan man vite om man er i risiko for hivsmitte?

– Menn som har ubeskyttet sex med menn er utsatt. Ubeskyttet analsex med menn gir risiko for hiv både for den givende og mottakende part.

Å stikke seg på nåler brukt for å injisere stoff, gir også risiko. Det samme med analt eller vaginalt samleie med personer fra steder kjent med høy hivsmitte.

– Som afrikanske land?

– Ja, særlig de sør for Sahara. Hiv er også økende i østlige deler av Europa. I flere asiatiske land, som Thailand, er det flere nordmenn som blir smittet av hiv.

Hivpositive i behandling smitter ikke

Fishbain understreker at har man sex med en hivpositiv person som går på medisiner, er risikoen for smitte tilnærmet null.

Denne behandlingen kalles PrEP (preeksposisjonsprofylakse) og består av de samme medisinene som brukes i PEP.

Går man på såkalt vellykket behandling, vil virusmengden i blodet være så lav at man i praksis ikke er smittsom.

– Noen er veldig redd for å ha blitt smittet etter ubeskyttet sex. Er det risiko for hivsmitte, tilbyr vi en hivtest, sier Fisbain.

Selv om ikke mange tester positivt, er risikoen der fremdeles:

– Andelen nysmittede i Norge er stabil, og man kan leve tilnærmet normalt med sykdommen. Men det er fortsatt mye stigma knyttet til hiv.

Kan hospitere hos Sex og samfunn

Hvert år kommer rundt 150 hospitanter fra hele landet til Sex og samfunn.

– Her kommer helsesøstre, jordmødre og leger, men vi har også sosionomer og lærere. Alle får informasjon om PEP, og vi bidrar dermed til å spre informasjonen ut til kommunene.

Arbeidsplasser for helsepersonell og andre som er i risiko for hivsmitte, bør ha rutinene i orden. 

I Legeforeningens retningslinjer for behandling og oppfølging av hiv står det:

«Det er viktig at bedriftens ledelse, bedriftshelsetjeneste og eventuell smittevernavdeling utarbeider gode rutiner for PEP i samarbeid med nærmeste infeksjonsavdeling.»