Diagnose når minuttene teller

Det er viktig å komme raskt i gang med riktig behandling dersom man skal  begrense omfanget av et hjerneslag.

Om en enkel blodprøve ga sikker diagnose, ville mye vært gjort, men fortsatt har ingen funnet en rask, lett tilgjengelig og sensitiv diagnostisk biomarkør i blodet ved akutt iskemisk hjerneslag.

Nå kan professor Heidi Ormstad ved Høgskolen i Sørøst-Norge og hennes medforskere ved Oslo Universitetssykehus og Universitet i Antwerpen ha kommet nærmere en løsning. 

Varsler betennelsestilstand

Forskerne sammenlignet blodprøver fra 40 friske personer med blodprøver fra 45 pasienter i den akutte fasen av et slikt hjerneslag. Det viste seg at nivåene av tyrosin var signifikant lavere, mens nivåene av fenylalanin var signifikant høyere hos slagpasientene.

Endringen i nivåene av disse to aminosyrene tyder i følge professor Ormstad på en kopling til inflammasjonen i hjernen som følger hjerneslaget.

Et iskemisk hjerneslag innebærer at det har oppstått en blokkering i blodtilførselen i hjernen som følge av en trombe. Dette til forskjell fra en hjerneblødning, der et blodkar har sprukket.

Ormstad forklarer at symptomene på disse to tilstandene kan være ganske like, men at det er viktig å skjelne mellom dem i en akutt situasjon, fordi de krever helt forskjellig behandling.

Håpet er nå at en sikker diagnose skal kunne stilles med en rask blodprøve i sykebilen, slik at man kan komme i gang raskt med riktig behandling.

Tidkrevende i dag

I dag er det tidkrevende å stille en riktig diagnose. Det kan bare gjøres med MR eller CT-skanning.

Dermed tar det tid før riktig behandling kan komme i gang, for velger man feil behandling, kan det forverre tilstanden.

– Diagnose blir stilt raskere og raskere, men det ideelle ville vært om det kunne vært gjort med en rask blodprøve, sier Ormstad.

Et første skritt

Ifølge Ormstad er veien fram mot en blodprøve-basert diagnose fremdeles lang, men hun mener denne studien kan være et første skritt på veien.

– Det er få pasienter med i den studien vi utførte, så vi må ha flere oppfølgingsstudier, fastslår hun.

Da må de også ha med pasienter med hjerneblødning. Hvis de i en større undersøkelse kan fastslå at den påviste endringen i forholdet mellom fenylalanin og tyrosin bare inntreffer i pasientene med iskemisk hjerneslag, vil det være veldig viktig.

– Vi kan være på sporet av noe, men per i dag har vi ikke penger til flere studier, sier hun.

Behovet for midler til mer forskning er en av grunnene til at de nå går ut med det de har funnet.

Behov for flere studier

Professor David Russell ved Oslo Universitetssykehus synes studien er interessant og vel gjennomført, men presiserer at det er altfor tidlig å vite om nivåene av fenylalanin og tyrosin kan hjelpe oss å avgjøre om pasienten har et hjerneinfarkt eller hjerneblødning. Dette er ifølge ham helt avgjørende før behandling kan settes i gang.

– Hovedproblemet med studien er, som forfatterene selv påpeker, at den kun inkluderer pasienter med hjerneinfarkt og friske i en kontrollgruppe, men ingen pasienter med hjerneblødning. Nivåene på disse aminosyrene kan også forandres hvis pasienten har blant annet en infeksjon eller kreft, forklarer han.

Taper to millioner celler per minutt

UIO-professoren forklarer at blodtilførselen til hjernen blir brutt ved et hjerneslag, enten i form av en blodpropp eller ved en sprekk i blodkaret. Områdene i hjernen som får blod fra disse blodårene, vil dermed miste næring og oksygen, og bli varig skadet. Han forteller at rundt 85 prosent av alle hjerneslag er hjerneinfarkt, mens hjerneblødning utgjør om lag 15 prosent.

Hjerneinfarkt kan behandles med blodproppløsende medisiner, trombektomi, der blodproppen fiskes ut og fjernes, eller ved en kombinasjon av de to.

– For at behandlingen skal ha ønsket effekt, er det avgjørende at den starter så kort tid som mulig etter hjerneslaget, senest fire og en halv time, forklarer han og viser til at hjernen taper to millioner celler per minutt, og jo lengre tid som går, jo større blir skadene i hjernen.

Ikke sikre nok

Professor Bent Indredavik ved Institutt for nevromedisin ved NTNU forteller at det finnes et tjuetalls undersøkelser der man har forsøkt å finne biomarkører for hjerneslag. Felles for alle, er at de ikke er sikre nok.

– Hovedproblemet er at undersøkelsene ikke gir absolutt sikkerhet når det gjelder svaret, forklarer han.

Selv om 90 prosent sikkerhet regnes for å være veldig bra, er det ikke tilstrekkelig i dette tilfellet, siden behandlingen mot iskemisk hjerneslag er blodpropp-oppløsende behandling.

– Da må vi være 99 prosent sikre på at det ikke dreier seg om en hjerneblødning, ellers vil vi skade eller ta livet av pasienten, sier NTNU-professoren.

Lang vei å gå

Det Ormstad og hennes team har funnet, synes han er er veldig interessant, men han tror det vil kreve veldig mye mer forskning før man kan ta det i klinisk bruk. Han ser ikke bort fra at dette kan føre fram til noe som kan brukes på sikt.

– Det gir i alle fall støtte for videre forskning, sier han.

Likevel mener han det vil være å føre folk bak lyset å tro at en blodprøve for å påvise iskemisk hjerneslag er like rundt hjørnet.

Nevro-medisineren forteller at noe av problemet ligger i blodbanene i hjernen. Det er en del stoffer som ikke går over i blodbanen, og det er derfor ikke mulig å påvise dem i form av en blodprøve. Noen har prøvd å påvise dem i spinalvæsken i stedet. Der er det mulig å påvise flere stoffer, men det er igjen en tungvint metode og ikke spesielt anvendelig i en sykebil ved et hjerneslag.